Nytt forbrukerdirektiv kan gi to års reklamasjon

Norge har det strengeste forbrukervern i hele Europa med inntil fem års reklamasjonsrett. I EU gjelder generelt to år, men nå som et minimumskrav. Ett unntak er Sverige hvor man opererer med tre år. Generell og tvingende reklamasjonsfrist på to år er et av forslagene i det nye EU direktivet.

EU ønsker å harmonisere regelverket, slik at dette blir likt i alle land. Norge må som EØS-medlem forholde seg til dette regelverket. Vi er i dag allerede underlagt et forbrukerdirektiv, men dette er minimumsharmonisert. Det betyr at Norge kan ha strengere regler, men ikke svakere. Derfor har vi inntil fem års reklamasjonsfrist i Norge på produkter som er ”ment å vare” vesentlig lengre enn to år, mens andre land har to år for samme produkt. I forslaget som nå er ute på høring, legges det opp til en full harmonisering. Da må alle land forholde seg til dette og kan ikke fastsette strengere regler.

Bakgrunnen for forslaget er blant annet å forenkle handel over landegrenser, ikke minst netthandel.

Ønsker direktivet velkommen

Stiftelsen Elektronikkbransjen ønsker direktivet velkommen fordi vi mener at forbrukerne er godt beskyttet med to år, og at dette i realiteten i liten grad påvirker rettighetene. Statistikk viser at storparten av mangel på produkter oppstår de første seks måneder. Når forbruker har to års reklamasjonsrett er dette en god beskyttelse. Det er viktig å skille mellom garanti og reklamasjon. Garanti gir beskyttelse utover den vanlige lovpålagte reklamasjonsretten.

Like regler gjør at forbrukeren forstår regelverket når de handler på nett fra annet land, eller handler i annet land og gir forutsigbarhet. For bransjens del gjør like regler blant annet at vi kan reparere produkter som er kjøpt i utlandet på samme vilkår.

Angrerett i fokus

På bakgrunn av at netthandel er et hovedfokus for direktivet, er det noen endringer i Angrerettsloven. Angrerett gjelder ved salg utenfor fast salgssted, eksempelvis internett, messe etc. Det utferdiges standardiserte angrerettsskjemaer, og man får 14 dagers angrerett dersom et skjema følger med varen, og tre måneder om man ikke gir pålagt informasjon.

I dagens lov så skal varen returneres i ”uforringet stand” tilbake til selger, det vil si være ”like fin”. Direktivet foreslår at en vare kan leveres tilbake forringet, men at kjøper da må betale for forringelsen. Et eksempel kan være at en kunde kjøper en bil på en messe (ikke fast salgssted), kjører til Spania og hjem igjen på en uke, for så å angre. Selger må ta bilen i retur, men hvor mye har den sunket i verdi? Hvem skal avgjøre det?

En annen ”morsomhet” vedrørende angrerettsloven er at selger heller ikke får betalt for tjenester utført ”på produktet” i den omtalte 14-dagers perioden.

Omlevering eller reparasjon

I dagens lovverk kan forbruker velge mellom omlevering og reparasjon ved en mangel på produktet, dersom ikke valget medfører en vesentlig merkostnad for selger. Dette foreslås snudd, så selger kan velge hva som passer best for seg. I dag har selger to utbedringsforsøk for samme feil, forslaget nå er kun ett. Gjentatte feil på et produkt gir hevingsgrunn.

Dette er noen av de endringene som er foreslått. Direktivet er nå sendt ut på høring i Norge. Stiftelsen Elektronikkbransjen vil svare på denne. Deretter skal det videre behandles i EU-kommisjonen og i de respektive medlemstater. Når det er ferdig, må hvert enkelt land tilpasse sine lover, og så kan regelverket iverksettes. Hvordan det ferdige resultatet blir, vet vi tidligst i 2010/2011.

Powered by Labrador CMS