ENERGIGUIDEN KAN BLI UTVIDET

– Energiguiden for TV-apparater og bokser er nå etablert i de skandinaviske landene. Blir dette prosjektet populært kan vi tenke oss å utvide det med andre produktgrupper.

Det sier Anders Appelqvist, administrerende direktør i den svenske bransjeorganisasjonenElektronikbranschen. Hans organisasjon er idegiver til prosjektet, som nå er blitt felles skandinavisk.

– Den største utfordringen vår hittil har vært å få frem alle opplysninger vi trenger i tabellene fra produsentene. Men erfaringen så langt har vist at bransjefolk og ikke minst journalister har stor interesse for denne oversikten. Forbrukerne ser imidlertid ut til så langt å være i tvil om hvor man skal finne opplysningene, sier Appelqvist.

Han legger til at dette trolig vil bli lettere i fremtiden etter hvert som bransjeorganisasjonens nettsider blir mer allment kjent.

Kjøl og frys

Etter Appelqvists mening har hovedfokus på energiforbruk hittil vært på kjøle- og fryseprodukter.

– Det ser ut til at folk flest tenker mye mindre på energiforbruk i TV-apparater enn i kjøleskap. Hvitevarene har i lang tid hatt påbudt energimerking, og det har mange lært seg. Slik merking er ennå ikke påbudt for lyd- og bildeprodukter i Norge. I Sverige er dette vært lovfestet siden 1. september 2007, sier Appelqvist.

Spørsmålet om utviklingen av guiden kom opp på det nordiske bransjemøtet i midten av mai. Her redegjorde Appelqvist for at det kommer krav om dette i hele EU-området. EU har utviklet et eget direktiv kalt RAM. Meningen er at direktivet etter hvert skal gjelde for alle produktgrupper innen forbrukerelektronikk. Et av kravene i direktivet er at intet produkt som står i stand by-funksjon skal bruke mer enn en watt. Dette trår i kraft fra 7. januar 2010. Derimot blir det en del forsinkelse for regelverket i forbindelse med det øvrige energiforbruket, for eksempel maksimalnivået. Det blir også utarbeidet en felles energimerking for lyd- og bildeprodukter. Den blir trolig ikke klar før etter neste sommer.

Seertid fire timer

I tabellene som nå ligger på de skandinaviske bransjeorganisasjonenes nettsider, ergjennomsnittlig seertid satt til 2,5 timer.

– Dette er basert på den gjennomsnittlige seertiden vi har målt til nå. På EU-nivå viser det seg imidlertid at man ønsker å sette gjennomsnittlig seertid opp til fire timer per døgn. Dette er basert på den praktiske tiden man ser på TV og i tillegg den tiden TV-apparatet er slått på og brukes til noe annet, for eksempel spill og internett, sier Appelqvist.

Han opplyser at når dette er vedtatt i EU vil det skandinaviske tabelloppsettet bli endret. Det vil da påvirke apparatenes totale effektforbruk per år.

Venteliste på nye produkter

Den skandinaviske guiden inneholder så langt TV-apparater og TV-bokser, men Appelqvist kan fortelle at det vil komme mange flere produkter inne etter hvert.

– Det er lang venteliste. I første omgang er det snakk om datamaskiner og etter hvert øvrige lyd- og bildeprodukter som er tilkoplet lysnett. Jeg nevner også produkter som projektorer og spillkonsoller. Dette vil vi innføre i den skandinaviske statistikkenfortløpende når det kommer fra EU, sier Appelqvist.

Powered by Labrador CMS