Fristen går ut ved nyttår så det er tid for OTP

Tjenestepensjon står på dagsorden for mange bedrifter i 2006. Fristen for å tegne obligatorisk tjenestepensjon (OTP) går ut 31. desember.

Ved årsskiftet vil 500.000 nye arbeidstakere være med i en pensjonsordning på jobben. Samtidig har Regjeringen fremmet forslag til omfattende endringer i folketrygden. Hva betyr alt dette for bedriften og de ansatte, og hva bør bedrifter som ennå ikke har inngått OTP-avtale tenke på? Hva er obligatorisk tjenestepensjon?

Som en del av pensjonsreformen har Stortinget vedtatt at alle arbeidstakere skal omfattes av en tjenestepensjonsordning i tillegg til folketrygden. Lov om obligatorisk tjenestepensjon med tilhørende forskrifter setter minstekrav til slike ordninger:

* Det skal spares minst 2 prosent av lønn mellom 1 og 12 G (1 G=62 892 kroner).

* Ordningen skal omfatte såkalt innskuddsfritak ved uførhet. Det er en forsikring som sikrer at sparingen til alderspensjon fortsetter selv om den ansatte skulle bli ufør. Det er ikke krav om at ordningen skal gi pensjonsutbetalinger ved uførhet.

* I tillegg til sparing og innskuddsfritak, s kal bedriften også dekke kostnadene knyttet til administrasjon av ordningen og forvaltning av midlene som spares opp i ordningen. Dette ble klart da endelige forskrifter til OTP-loven trådte i kraft 1. juli 2006.

Bedriftene har frist ut 2006 til å få pensjonsordningen på plass, men det skal uansett betales for sparing fra 1. juli 2006.

Mange små gjenstår

En undersøkelse analysebyrået Perduco har gjort for Storebrand viser at cirka 18 prosent av bedriftene i begynnelsen av oktober ennå ikke hadde inngått avtale om tjenestepensjon for sine ansatte. I begynnelsen av året var det over 50 prosent av bedriftene som ikke hadde pensjonsordning. Det er i hovedsak de minste bedriftene, med mindre enn fem ansatte som nå gjenstår. Mer enn 40 prosent av disse har ennå ikke fått pensjonsordningen på plass.

En rekke undersøkelser viser at bedriftsledere oppfatter pensjon som vanskelig og komplisert. Det kan også være en årsak til at mange har utsatt beslutningen om OTP-avtale til tett opp under fristen.

Ingen grunn til å vente

Mange bedrifter har ventet på endelige regler om hvorvidt bedriften eller de ansatte skal dekke forvaltningskostnadene. Andre har ventet på muligheten til å kunne benytte seg av gunstige bransjeavtaler. Nå er det ingen grunn til å vente lenger. Regelverket er på plass, og de store bransjeorganisasjonene har inngått gunstige avtaler for sine medlemmer.

Selv om fristen for å tegne OTP går ut 31. desember, skal pensjonsavtalene gjelde fra 1. juli i år. Man må betale innskudd fra 1. juli, og oppnår ikke annet ved å vente enn å opparbeide seg gjeld.

Tall fra Perducos bedriftsundersøkelse for tredje kvartal 2006 viser at fire av fem bedrifter som har tilknytning til en bransjeorganisasjon ønsker å benytte seg av bransjeavtalen når OTP-avtale skal inngås. Organisasjonene har i kraft av sin størrelse forhandlet frem svært gode avtaler, som gjør det enklere for den enkelte bedrift å få pensjonsordningen på plass. Elektronikkbransjen har valgt Storebrand som leverandør av tjenestepensjonsordninger til sine medlemmer.

Hva teller?

Ved valg av leverandør av obligatorisk tjenestepensjon legger bedriftsledere mest vekt på at det skal være minst mulig administrasjon etter etablering (79 prosent). Deretter ønsker de ordningen skal være enkel å etablere (67 prosent), koste minst mulig (62 prosent) og at man har en forbindelse til leverandøren (31 prosent).

Tallene er hentet fra Perducos bedriftsundersøkelse fra første kvartal 2006, hvor over 2.000 bedriftsledere ble spurt om sitt syn på OTP og tjenestepensjon. Som vi ser legger de størst vekt på enkel administrasjon og enkel etablering. Kostnader for bedriften er også viktig, mens bare 31 mente at det å allerede ha en forbindelse til leverandøren er viktig.

