Teknisk sjef Ole Viggo Svendsen fra Elretur AS orienterte om hvor langt det norske avfallssystemet er kommet og om mulighetene for nordisk samarbeid. Foto: Erik Andersen.

Elretur AS ønsker samme ordning for nordisk skrot

Det arbeides for å få større samhørighet mellom returordningene i de nordiske landene.

Innsamlingen av EE-avfall fra verksteder og det sterkt økende volumet i fremtiden var temaet teknisk sjef Ole Viggo Svendsen fra Elretur AS hadde i sitt innlegg på Service 2006 i Göteborg i mai. Det var andre gang dette nordiske serviceseminaret ble holdt, og møtet samlet ledere fra verksteder, leverandører og kjeder fra de nordiske landene.

 

Hovedhensikten med innlegget var å rette fokus på verkstedenes logistikk når det gjelder innsamlingssystemet for elektrisk og elektronisk avfall. Som kjent har ikke verkstedene noen stor andel av det totale innsamlingsvolumet, men Elretur tilbyr likevel vederlagsfri henting av EE-avfall fra verkstedene, fordi de har god kontakt med sluttbrukerne. Alle produkter som blir kassert fordi de ikke blir reparert skal inngå i samme innsamlingsordning som det forbrukerne leverer hos handlerne.

 

 

 

70.000 tonn

Det årlige innsamlede EE-avfallet i Norge er ca 70.000 tonn.

 

– Verkstedene har omtrent to prosent av dette volumet. Det er de store handlerne og kjedebutikkene som bringer inn mesteparten av volumet. Verkstedene utfyller den totale rollefordelingen i retursystemet, sier Svendsen.

 

Det er store forskjeller på avfallsordningen i de nordiske landene. Lovgivningen har fram til nå vært ulik. Det er også forskjell på hvordan bransjen og myndighetene legger opp tilbudet for å få avfallet inn i system. I det norske systemet er logistikken best mulig tilrettelagt for både handlere og verksteder. Svendsen mener at tilbudene til verkstedene ikke er like gode i Sverige og Danmark, og mener at aktørene i våre naboland bør se mulighetene og fordelene som inkluderer dette for bransjen som helhet.

 

– Er det på dette grunnlaget behov for utvidet samarbeid mellom landene på dette området?

 

– Ja, absolutt. Jeg ser det som viktig at det blir utvekslet erfaringer mellom landene. Leverandørene er de samme fra land til land. De har som regel et felles nordisk hovedkontor, og det bør være likt tilbud fra landene på hvordan retursystemene skal virke.

 

 

 

Sikkerhet

I innlegget på Service 2006 la Svendsen stor vekt på sikkerheten ved håndteringen av avfallet.

 

– Sikkerheten for at avfallet blir behandlet på en forsvarlig måte må innebære at ingen tar med seg produktene fra oppsamlingsstedene som ikke har noe med systemet å gjøre. Dette er blant annet viktig for innhold på kasserte datamaskiner, som ikke bør komme tredjepersoner for øyet. Derfor må det som kommer inn til handlerne på mottagerstedene sikres, sier Svendsen.

 

Han legger vekt på at det er stor mangel på sikkerhet og at det mange steder også er tendens til forsøpling. Derfor mener han at mest mulig av det innsamlede avfallet bør være i låste konteinere før de blir hentet for destruering og videre bearbeiding.

 

 

 

86 prosent gjenvinnes

Gjenvinningsgraden av avfall i Norge ligger i dag på 86 prosent totalt. 75 prosent går til materialgjenvinning, mens de resterende 11 prosentene går til energiutnyttelse. Svendsen karakteriserer dette som bra i forhold til kravene fra norske myndigheter, men Elretur vil fortsatt arbeide for å øke gjenvinningsgraden. Fremtidens produkter vil forhåpentligvis inneholde mindre miljøfarlige stoffer, noe som vil gi muligheter for økt gjenvinning og bedre priser for såkalte sekundære råvarer i gjenvinningsmarkedet.

 

– Hva betyr kommunenes rolle?

 

– Kommunene i Norge har plikt til å ta i mot kasserte EE-produkter fra forbrukere på lik linje med forhandlerne, og levere avfallet videre til godkjente returselskaper. Kommunene har naturlig nok sett på mottak og sortering av EE-avfall som en viktig tjeneste, - ikke bare i forhold til sin mottaksplikt, men også som en leverandør av sortert avfall til bransjens returordning. Det er viktig for bransjen å ha et konstruktivt samarbeidet med kommunene for å sikre en mest mulig kostnadseffektiv logistikk i første ledd av returordningen. I de andre nordiske landene, spesielt i Danmark, har kommunene vært aktive med å posisjonere seg som en tjenesteyter for bransjen. Utveksling av nordisk erfaring på dette området ville vært interessant.

 

Forholdt mellom leverandører og handlere er selvsagt meget viktig også når det gjelder retur av kasserte EE-produkter. De har god kommunikasjon om alle sider av distribusjonen og arbeider også sammen logistikkmessig. Det samme vil gjelde for returordningen. Når de involveres i retursystemet blir de bevisst på systemet og produsentansvaret rundt returen av elektrisk og elektronisk avfall. Dermed er de et ledd i returprosessen og i de regler og lover myndighetene har gitt, sier Svendsen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mer enn hundre bransjeledere fra Norden deltok på Service 2006 i Göteborg.
Til toppen