HVITEVAREHELVETE

Farmor har kjøpt nytt kjøleskap. Jeg har fått æren av å skrote det gamle. Til glede for noen.

– Vi prøver å ligge lavt. Ikke alle er like fornøyd med oss, sier Jan.

Det er han som fører ordet. Kazimierz er ikke så stødig i engelsk. Jan forteller at de har opplevd å bli kjeppjaget, men som oftest er det ingen som bryr seg. Kazimierz drar et par sko opp fra posen. Damesko. Han legger dem i bagasjerommet, og gyver løs på ei vaskemaskin. Den blir omhyggelig gransket. Kanskje finner han akkurat det han leter etter. Den delen han mangler. Den delen som kan sette i stand gårsdagens fangst. En god gammel vaskemaskin. En god gammel AEG. Snart blir den kanskje å finne i et polsk kjøkken. God som ny.

– Velkommen til hvitevarehelvete.

– Det er helt enorme mengder som kommer inn.

I 2006 leverte hver innbygger i Norge i snitt 14,7 kilo elektriske og elektroniske produkter til gjenvinning. Trønderne ligger over landsgjennomsnittet og leverer omkring 17 kilo hver. Den trønderske kjernefamilien med 2,5 barn, leverer altså 76,5 kilo årlig. Tilfeldigvis det samme som den nyeste modellen vaskemaskin fra Electrolux. EWF16589 med 1600 omdreininger. Totalt ble det samlet inn 68 277 tonn. All elektronikk og hvitevarer som bli r levert inn, havner til slutt hos returfirmaet Elretur. Der blir miljøfarlige stoffer skilt ut. Disse går til destruksjon i forskjellige anlegg i Norge og Norden.

– Det som ikke kan gjenvinnes, blir destruert. Det som kan gjenvinnes, for eksempel jern, aluminium, kobber og andre metaller, blir levert til smelteverkene. Mye av dette kommer dermed tilbake til elektronikkindustrien, sier Hans Løken, direktør i Elretur.

Elretur er et landsdekkende returselskap for innsamling, gjenvinning og miljøriktig håndtering av elektrisk og elektronisk avfall.

På topp i Europa

Råg Schei mener tiltaket med organisert retur av elektronisk avfall er bra, men har også registrert at flere roter rundt i bakgården hos Elkjøp.

– Folk tar seg til rette og lesser av mye skrot. Vi har fått inn alt fra gamle sofaer til bildekk. Her forleden fant vi et toalett, sier Schei og smiler oppgitt.

Han forteller at det kommer biler til alle døgnets tider.

– Enkelte morgener kan det se ut som en slagmark i bakgården, sier han, mens bilen til Jan og Kazimierz passerer sakte forbi.

For fjerde gang i dag.

– Vi er tydeligvis en av Trondheims største attraksjoner.

Vi har snakket i få minutter, men allerede har flere biler stoppet opp nysgjerrig. Alt fra lokale skrotnisser til store grupper med utlendinger, sjekker ut siste nytt på returfronten. Kampen om de beste delene er hard. Schei vet ikke hva de bruker delene til, men har en viss formening.

– Antagelig setter de det sammen til brukbare ting. Muligens havner det Øst–Europa, sier han.

Som elektronisk forhandler er Elkjøp lovpliktig til å motta elektronisk avfall, noe Schei synes er helt greit.

– Hadde det ikke vært for all søpla.

Kjøpefest

– Salget av elektriske og elektroniske produkter går så det suser. Mengdene avfall vi samler inn, øker for hvert eneste år.

I snitt brukte befolkningen i Norge 1.740 kroner på elektriske husholdningsapparater i 2006, ifølge tall fra Elektronikkbransjen.no. Til sammen spanderte altså nordmenn 8,1 milliarder kroner løpet av året. Dette tilsvarer en økning på 14 prosent fra året før. Jo mer vi kjøper, jo mer må kastes. Elretur antar at 75 000 tonn avfall har blitt levert i løpet av 2007. En økning på nesten 7000 tonn med andre ord. Hvitevareberget vokser.

Jan rister på hodet over nordmenns forbruksvaner. Men det er ingen tvil om at han og Kazimierz tjener på det. Bilen de kjører er full av skrot. Dataskjermer, harddisker og ei kjøleskapsdør. Polen er et land på vei opp, men polsk levestandard har fortsatt et stykke igjen til norsk.

– Det som er søppel for dere, er bra for oss.

Samtidig setter en eldre mann fra seg et kombiskap av nyere dato.

– Det bråker for mye!

Jan og Kazimierz bryr seg ikke om bråket og rydder plass i bilen. Dagens kupp.

De holder fast på at alt er til eget forbruk og at de ikke sender varene til utlandet.

– Vi må også ha vaskemaskin og kjøleskap, svarer Jan bryskt.

