Denne gang er utfordringen å prøve skape oppslutning om hvilken retning og med hvilken fart radioen skal gjøres om fra dagens analoge FM-radio til en moderne digital radio.
Vi har det siste halve året hatt en frisk og spennende debatt om dette, med særlig fokus på hva som skal være viktigste kriteriene for valg av plattform, hvem som bør bestemme og hvem det særlig skal lyttes til. I tillegg hvem, om noen som rett og slett er inhabile.
Radio MÅ digitaliseres
Praktisk talt alle som diskuterer radioens framtid vet at radioen bør digitaliseres. De aller fleste har også fått med seg at det haster. Medier som konvergerer til digitale plattformer får en serie fordeler, i tillegg til lavere kostnader og mange nye muligheter.
Problemet er at valget av teknologi for framtidens radiostandard ikke på noen måte skjer i et vakuum. En rekke bedrifter og offentlige myndigheter har investert både penger og prestisje i et av flere mulige løsninger.
Samtidig har radioens nabobransjer, det være seg TV-, bredbånds- eller mobilindustrien, sterke interesser i de valg som gjøres. Mange ønsker radio som medsponsor og finansiør av andre plattformer, det være seg bredbånd eller digital-TV kanaler.
Helhetstenkning og spleiselagstrategier har jo mye for seg i et så kostbart land som Norge er, når vi skal rulle ut teknologier vi ønsker at alle skal kunne få tilgang til.
Ikke gjort hjemmeleksene
Overraskende nok har mange av debattdeltakerne som har ytret seg kritisk om valg av den såkalte DAB-plattformen gjort sine hjemmelekser og studie av dagsorden på en riktig dårlig måte.
Norge har allerede valgt plattform i samsvar med tidligere stortingsvedtak. Stortinget har ikke bare pekt på DAB Digitalradio som framtidens digitale radioplattform. Det sluttet seg også til Kulturdepartementes strategitenkning som handlet om å ikke selv å bli sittende med ansvaret, derimot at kringkasterne som er de faktiske betalere for distribusjonen også må gis ansvaret for å forme politikken for hvordan og når skiftet fra FM til DAB Digitalradio skal skje. Riktignok et ansvar med påholden penn — det er åpenbart at det forblir et politisk ansvar å sørge for at kringkasterne fremmer en plan som er velutformet og balanserer forbrukernes økonomiske interesser, forbrukernes betimelige behov for forutsigelighet og forutberegnelighet på en god måte. Men også kringkasterne, apparat- og andre utstyrsleverandører, bilindustri og butikkjedene har et stort behov for å kunne planlegge, investere, kjøpe inn og skolere sine medarbeidere.
Investert 100 millioner kroner
På dette grunnlag har NRK, P4 og Norsk Aller (gjennom selskapet Radio 2 Digital) investert til sammen over 100 millioner kroner i oppbyggingen av DAB Digitalradiodistribusjon i Norge. Et distribusjonssystem som i dag når mer enn to tredeler av den norske befolkning og i løpet av ytterligere ett år vil nå cirka fire av fem nordmenn.
Parallelt er det etablert et nært samarbeid og nedlagt millioner av kroner i kursing og opplæring av ansatte og nøkkelpersonell hos dem som selger og importerer radioutstyr i Norge.
I tillegg har en arbeidsgruppe under ledelse av Medietilsynet med representanter fra NRK, P4, Norsk Aller, Norsk Lokalradioforbund, Telenor og Elektronikkbransjen utarbeidet en rapport på oppdrag fra Kulturdepartmentet, og vurdert om forutsetningene for Stortingets vedtak om å satse på DAB har endret seg gjennom ny tilgjengelig teknologi eller andre hensyn, og hvis ikke betenkelighetene er for store, hvordan vi så kan videreutvikle DAB Digitalradio i Norge. Rapporten ble levert kulturministeren for over et halvt år siden.
Giske har fått et meget tydelig svar. Innstillingen fra det bredt sammensatte ekspertutvalget av berørte parter er massiv og preget av enighet. Gruppen konkluderer med at DAB i dag er den hovedteknologi som anbefales. Gruppen anser den som den fortsatt best egnede teknologi for utbygging og utvikling av digitalradio i Norge.
Det beste valget
Hvorfor har vi som har sittet i sentralt i dette arbeidet vært så sikre, når så mange mener at det finnes gode alternativer? Og er kringkasterne som har utredet dette egentlig habile, eller har de særinteresser som kan ha drevet dem vekk fra en for samfunnet bedre løsning?
Først til spørsmålet om vi er habile, derved meningsberettigede. Det er kringkasterne som betaler for distribusjonen og som faktisk har som oppgave, for sin egen overlevelses skyld, å velge den best mulige distribusjonen for at radio skal overleve i framtiden. Disse aktørene har investert i DAB siden slutten av 90-tallet. Men hvis denne plattformen nå ikke lenger synes å være riktig eller best egnet, ville det være rimelig kortsynt om man holdt fast ved en dårlig teknologi.
