Nordmenn handler 300.000 tonn elektroniske og elektriske produkter hvert år. Papp og plast som beskytter disse produktene utgjør 40.000 tonn. Foto: Morten Rakke

FLERE TAR ANSVAR FOR EMBALLASJE

Emballasje fra EE-produkter utgjør årlig over 40.000 tonn. – Vi har et kollektivt ansvar for å rydde opp etter oss.

Det sier administrerende direktør i stiftelsen Elektronikkbransjen, Jan A. Røsholm.

Enten du kjøper en ny mobiltelefon eller en TV er varen pakket godt inn for å unngå skade. Og nordmenn handler mye elektroniske og elektriske produkter, faktisk så mye som 300.000 tonn hvert år. Papp og plast som beskytter disse produktene utgjør årlig 40.000 tonn.

Emballasjen rundt EE-produkter, sammen med leketøy, er spesielt utsatt for påstander fra forbrukere om overemballering

– Vår bransje har som alle andre et kollektivt ansvar for å rydde opp etter oss. Vi har som intensjon å samle inn tilsvarende mengde EE-avfall som vi tilfører markedet, og det samme gjelder emballasje, sier Røsholm.

Flere tar ansvar

Innsamling av emballasje skjer gjennom flere returselskap. Stiftelsen Elektronikkbransjen er inne på eiersiden i et av dem, Elretur, sammen med IKT-Norge og Abelia. Elretur regner ut hvor mye emballasje bedriftene importerer. Ut fra dette vet man hva hver bedrift skal betale i vederlag til Grønt Punkt Norge.

Netthandelsaktøren Komplett Group har tegnet en avtale for emballasje, og Komplett.no er den største av selskapets ti nettbutikker.

– Vi har et sterkt fokus på å drive vår virksomhet på en miljøvennlig måte. Emballasje er ett av flere miljøaspekter hos oss, og vi jobber aktivt for å redusere vår belastning på miljøet, sier logistikksjef i Komplett Group, Steffen-André Welfler.

Han sender gjerne en oppfordring til andre aktører om å bli medlem hos Grønt Punkt.

– Vi oppfordrer selvfølgelig alle i bransjen til å ta ansvar for egen miljøbelastning, sier Welfler.

Vil ha med hele bransjen

Administrerende direktør i Grønt Punkt Norge, Jaana Røine, ser også gjerne at flere blir med på emballasjedugnaden.

– Når vi ser den store mengden EE-emballasjeavfall i kombinasjon med en for lav andel av virksomheter som tar miljøansvar for dette, er det en klar motivasjon for oss i vårt arbeid. I tillegg er emballasjen rundt EE-produkter, sammen med leketøy, spesielt utsatt for påstander fra forbrukere om overemballering. Da er det ekstra viktig å ha gode returordninger for emballasjeavfallet, for å kunne vise at miljøansvaret for dette er ivaretatt, sier Røine.

HVEM ER ANSVARLIG?

I 1995 vedtok Stortinget at næringslivet selv skal organisere returordninger for gjenvinning av brukt emballasje. Grønt Punkt er næringslivets redskap for å sikre finansieringen av returordningene for emballasje. Alle som produserer eller selger produkter med emballasje kan være medlem i Grønt Punkt og på den måten være med å ta sin del av miljøansvaret. Grønt Punkt-medlemmer betaler for at det som kildesorteres også gjenvinnes. Emballasje som kildesorteres, hvor importør eller produsent ikke har betalt vederlag til Grønt Punkt, belaster returordningene med kostnader som Grønt Punkt-medlemmer betaler. De som ikke betaler vederlag er derfor gratispassasjerer. Grønt Punkt er et non-profit-selskap.

GJENVINNING

Emballasje rundt elekriske og elektroniske produkter utgjør årlig om lag 40.000 tonn. Når emballasjen samles inn og gjenvinnes bidrar dette til en årlig reduksjon i utslipp av CO2 på rundt 365.000 tonn i året.

SAMARBEIDET

Medlemmer i en EE-returordning som ønsker det melder seg inn i Grønt Punkt og signerer en tilleggsavtale. Denne gir EE-selskapene fullmakt til å rapportere emballasjebruken deres til Grønt Punkt. Emballasjebruken beregnes fra medlemmets importertstatistikk over EE-varer og emballasjefaktorer per tolltariffkode. Vederlaget beregnes fra denne emballasjebruken, og Grønt Punkt fakturerer medlemmet direkte.

– Emballasje er ett av flere miljøaspekter hos oss, sier logistikksjef i Komplett Group, Steffen-André Welfler. Foto: Morten Rakke
– Vi har som intensjon å samle inn tilsvarende mengde EE-avfall som vi tilfører markedet, det samme gjelder emballasje, sier administrerende direktør Jan A. Røsholm i Stiftelsen Elektronikkbransjen. Foto: Stian Sønsteng
– Emballasjen rundt EE-produkter, sammen med leketøy, er spesielt utsatt for påstander fra forbrukere om overemballering, sier ddministrerende direktør i Grønt Punkt Norge, Jaana Røine. Foto: Nicolas Tourrenc
Til toppen