Bedriftsledere som skal kjøpe OTP får mange tilbud, og det kan ofte være vanskelig å skille de ulike kostnadselementene fra hverandre. Bedriften bør fokusere på fire kostnadselementer:

* Sparing. Denne er lovbestemt, og skal være 2 prosent av lønn mellom 1 og 12 G.

* Pris for innskuddsfritaket ved uførhet.

* Administrasjonskostnader.

* Forvaltningsgebyr.

Når man starter opp en pensjonsordning kan forvaltningskostnadene virke små, men etter hvert som det bygges opp kapital i ordningen gjennom den årlige sparingen, vil forvaltningskostnadene utgjøre det viktigste kostnadselementet.

Hva betyr OTP for deg?

OTP sikrer alle ansatte en pensjonsytelse som kommer i tillegg til folketrygden. Hvor stort dette tillegg blir avhenger av hvor mange år man har vært med og spart opp i ordningen, og hvilken avkastning man får på disse pensjonsmidlene. 62 prosent av arbeidstakerne mener at de ansatte selv skal kunne bestemme hvordan pensjonsmidlene forvaltes. Mange ansatte vil nå selv kunne ta stilling til hvordan pensjonssparingen skal investeres, og den avkastningen man oppnår vil påvirke størrelsen på den pensjonen man får.

OTP gir alderspensjon, men ikke uførepensjon. Innskuddsfritaket sikrer fortsatt sparing dersom man blir ufør, men mange vil også ha behov for å tenke gjennom behovet for forsikringsdekninger som kan kompensere deler av inntektstapet dersom man blir ufør.

Samtidig som OTP innføres, skjer det også omfattende endringer i folketrygden. Beregninger som Storebrand har gjort viser at for de fleste arbeidstakere vil OTP bare kompensere for innstrammingene i folketrygden. Det blir ikke mindre viktig for den enkelte å vurdere behovet for å spare mer til pensjon på egenhånd, og det ser nå ut til å være håp om at ordningen med skattefradrag for individuell pensjonssparing kan bli videreført gjennom et bredt pensjonsforlik. Det vil være et viktig bidra g til å stimulere sparing til pensjon, og interesse for pensjon.

Folketrygden skal levealdersjusteres. Det innebærer at pensjonsytelsene reduseres etter som gjennomsnittlig levealder i befolkningen øker. Den enkelte kan kompensere for dette ved å jobbe lenger, eller gå av ved 67 år med lavere pensjon. I dag bestemmes pensjonen fra folketrygden av de 20 beste inntektsårene. I det nye systemet går vi fra denne besteårsregelen til en alleårsregel, hvor all inntekt og alle år i arbeid skal gi pensjonsopptjening. Det gjør at man får mer igjen for å arbeide, men øker også betydningen av at man er oppmerksom på behovet for å spare til pensjon på andre måter i perioder hvor man arbeider og tjener mindre.

Hva gir OTP i pensjon?

Eksemplene under viser hvor mye en arbeidstaker som begynner i en pensjonsordning ved henholdsvis 30 og 50 år, og sparer frem til pensjonsalder på 67 år, vil få i årlig pensjon. Det er lagt til grunn en utbetalingsperiode på 10 år, og en lønn på 350.000 kroner. Eksempelet viser sparing som både 2 og 4 prosent av lønn.

2 prosent sparing av lønn over 1G

30 år: Forventet årlig pensjon over 10 år i dagens kroneverdi: 63.459,-

50 år: Forventet årlig pensjon over 10 år i dagens kroneverdi: 16.779,-

4 prosent sparing av lønn over 1G

30 år: Forventet årlig pensjon over 10 år i dagens kroneverdi: 126.919,-

50 år: Forventet årlig pensjon over 10 år i dagens kroneverdi: 33.558,-

Andre forutsetninger:

Forventet avkastning: 7%

Forventet avkastning ved nådd pensjonsalder: 5,8% (gjennom de siste 10 årene faller forventet avkastning lineært fra 7% til 5,8% pga nedtrapping til fond med lavere risiko).

Forventet lønnsvekst: 3%

Forventet inflasjon: 2,5%

Forventet G-vekst: 2,5%

Powered by Labrador CMS