På den annen side, dersom vi hadde anbefalt en strategi for et dramatisk raskt skifte fra FM til en ny teknologi som gjorde at mange forbrukere uforvarende hadde investert i nye FM-apparater ble overrumplet av FM-senderne som brått sluttet å sende, se det ville være å velte kostnader over på forbrukerne.
Dilemma om rask nedstengning
Jeg var medlem av utvalget som var kritisk til å velge et så sent tidspunkt for endelig skifte over fra FM til DAB (nedstenging av FM) som 2014. Mitt argument var at dobbelsendinger, sendinger både på FM og DAB, årlig koster cirka 250 millioner kroner ekstra fra 2010. Dette er store beløp som i stedet burde brukes til nyskapende programvirksomhet. Etter mitt skjønn må dette også veie tungt.
Men utvalget samlet seg til syvende og sist om en nedstegning ni år inn i framtiden. Forbrukerinteressene ble etter mitt skjønn godt hørt, kanskje for godt.
Bør vi vente på masseproduserte terminaler?
Det andre sett av innvendinger er om vi burde sette oss ned å vente på mer moderne distribusjonssystemer for radio. Her står vi overfor en svært interessant teknologisk kulturkollisjon mellom de PC/internettbaserte teknologiene og kringkastingsteknologier.
Internettbaserte teknologier utvikler seg raskt. Det er etablert en kultur for hyppig utskifting av PCer og mobiltelefoner. Installasjon av ny programvare når det ikke er kompatibilitet gjennom nedlasting eller CD-distribusjon, er gjennomgående velfungerende og ukomplisert.
Om å forstå kringkasting
Erfaringene fra utviklingen av kringkastingsteknologi avdekker store og svært interessante forskjeller. Kringkastingsteknologi utvikles og utrulles på en annen sprangvis og generasjonspreget måte. Det er lengre tid mellom den opprinelige innovasjon, etablering av standard og etablering av konsumentvennlige mottakere i alle prisklasser.
Det er min vurdering at når kritikere av utvalgets arbeid har antydet mangel på modernitet i teknologivalget, så er det en gal vurdering. Det er derfor, etter gruppens av det norske kringkastingsmiljøets oppfatning, et sterkt behov for å tenke i lange linjer og i generasjoner.
Det er en bred oppfatning at det å overse disse dramatiske forskjellene mellom internetteknologiens uvikling og kringkastingsteknologiens mer fase- og generasjonspregede utvikingsdynamikk, rett og slett vil kunne koste kringkastet radiovirksomhet livet.
Greier ikke de som setter standarder å garantere fabrikkeiere og investorer som investerer i de like verdikjedeleddene i kringkastingsindustrien, vil ingen ta sjansen på i bred skala å utvikle, investere i og markedsføre over hele verden den teknologi som skal være morgendagens teknologi.
Siden det er mer enn ti års spenn mellom etablering av standard og globalt tilbudt distribusjons- og mottakerutstyr i alle prisklasser, vil milliardinvesteringer komme på spill, om kringkasterne etter å ha sluttet seg til en plattform senere hopper på det siste nye.
Er DAB dynamisk og god nok?
Men innrømmer jeg da på vegne av det norske kringkastingsmiljøet at vi har valgt en eldre, snart utrangert teknologi på bekostning av mer moderne løsninger? Svaret er heldigvis nei.
Når vi sammenligner økonomi, mottakeregenskaper, kvalitet og skalerbarhet, er DAB helt på topp som alternativ. Den har en kolossal fordel - nemlig at den er etablert som den eneste digitale kringkastingsteknologien med et stort forbrukervennlig apparattilbud i alle prisklasser.
Og des suten. Gruppen har lagt vekt på at DAB ikke er en statisk plattform. Innenfor rammen av DAB-teknologien(e), skjer det i dag en blomstrende utvikling av nettsidedistribusjon, av mobil-TV og datatrafikk. Det er jo nettopp dette som er grunnen til at radio må skifte fra analog til digital plattform - en digital plattform vil ha helt andre videreutviklingsmuligheter, flermedialitet, og vil kunne integreres mot mobiltelfoni og lett tilpasses alle håndholdte terminaler. DAB vil bli en både mangfoldig og rik plattform.
DAB og annen teknologi
Det er også bred enighet om at mange andre distribusjonsformer vil supplere DAB. Det norske radiomiljøet er opptatt av å opptre dynamisk og markedstilpasset, og sørge for at radio er en logisk og stor del av alle viktige teknologiske plattformer.
DAB vil bli distribusjonskanalen for rikt media til mange, mens andre distribusjonsformer, i sær UMTS vil bli kanalen for som når enkeltpersoner, små og mellomstore grupper. Men kjerneplattformen for norsk radio i framtiden bør - og vil være DAB!
