FRIST KUNDEN med godlukt og mat i butikken

Det sier Petter Sjöström, som det siste året har vært ansatt som kokk i BSH. Vi møter ham på hovedkontoret til BSH Husholdningsapparater på Helsfyr i Oslo, der han et par dager driver opplæring av butikkansatte. Sjöström arbeider med utdanning og matlagingskurs, og er også ute hos handlerne.

– Jeg er basert i Stockholm, og i tillegg til utdanning bruker jeg mye tid på å teste produktene våre. Når Bosch og Siemens kommer med nye modeller, finner jeg ut av funksjoner og gir tilbakemeldinger til selgerne ut fra mitt perspektiv som kokk; hva jeg synes de bør legge vekt på, sier Sjöström.

Han arbeider med Bosch og Siemens i Norge, Sverige, Danmark og Baltikum.

– Jeg driver utdanning både av våre egne selgere men også butikkselgerne, der de blir kjent med produktene gjennom å bruke dem. Dette er etter mitt syn den beste måten å lære produktene på.

– Hvor dyktig er bransjen til å bruke demonstrasjoner og mat i salgsøyemed?

– Ganske dårlige. Det handler nok om bekvemlighet og at man har for mye annet å gjøre i butikken, men også om utrygghet. Har man selv lært produktene gjennom å bruke dem, prøve og smake, er det lettere å formidle dette videre, sier Sjöström som tidligere blant annet vært kjøkkensjef på Moderna museet i Stockholm.

Tester produktene

Han bruker selv mye tid på å teste produktene for å finne ut hva de er gode og mindre gode til.

– Hvordan kan en butikkselger demonstrere matlaging i sin butikk?

– Det er så enkelt som å bake boller eller lage sin egen lunsj. Da kjenner kundene lukten av mat, og man må gjerne tilby smaksprøver. Da stopper kunden opp, og man får en trivelig ramme rundt salgsarbeidet.

– Er det mange som gjør dette?

– I kjøkkenbransjen er det nok noen.

– Hva med elektrofaghandelen?

– Det finnes nok noen, men da skjer det på spesielle dager i spesielle anledninger. Å gjør det en vanlig hverdag eller helg vil gi ganske mye. Når man kjenner lukten av boller oppnår man kanskje en større vilje til å handle. I hvitevarebransjen er man kanskje for opptatt av effekt og watt, og ikke så mye hva man faktisk kan bruke produktene til. Men dette koster selvsagt penger, og da bør man sette av noen kroner og tid til å gjøre det.

Sjöström er utdannet kokk. Hvordan er det da å arbeide hos en leverandør som BSH, der det naturlig nok er mye fokus på produktene? Sjöström ler.

– Det er en kamp. Jeg forsøker å løfte matbiten i selskapet. Samtidig finnes det en stor vilje til å ta til seg kunnskapen jeg formidler, på alle nivåer. Det handler om at man får bedre produktkunnskap, men også om å formidle hvor enkelt det kan være å lage god mat.

– Skiller Norge seg fra de øvrige landene du arbeider med, når det gjelder å lage mat eller ta til seg ny teknologi?

Forskjeller på Norge og Sverige

– Matmessig er man kanskje mer tradisjonell i Norge. I Sverige er man flinkere til å suge til seg nye idéer og måter nye råvarer kan brukes på, mens man i Norge er i forkant når det gjelder å ta i bruk ny teknologi. I Sverige vil man gjerne at en annen skal prøve ut teknologien før man selv slår til.

– Når det gjelder de nye produktene BSH lanserer i vår, hva synes du er viktigst?

– Når vi snakker Bosch er kombidamp-ovnen en fantastisk nyhet, som Siemens lanserte allerede i fjor. Dette er en videreutvikling av den tradisjonelle dampovnen. Man går opp to-tre tusen i pris, men utvider bruksområdet betraktelig. Man kombinerer damp og varmluft slik at man kan steke fugl, kjøtt eller bake brød – der man får en stekeoverflate samtidig som man beholder saftigheten i maten. For meg er dette et produkt som snarere trengs av hjemmekokken enn de profesjonelle, fordi den er så enkel å bruke. Maten blir saftig og god, man beholder næringsinnhold og får en utrolig fin farge og konsistens. Teknologien er ikke ny, den har vært brukt i det profesjonelle kjøkkenet i snart 15 år og jeg har gått og ventet på at den skulle komme i forbrukermarkedet, sier Sjöström.

Han er ikke i tvil om at kundene bør kjøpe en kombimodell med varmluft hvis de først vurderer å kjøpe seg en dampovn. Bosch-modellen han demonstrerer, HBC35D753, koster 18.600 kroner.

– Det er penger, og kanskje ikke noe man kjøper på impuls en ettermiddag. Men er man i ferd med å pusse opp kjøkkenet eller bytte ut hvitevarene, er den absolutt verdt pengene. Man kommer til å spise betraktelig sunnere mat, og det er ingenting som brenner seg fast eller koker over.

Sjöström mener man i tillegg bør ha en kompaktovn med mikrofunksjon. Da snakker man om en totalpris på rundt 35.000 kroner.

– En vanlig kombinasjon er en tradisjonell stekeovn og en mikrobølgeovn. Da sparer man kanskje 10.000 kroner, men jeg opplever en tradisjonell mikrobølgeovn som dyrere når man ser på bruksområdet som bare er å tine mat eller poppe popkorn, sier Sjöström.

Stekesensor

Han fremhever også de nye induksjonstoppen til Bosch og Siemens. Sistnevnte har et betjeningssystem der man lar fingeren trinnløst gli opp og ned på panelet.

– Bosch har tatt dette et steg videre der man med ett enkelt trykk velger ønsket styrke. På visse modeller har man i tillegg en stekesensor som holder samme nivå i stekepannen – noe som sikrer et jevnt resultat. Man ødelegger ingen stekepanner, brenner ikke smør eller maten, og man får ikke i seg giftige stoffer. Stekesensoren har fire nivåer, men man har også ni stekeprogram.

– Førstevalget er snitsel?

– Det er riktig. Stekeprogram nummer en bekrefter at vi er et tysk selskap, ler Sjöström.

Han stiller gjerne opp hvis forhandlere av Bosch og Siemens vil bruke ham i opplæring eller butikkaktiviteter.

– Det er bare å ta kontakt med BSH, så får vi nok til det.

– Kjenner du til om andre hvitevareleverandørene har en egen kokk ansatt her i Skandinavia?

– Etter det jeg vet er jeg den eneste.

– Så det er snakk om en liten fagforening?

– Hehe, ja det er nok det. Jeg står alene med BSH-flagget til topps!