FJERNSTYRER HVITEVARENE med iPod eller iPhone

Administrerende direktør Kristian Hansen ved Gorenje Skandinavia AS viser entusiastisk frem IFAs kanskje klareste eksempel på at hvite- og brunevarer smelter sammen.

– Det geniale med denne løsningen er at kunden kjenner plattformen og grensesnittet. På vårt nettsted igorenje.com laster hun eller han ned programvaren til iPoden eller iPhonen, så er det bare å sette i gang så fremt man har en modell fra Gorenje med innebygd trådløst nettverk eller blåtannteknologi. Foreløpig er det vaskmaskinen og komfyren som kan fjernstyres, og hvis man har ett av våre kjøleskap med basestasjon og høyttalere, har iPoden sin faste plass på kjøkkenet, sier Hansen.

Han demonstrerer hvordan han via det trådløse nettverket på Gorensjes IFA-stand får tilgang til oppskrifter, og via iPoden som han holder i hånden kan starte komfyren som står noen meter unna.

– En fin funksjon er at iPoden kan gi beskjed når vaskemaskinen er ferdig, slik at man slipper å løpe ned i kjelleren for å sjekke. Teknologien vi bruker er rimelig tilgjengelig, og en iPod får du kjøpt for langt mindre enn 1.000 kroner, sier Hansen.

Kjent plattform

– Hvordan er markedet for et iPod-kjøleskap?

– Hehe. Det er nok begrenset i første omgang. Det som er spennende er at man nå kan integrere en plattform de fleste kjenner i kjøleskap, komfyr og vaskemaskin.

– Hvor mange av deres produkter vil få denne teknologien?

– På kort sikt er det noen få. På lengre sikt er jeg sikker på at alle våre hvitevarer på en eller annen måte kommer til å kommunisere med hverandre; via iPod, internett eller en annen plattform, sier Hansen.

iPod-kjøleskapet er først ute, og kommer i butikkene før jul.

– Dette blir helt sikkert årets julegave, sier Hansen.

Gorenje viste også flere fremtidsprodukter på IFA. Mest i øynefallende er komfyren, oppvaskmaskinen og kjøleskapet som står plassert midt på gulvet, samt en sammenleggbar steketopp som henger på veggen.

– Kjøkkenet var på 60-tallet et lukket rom, siden ble det en del av stuen. Langsomt integreres kjøkken og stue, dermed endrer hvitevarene seg til å bli frittstående elementer som kan plasseres uavhengig av rommet. De blir et møbel man kan bevege seg rundt, sier Hansen.

Når det gjelder produkter som allerede er på tur ut i butikkene, mener Gorenje trenden beveger seg fra rustfritt stål til sort eller hvitt.

Sort og hvitt

– Det ser vi i alle kategorier, både i høyere og lave prisklasser.

Gorenje legger vekt på design, og Hansen mener dette ikke bør koste mer penger.

– Produksjonsmessig koster det ikke mye ekstra å gjøre ting pent. Dessuten kan man trekke elementer fra hvitevarene til kjøkkeninnredningen, for eksempel tilbyr vi håndtakene våre til kjøkkenskap, sier Hansen.

Han legger vekt på at Gorenje er en av de største produsentene av komfyrer og ovner i Europa.

– Vi kommer med en av markedets største ovner, med en spesiell utforming av ovnsrommet som gir det beste stekeresultatet i bransjen. Vi arbeider med å gjøre betjeningen så enkel som mulig, og har utviklet et panel der man trykker direkte på den funksjonen man ønsker – uten å måtte gå inn i et menysystem først.

Designorientert

– Gorenje er et slovensk selskap. Hvordan passer dette inn i Skandinavia?

– Perfekt! Konsumentene i Norden er mer designorientert enn snitt-europeeren. Slovenia ligner et gammelt Vest-Europeisk land, de er medlem av Nato og EU og har innført euro. Gorenje Skandinavia er et heleid datterselskap, og fra vårt hovedkontor driver vi de åtte landene i Norden og Baltikum. Dette gjør oss i stand til å være mer dynamiske i prissettingen.

– Hvordan er kvaliteten på deres produkter i konkurransen med de tyske?

– Som ansatt i Gorenje kan jeg bare si at kvaliteten er like god, men spørsmålet bør stilles handlerne. De tror jeg vil svare at kvaliteten er minst like god.

– Hvordan opplever du interessen for hvitevarebransjen her på IFA?

– Inntil 2003 hadde vi Domotechnica, dit kom det mange fra Norden. Det er ikke like mange her på IFA, men det kan ha sammenheng med at kjedene blir sterkere og at de enkelte handlerne dermed ikke deltar i like stor grad på messer.

Fagbladet Elektronikkbransjen nr.7/2008