Fortsetter arbeidet mot norsk særforbud

Administrerende direktør Synnøve Bjørke i Stiftelsen Elektronikkbransjen forsikrer at bransjeorganisasjonen fortsetter arbeidet for å sikre at det ikke blir noen særforbud for Norge mot visse miljøgifter som blant annet finnes i forbrukerelektronikk.

Forslaget fra Statens forurensingstilsyn (SFT) som har vært ute på høring, berører elektronikkbransjen og andre bransjer som foto, data/IKT, installasjon, elektro og leketøy. Etter høringsfristen 1. september har Stiftelsen Elektronikkbransjen sammen med blant andre IKT Norge vært mye omtalt i media.

– Tror du virkelig at det er fare for at mange av produktene i bransjen må fjernes fra butikkhyllene 1. januar?

Tar ingenting for gitt

– Vel, vi tar ingenting for gitt. Miljøvernministeren svarte på samme spørsmål i Aftenposten at man selvfølgelig ikke kom til å oppleve tomme hyller. Vi ønsker å sikre at der ikke blir noe særforbud i Norge. Dersom det blir forbud mot bare et par av disse stoffene, er vi i samme situasjon som tidligere - men for en begrenset produktmengde. Dette er i tilfelle også uholdbart, og den risikoen tar vi ikke. Vi gir oss ikke før vi har fått forsikring om at norske myndigheter er til å stole på. Denne høringen har allerede skapt nok uro som det er, sier Bjørke.

Stiftelsen Elektronikkbransjen støtter at det stilles strenge krav til miljøgifter i alle typer produkter.

– Når det er sagt er det viktig å understreke at det må enes om slike krav på et internasjonalt nivå. Elektronikk produseres i hovedsak i Østen for et europeisk marked, der Norge utgjør en svært liten andel. Vi må minne om at det ikke bor flere mennesker i Norge enn i Hamburg, sier Bjørke.

Hun mener at et forbud bryter prinsippet i EØS-samarbeidet om fri flyt av varer.

Bransjen vil lide

– Elektronikkbransjen i Norge vil lide uforholdsmessig mye dersom vi ikke går i takt med regleverket som gjelder EU. Vi ser også faren for et sort marked dersom de normale kanalene ikke fungerer. Ingen kan stoppe nordmenn fra å handle forbrukerelektronikk i utlandet, mener Bjørke.

Hun understreker at bransjen i Norge er miljøvennlig, og at miljøvernministeren vil oppnå størst effekt ved å påvirke sine kanaler i EU.

– En samlet bransje kan utrette svært mye mer enn lille Norge alene. Eksempelvis har hvitevareleverandørene i EU gått sammen om å redusere enegiforbruket i hvitvarer, ti milliarder euro er brukt på dette miljøtiltaket, sier Bjørke og understreker at Norge samler inn over 14 kilo EE-avfall per innbygger – 10 kilo mer enn kravet i EU-landene.

Støtte fra ESA

Bjørke mener bransjeorganisasjonen har fått støtte fra ESA, som er EØS-samarbeidets overvåkingsorgan.

– ESA kritiserer i sterke ordlag SFTs høringsforslag. ESA mener at SFT ikke har gjort en grundig nok konsekvensanalyse. Dersom SFT ikke lytter til ESA kan saken havne i EU-domstolen, sier Bjørke.

Hun påpeker at bransjen stadig forsøker å finne alternative og renere stoffer – der det er teknisk mulig.

– Dette skjer i et samarbeid mellom myndigheter og bransjen på et internasjonalt nivå, slik at utfasing av ulike stoffer kan gjennomføres effektivt i hele industrien. En overgangsfase til nye stoffer i produkter tar fra 18 måneder til tre år, sier Bjørke.