MENER JUKSERNE SKAL BETALE

– Vi skal kreve inn pengene fra returselskapene som har overrapportert, sier administrerende direktør Stig Ervik i Elretur AS.

Den 10. mai inviterte returselskapet kunder, tilsluttede bedrifter, eiere og samarbeidspartnere til frokostmøte i Oslo. De rundt 50 oppmøtte fikk rene ord for pengene av retursjefen.

– Bransjeavtalen må forenes med EE-forskriften. Vi og Renas AS er eid av bransjeforeningene, og vi har til nå tatt en for stor del av byrden når det gjelder å hente EE-avfall ute i distriktene, sier Ervik.

Han ga uttrykk for at de kommersielle selskapene som er kommet på banen kun trenger å følge EE-forskriften, uten å forholde seg til bransjeavtalen som forløperne til Elretur (El-retur og Hvitevareretur) i sin tid inngikk med myndighetene.

– Det er mulig for de nye returselskapene å velge bort de kostbare kommunene. Dermed får vi en sterk konkurransevridning fordi regelverket åpner for denne muligheten, sier Ervik.

Fem returselskap

Elretur AS er eid av Stiftelsen Elektronikkbransjen (60 prosent), IKT Norge (30 prosent) og Abelia (10 prosent). For ordens skyld: Stiftelsen Elektronikkbransjen er også utgiver av fagbladet Elektronikkbransjen. Da Elretur ble etablert av bransjeforeningen var dette i følge Ervik bransjens måte å håndtere myndighetenes EE-forskrifter. Et miljøgebyr ble pålagt produktene for å sikre riktig håndtering av disse etter endt levetid. I en årrekke kom meldingene om at Norge stadig satte nye verdensrekorder når det gjaldt innsamlet EE-avfall per innbygger.

Den 3. november innkalte Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) alle aktørene til møte. Ved siden av Elretur AS og Renas AS, som er et returselskap for næringselektro, er ERP Norway AS, Eurovironment AS og Elsirk AS (tidligere Ragn-Sells Elektronikkretur AS) kollektivt finansierte returselskap godkjent av Klif.

Ønsker like betingelser

– Der vi ble holdt i øret. Selskapene ble enige om at vi skal håndtere 100 prosent av returavfallet, ikke 90 prosent som er kravet i EE-forskriften. Men det står fortsatt titalls tonn ute i kommunene. Så lenge regelverket er som det er, kommer ikke dette til å bli noe bedre. Vi blir fortsatt utnyttet av de kommersielle aktørene, som ikke holder det som ble lovet i møtet med Klif, hevder Ervik.

Han sier Elretur de siste par årene har arbeidet for at man skal få en ny EE-forskift, men tør ikke spå når denne vil komme.

– På et møte hos Klif i mars ble arbeidet med ny forskrift satt i gang. Her deltok bransjeforeningene, Avfall Norge, alle returselskapene, gjenvinningsselskapene og kommunene for at alle sider av saken skulle belyses. Elretur mener en endring raskt kan implementeres, hvis alle aktørene ønsker like rammevilkår. Vi ønsker gode og stabile rammebetingelser som sikrer en god miljøsanering og en forutsigbarhet for kommune-Norge, sier Ervik.

Noen jukser

Han viste til at det i følge Klifs EE-register i fjor ble innsamlet og behandlet 138.000 tonn EE-avfall, mens tallet året før var 155.000 tonn.

– Vi er det eneste landet i Europa der innsamlet tonnasje gikk ned i 2010, mens importen økte! Her er noe riv ruskende galt. Noen jukser. Vi har grunn til å anta at tallet for 2010 var korrekt, da hadde Kliftilsyn av alle returselskaper. Dermed har noen overrapportert de foregående årene, og vi skal få frem sannheten fra disse returselskapene slik at de får de kostnadene de skulle hatt for de foregående årene. Vi står midt i kampen, og har fått Klif og departementet på vår side i arbeidet for å få ny forskrift. Vi får håpe Klif har endringene på plass ved inngangen til 2012, sier Ervik.

Av de 138.000 tonnene EE-avfall som ble samlet inn i fjor har Elretur en total markedsandel i overkant av 30 prosent.

Henter ikke lenger gratis

– Konkurransesituasjonen er endret med nye aktører på banen. Mens det de første ti årene var to aktører som tok seg av nesten alt EE-avfallet, er vi i dag fem returselskap. Returmengden fordeles i forhold til importmengden kundene til de enkelte selskapene representerer. Vi i Elretur kan ikke ta på oss for store mengder, da får våre kunder for høyt miljøgebyr. Dette er en utfordring, og så lenge vi ikke har en utjevningsordning som i de fleste EU-land er det vanskelig å fordele dette rettferdig. Noen blir sittende med svarteper. Vi har frem til nå hentet hos alle forhandlere Norge rundt, unntatt fra én kjede, i tillegg til verkstedene. Fra 1. april må butikker, kjeder og verksteder betale våre transportører en andel av kostandene for å få hentet EE-avfallet, alternativt kan de levere det selv ved ett av de 24 mottaksstedene vi har opprettet, sier Ervik.

Av avfallet Elretur samlet inn i 2010 ble 91,5 prosent behandlet; ti prosent gikk til forbrenning mens 81 prosent gikk til gjenvinning.

Powered by Labrador CMS