Kronikkforfatter Ole André Skarbøvik er kommersiell direktør i RiksTV.
Kronikkforfatter Ole André Skarbøvik er kommersiell direktør i RiksTV.

INGEN KRISE I TV-BRANSJEN

KRONIKK: I medienyhetene på nyåret kommer det frem at vi i snitt ser mindre lineær TV enn tidligere. Men, TV må sees i et bredere perspektiv.

  • Lyd og bilde

Seertiden gikk ned med 17 minutter, fra 167 minutter til 150 minutter, ifølge Kantar TNS. Og størst var nedgangen blant de yngre og snart middelaldrende nordmenn.

Det er viktig at de som formidler og har meninger rundt TV-utviklingen for tiden, ser på TV i et bredere perspektiv. For TV er langt mer enn tradisjonell TV. TV er levende bilder, uavhengig av distribusjonsform og uavhengig av skjermstørrelse. TV er lange og korte programmer eller snutter. TV er levende bilder laget av proffe og mindre proffe aktører.

Å snakke om TV-seing uten å snakke om alle plattformene TV faktisk ses på, blir som å isolere den ene skistilen i 30 km duathlon der den ene halvparten er klassisk og den andre er skøyting. Det er ikke slik at det kun er den ene stilen som teller i langrenn. Man kan heller ikke si at det er færre som går langrenn fordi stadig flere velger å bruke skøyteteknikk. Slik er det også med TV: Begge stiler teller. Det er totalresultatene som gjelder.

Man kan heller ikke si at det er færre som går langrenn fordi stadig flere velger å bruke skøyteteknikk. Slik er det også med TV

Seerne, og da et flertall av de nevnte yngre og snart middelaldrende nordmennene, har også visket ut grensene. De ser på Farmen, Paradise Hotel, Game of Thrones eller nyhetene på de skjermer som passer best for dem der og da. De er opptatte av skjermer som passer best for seersituasjonen. Hvordan signalene distribueres, er derimot lite interessant. 

Merkevaren lever

På samme måte har for eksempel VG og de andre mediehusene de siste årene vært opptatt av total dekning og total mediebruk. Ingen er uenig i at VG som papiravis er på rask retur og på god vei mot den sikre død – men VG som merkevare og medieprodukter lever i beste velgående. VG leverer faktisk både dekning og mediebruk som er bedre enn før – i tillegg til driftsmarginer i toppklasse.

I år har vi fått nye målinger fra Kantar TNS som viser både tradisjonell TV-seing og seing via strømme-TV, på ulike skjermer. Målingene viser imidlertid først og fremst kun de største aktørene på tradisjonell TV – samt deres satsinger på strømme-TV. Mye inkluderes, men svært mye TV-seing måles ikke. Seing på HBO Nordic, Netflix, YouTube og Facebook er blant det som fortsatt ikke blir målt. Ser vi på tall fra Kantar Medias Interbuss for Q4, er det åpenbart at den tilnærmingen har sine svakheter. Tallene viser nemlig, nok en gang, at bruk av tjenester som da faller utenfor målingene er betydelig. Eksempelvis bruker 52 prosent av Norges befolkning Netflix og 22 prosent HBO Nordic.

Strømming 32 prosent

Ifølge Mediavisions estimater var 32 prosent av all TV-tittingen i Norge i 2017 strømme-TV. Det betyr at nordmenn i snitt så 48 minutter på strømme-TV i 2017 – og igjen dermed at nordmenn totalt så 198 minutter på TV hver dag. Estimatene fra samme selskap for 2018 viser at 38 prosent av all TV-titting i år vil være strømmet. Dersom den tradisjonelle TV-seingen i år skulle lande på 145 minutter per dag, så vil den totale TV-seingen passere 200 minutter i snitt per dag inneværende år.

Vi i RiksTV opplever også store endringer når det gjelder TV-seingen. En ting er at kundene ser ut til å se mer på TV enn tidligere. En annen sterk trend er at seingen flyttes over til apper og strømme-TV. I løpet av 2017 har antallet RiksTV-kunder som benytter appene fra RiksTV mer enn doblet seg.

RiksTV-kundene vil ha stadig mer påfyll av innhold i alle kategorier. Når og hvor de vil se det – og på hvilken skjerm, legger vi oss ikke bort i. Dette er opp til kundene våre å avgjøre. Vår jobb er å tilrettelegge for at kunden har makten over eget TV-liv.

Større muligheter

Jeg vil påstå at det aldri har vært mer spennende å jobbe med TV i Norge enn hva som er situasjonen her hjemme for tiden. Konkurransen er tøffere enn noensinne – på alle områder. Men samtidig er også muligheten, mye drevet frem av ny teknologi, større enn noensinne.

På innholdssiden konkurrerer norske og nordiske aktører med multinasjonale giganter som satser stadig mer med filmer og serier som viktigste angrepsvåpen. Fremdeles ser vi imidlertid at norske idrettsstjerner, norske serier og norsk underholdning vinner de aller største seervolumene. Totalt sett får seeren stadig mer godt innhold å velge imellom.

Distributører satser stadig mer på flere distribusjonskanaler – samt fyller dem med best mulig innhold. Noen har valgt å satse på HBO Nordic som merverdi, andre Paramount+ med mer. Kampen om abonnentene er hardere enn noen gang.

For seerne handler det om å utnytte situasjonen – der hvor du er, med den skjermstørrelsen du ønsker samt det innholdet som du vil prioritere til enhver tid.

Samtidig kan de bivåne de ulike TV-kampene – samt nyte sin posisjon som overordnet TV-sjef. Vi i TV-bransjen kan bare kjekle så mye vi ønsker.

Uansett er det TV-seeren som er vinneren i 2018.

Til toppen