Kazimierz tar et siste drag av sigaretten, før han knipser den vekk. Glørne slokker i snøen og ei ny vaskemaskin skal granskes. Dagen er ikke over.

Eksportvare

Når man går gjennom Staten forurensingstilsyns (SFT) offentlige journaler finner man flere eksempler. Stephen Owusu–Boakye, bosatt i Stavanger, er en av de som har opplevd dette. I april ble han stoppet av danske myndigheter i Esbjerg. Han hadde organisert flere kjøretøy med utstyr til Ghana. Kjøretøyene var lastet fulle av bruktvarer. Blant annet diverse elektrisk utstyr og hvitevarer.

– Dette var fullt brukbare ting som venner og familie av meg skulle få, sier hans advokat i et brev til SFT.

SFT derimot, er av en annen oppfatning.

– SFT har kommet til at alle kjøretøyene og diverse restvarer skal overleveres til godkjent mottak for behandling som avfall. At gjenstanden har en økonomisk verdi, eller kan utnyttes på annen måte, er uten avgjørende betydning for om den må betraktes som avfall, sier de i sitt svarbrev. De konkluderer med at forsendelsen må regnes som ulovlig eksport av avfall.

Hvitevarekriminalitet

– Vi ser i utgangspunktet ikke negativt på om noen kan nyttiggjøre seg av produkter vi i vårt velstandssamfunn kasserer, men problemet kan ligge i at dette ofte er produkter som betegnes som risikoavfall. Om noen av disse returproduktene skal benyttes av andre og eventuelt eksporteres, så burde dette skje i ordnede former, sier Storflor.

Han legger til at de ikke finnes sikre opplysninger om organisert utførsel av kasserte gjenstander fra Trøndelags–region.

– Dette er forhold som i utgangspunktet er straffbare, men det er ikke ofte å se anmeldelser på denne type ting. I konkurranse med andre nyttige ting å etterforske, må jeg desverre meddele at vi ikke har hatt større fokus på denne type kriminalitet, sier han.

Levestandarden i blant annet Øst–Europa kan være en av hovedgrunnene til at denne type kriminalitet ifølge Storflor.

– Det at det er øst–europeere som forsyner seg mest fra disse returmottakene stemme, da økonomien der gjør det nødvendig å forsøke å reparere i stedet for å kaste, sier Storflor.

Miljøproblem

miljøsanere på rett vis, opplyser Hans Løken i Elretur.

Ifølge SFT er dette et av de største problemene med avfall som eksporteres til land i Øst–Europa, Afrika og Asia. Eksport av brukte varer og avfall utgjør i dag et alvorlig miljøproblem.

– Det skjer hvis en ikke får varene i bruk i mottakerlandet, og når varene blir avfall. Da blir de ofte plukket fra hverandre, slik at en kan få tak i salgbare deler og metallelementer. Plastkomponenter brennes ofte opp, og det dannes giftige gasser. Disse vil være farlige for personer som demonterer varene, ofte små barn, sier Thor Henriksen i SFT, som legger til at det er ulovlig å eksportere varer med det forbudte stoffet KFK.

KFK finnes blant annet i kompressorer for eldre kjøleskap og frysere.

Hans Løken mener at flere og flere tenker på miljøet når det gjelder retur av avfall. Noe som også kan forklare de økende mengdene med retur. Råg Schei på Elkjøp er derimot litt uenig.

– Folk kaster fra seg hva som helst.

Han påpeker at det er ikke særlig miljøvennlig å sette fra seg bilbatteri sammen med matavfall. Spesielt ikke på et hvitevaremottak.

– Jeg blir forbannet når jeg finner matavfall blant vaskemaskiner og kjøleskap, sier Schei.

Han har en bønn at folk må skjerpe seg. Rot og forsøpling går utover returordningen.

– Alternativet er å anmelde det.

Bra for miljøet

Jan og Kazimierz leter fortsatt. De er heller ikke alene. Flere utenlandsregistrerte biler kjører sakte forbi. Gang på gang. Bilene kommer fortrinnsvis fra Øst–Europa. En familie av afrikansk opprinnelse roter usjenert rundt i snøen. Barna plukker i stykker flere datamaskiner og rusker med seg innholdet. Det som tilsynelatende er faren, roper til seg barna. Farmors gamle kjøleskap blir lempet inn i en gammel Mitsubishi. Rødt, gammelt og stygt. Til glede for noen.

– Man må følge med for å få de beste delene. Det er mange om beinet, sier Jan.

Kazimierz roper plutselig. Han har funnet noe. Ivrig begynner de å skru på en bulket vaskemaskin. Jan smiler.

– Endelig, den delen vi lette etter.

Nå kan gårsdagens AEG settes i stand. Kanskje sendes den hjem. Hjem til Polen.

Powered by Labrador CMS