MILJØPRIS SKAL KARTLEGGE SMÅELEKTRONIKK

Stiftelsen Elektronikkbransjen får 200.000 kroner fra Elreturs miljøfond for å kartlegge hvor mye småelektronikk som faktisk tas inn til Norge.

Elreturs miljøpris for 2011 ble delt ut under selskapets frokostmøte i mai. Totalt ble 735.000 kroner gitt til tre prosjekter.

– Stiftelsen Elektronikkbransjen har forpliktet seg til å lage et større spleiselag mellom flere aktører i avfallsbransjen for å gjennomføre prosjektet "Økt innsamling av småelektronikk”. Miljøfondet bidrar med 200.000 kroner for å realisere prosjektet som har en samlet ramme på 750.000 kroner. Resultatene vil ha betydning for hele bransjens fremtidige rammebetingelser, sa Arve Aasmundseth (HMS-ansvarlig i EDB ErgoGroup) som er leder av styret som deler ut miljøprisen.

Med i styret er også Dag Steenfeldt-Foss (administrerende direktør Miele), Phillip Straumsheim (kommunikasjonsdirektør Expert), Ernst Kristiansen (konserndirektør Sintef), Anna Ljunggren (stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet i Nordland) og Olaf Brastad (styreleder Bellona).

Bakgrunnen for søknaden til Stiftelsen Elektronikkbransjen er et ønske om å ta initiativ til en grundig kartlegging av hvordan man i dag måler mengde småelektronikkprodukter som tas inn til landet, hvordan mengden registreres i Klifs EE-register ved innsamling,og på hvilken måte forbrukeren motiveres til å levere forbrukerelektronikk til gjenvinning. Bransjen opplever feilkilder og usikkerhet rundt registrering og rapportering. På grunnlag av undersøkelsene som skal foretas ønsker Stiftelsen Elektronikkbransjen å ta initiativ til en landsomfattende aksjon i 2012 for å øke innsamlingen av småelektronikk de påfølgende tre år.

Spleiselag i returbransjen

– Bransjen og byråkratene bekymrer seg at innsamlingen av småelektronikk er for lav. Er det en myte at det er småelektronikk på avveie? Vi setter krav om at prosjektet må kvantifisere mengden småelektronikk som ikke er på avveie men som blir mellomlagret i skuffer og skap i private hjem og på kontorer, sa Aasmundseth da han delte ut prisen til administrerende direktør Synnøve Bjørke i Stiftelsen Elektronikkbransjen.

– Vi er kjempeglade for prisen, og pengene skal brukes til fire prosjekter som inngangsettes til høsten. Pengene kommer godt med, og vi forsøker å få til et spleiselag i returbransjen der alle aktørene blir med, sier Bjørke i en kommentar til fagbladet Elektronikkbransjen.

– Stiftelsen Elektronikkbransjen representerer en eierandel på 60 prosent i Elretur AS. Ser du det som et problem at prisen deles ut av et selskap der stiftelsen er så tungt inne på eiersiden?

– Vi har søkt på lik linje med mange andre, og det er medlemmene i komiteen som har bestemt hvem som får pengene. Vi må bare stole på at de har vært objektive i sin avgjørelse, og det er dessuten et vilkår for prispengene at undersøkelsene blir foretatt av revisjonsselskap eller andre konsulentselskap utenfor bransjen, sier Bjørke.

Leder av miljøfondet, Arve Aasmundseth, sa i forbindelse med prisutdelingen at miljøprisen ble innstiftet fordi det foregikk for lite forskning og utviklingsarbeid knyttet til elektronisk avfall.

Gode søknader

– Miljøprisen er et bidrag til å øke kunnskapen og å få nye miljøer til å interessere seg for elektronisk avfall. Dette er tredje gang prisen deles ut.De første tildelingene har dreid seg om påvirkningsarbeid, bevisstgjøring og teknologiutvikling for å øke gjenvinningsgraden. Årets søknader omfatter også dette, men det har i tillegg kommet inn en ny dimensjon som dreier seg om kunnskapsinnhenting om deler av avfallsstrømmen, forholdet kost/nytte samt miljøgevinster i ulike fraksjoner og regioner, sa Aasmundseth og la til at det har vært høy kvalitet på søknadene fra årets prisvinnere.

Den største potten gikk til Østfoldforskning, som får 475.000 kroner til prosjektet "Miljø, klima og ressursutnyttelse av innsamling og gjenvinning av EE-avfall i retursystemet.

– For første gang har fondet mottatt en søknad som setter fokus på modeller som kan bidra til å beregne miljøgevinster og kost/nytte for ulike fraksjoner i forskjellige geografiske områder. Modellen skal benyttes til å gjennomføre analyser av retursystemet og bidra til å synliggjøre og bevisstgjøre myndigheter, organisasjoner og enkeltpersoner om nytteverdien av innsamling av EE-avfall i Norge, samt til å bidra til økt miljø-, klima- og ressurseffektivitet i systemene. Dette kan også bli et viktig innspill til Stortingsmeldingen, sa Aasmundseth.

Gjenvinning av metaller

Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) og prosjektet Urban Mining får 60.000 kroner. Prispengene skal brukes til å se på nye løsninger for utvinning av sjeldne jordmetaller, i samarbeid med studenter ved NTNU.

– Bransjen diskuterer ofte tilgangen på sjeldne jordmetaller, som er viktige i mange høyteknologiprodukter. Europa er helt avhengig av Kinas utvinning av disse metallene. Samtidig vet vi at det finnes betydelige mengder slike metaller i Europa, i elektronisk avfall, sa Aasmundseth.

– I skoene mine er det 5 prosent metaller. Lutetium betales med 250.000 kroner per kilo. Det finnes enorme ressurser som bare kastes. Kina har 97 prosent av alt som finnes av sjeldne jordarter, og fra 2014 kniper de igjen på eksporten av disse. Vi står overfor en kjempeutfordring. Urban Mining ble skapt etter et møte med Elretur, og det har slått ned som en bombe hos oss. Vi skal være med å bidra for å få ut viktige stoffer fra kasserte produkter. Det ligger et fantastisk potensiale her. I ett tonn kretskort finnes det 250 gram gull, i et god gruve finner man bare 5 gram gull per tonn. Dette er et vekstområde, sa Rolf Tore Ottesen som leder fagområdet Geokjemi og miljø ved NGU.

STIAN SØNSTENG

Powered by Labrador CMS