MILJØGIFTER EN STOR TRUSSEL

Det sa statssekretær Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet. Hun var første foredagsholder på årets Bransjeting, og innledet med å si at hun har satt seg fore at Norge skal være et foregangsland når det gjelder miljø.

– Vi har fremdeles store utfordringer når det gjelder miljøgifter. Miljøgifter kjenner ingen landegrenser, utfordringen krever internasjonalt samarbeid. Vi er mottaker av veldig mange miljøgifter som brukes andre steder. De blir fraktet med vind og havstrømmer, og har en tendens til å havne her til lands. Gjerne på steder som ikke har stort lokalt utslipp.

Sørensen trekker frem økning av nye typer forurensning, som bromerte flammehemmere.

– Morsmelk er sunt, men det er klart at det er til ettertanke at våre egne blodprøver viser spor av miljøgifter, sier Sørensen.

– Vi jobber hardt for å redusere utslipp, men arbeidet er et bredt felt med et stort arbeide internasjonalt. I 2020 skal vi ikke ha utslipp i det hele tatt, det er målsetningen.

Norge jobber for å få inn den bromerte flammehemmeren Deca-BDE på listen. Den andre internasjonalt prioriterte miljøgiften er kvikksølv.

Industrien får bevisbyrden

30 mai trådte det nye REACH-regelverket i kraft i Norge. Regelverket pålegger næringslivet å dokumentere at kjemiske produkter som anvendes er trygge for helse og miljø. Regelverket legger bevisbyrden for at produkter er miljøtrygge på industrien selv.

– Det er satt av 10 mill neste år til å jobbe opp mot REACH. Dette er det beste virkemiddelet vi kjenner internasjonalt så langt, forteller Sørensen.

Sørensen varslet også egne, nasjonale reguleringer. Fra 2008 er det innført forbud mot kvikksølv i produkter her til lands.

– Norge var i forkant da vi forbød asbest, Europa og resten av verden kom etter oss der. Vi ligger i forkant når det gjelder kvikksølv. I 2006 fikk vi forbud mot bromerte flamehemmerem i forhold til ee-produkter, nå gjelder det også tekstiler.

Gjenvinning av EE-avfall sparer miljøet.

Det vi har vært gode på i Norge, er returordninger som øker år for år. Når vi snakker miljøgifter er det ikke mengden, men innholdet. En teskje kvikksølv er nok til å forgifte en innsjø, forteller Sørensen.

Og ordningen får skryt. Opp mot 90 prosent innsamlet EE-avfall blir gjenvunnet. Det betyr betydelige innsparinger i forhold til klimautslipp.

– Det er avgjørende at enkeltforbruker er klar over at produkter kan leveres gratis til forhandler, påpeker Sørensen.

Kontrollen som har blitt foretatt i høst viser at det syndes hos flere forhandlere. Internkontroller er bra, men må følges opp, påpeker Sørensen.

Sørensen trekker også frem en annen, internasjonal dimensjon. Vi har et stort dilemma i forhold til eksport av brukt elektronisk utstyr til u-land. Vi vet nå at ca 500 000 datamaskiner går til Lagos i måneden. De fleste er ubrukelige. Dette er ikke u-hjelp, det er å sende farlig avfall ut av landet. Seriøse aktører i bransjen må skilles ut, det er en utfordring for oss alle, sier Sørensen.

Hun etterlyser mer kritisk vurdering av hva som eksporteres. Det bærende prinsippet er at man ikke skal eksportere egne miljøproblemer til andre.

Sørensen har ikke gitt opp troen på at det nytter:

– De miljøproblemene vi selv har skapt, er vi også i stand til å løse selv, sier hun.

Fra salen får Sørensen en konkret klage: Å betale for å bli kontrollert føles urettferdig når man har rent mel i posen.

– Ordningen er gebyrfinansiert, sånn er det. Fullt og helt i tråd med mest grunnleggende prinsipper, at forurenser betaler, avslutter Sørensen.

Fagbladet Elektronikkbransjen nr.8/2008

Les også:

Morgendagens vinnere har en egen miljøstrategi

Miljøfokus gir godt omdømme

Ny teknologi supplerer gammel

Fremtidens TV-format er i full, full HD

Media Markt i Norge i 2009?

For mange valg skremmer kunden

Nordboere er runde, lyse og minimalistiske

Den som søker finner – men hvem?

Er bransjen forberedt på kriser?

Penger, etikk og moral

Mye tull på messe