Omfang og begrensninger ved REGRESSKRAV OG ANDRE ERSTATNINGSKRAV

Hvilke tap kan man kreve erstatning for hvis et produkt lider av en mangel eller en sikkerhetsmangel og dette påfører et tap eller en skade?

Det er ikke til å unngå at elektronikk av og til lider av en mangel eller såkalt sikkerhetsmangel, og at dette kan påføre kunden eller andre til dels betydelige tap. Tapet kan variere fra utgifter eller tapt fortjeneste som følge av at produktet ikke virker som forutsatt, til tap som følge av fysisk skade på ting eller personer i nærheten av produktet. Hvorvidt skadelidte i slike tilfeller kan kreve erstatning av forhandler, importør eller produsent for slike tap, avhenger av en rekke forhold.

 

Innledningsvis er det grunn til å nevne at erstatning etter norsk rett kun gis for økonomisk tap som står i en påregnelig og rimelig sammenheng med skaden. Skadelidte har dessuten en plikt til å begrense tapet så langt som mulig. Kunden har derfor aldri krav på erstatning for ”tort og svie”, tap som ville oppstått uavhengig av (sikkerhets)mangelen, upåregnelige eller avledede tap og unødvendig store tap.

 

Forbrukerkjøp og produktansvar

Et annet grunnvilkår for erstatning er at det foreligger et såkalt ansvarsgrunnlag. For tap og skader forårsaket av elektronikkprodukter er det særlig to ansvarsgrunnlag som er aktuelle: erstatning etter forbrukerkjøpsloven og erstatning etter produktansvarsloven.

 

Et annet grunnlag kan være erstatning for uaktsomhet (”feil og forsømmelser”). Heldigvis er det likevel sjelden det oppstår skader som følge av uaktsomme handlinger fra forhandlerens, distributørens eller produsentens side. Ansvar etter kjøpsloven ved næringskjøp kan også nevnes, men dette er det adgang til å avtale seg vekk fra i standardvilkårene og det gjøres regelmessig.

 

Er skaden begrenset fremmer forbrukeren gjerne kravet direkte overfor forhandleren. Er skaden av noen størrelse og forbrukeren har forsikringsdekning, vil som regel forsikringsselskapet ta ansvar i første omgang. Erfaringsmessig krever imidlertid forsikringsselskapene stadig oftere regress for utbetalingene overfor forhandleren, leverandøren eller produsenten av produktet. Ved slike regresskrav har forsikringsselskapets rettigheter i prinsippet er de samme som om forbrukeren selv hadde fremmet erstatningskravet.

 

Erstatning for ødelagt mat

Ved mangler er ansvaret for skader som hovedregel begrenset gjennom forbrukerkjøpslovens § 34 og omfatter kun økonomisk tap som følge av skade på i) salgstingen selv, ii) gjenstander som salgstingen brukes til fremstilling av, eller iii) gjenstander som har nær og direkte sammenheng med salgstingens forutsatte bruk. Dersom side-by-side-kjøleskapet har en mangel som medfører lekkasje på kundens kjøkkengulv, vil han ikke kunne kreve erstatning etter forbrukerkjøpsloven for det ødelagte kjøkkengulvet. Derimot vil han nok kunne kreve erstatning for de ødelagte matvarene i kjøleskapet hvis det var nødvendig å skru av kjøleskapet for å stoppe lekkasjen.

 

Erstatning etter forbrukerkjøpsloven omfatter imidlertid ikke tap ved personskader eller tap i næringsvirksomhet, jf. lovens § 52. Kunden i eksempelet vil derfor ikke få erstatning for de ødelagte indrefiletene han oppbevarte i leilighetens kjøleskap fordi det var plassmangel i restauranten han eide i etasjen under.

 

Hvilken lov anvendes?

Ved såkalte sikkerhetsmangler vil ansvaret etter produktansvarsloven omfatte langt flere erstatningsposter og omfanget vil kunne bli betydelig større. Produktansvarsloven omfatter nemlig alt påregnelig økonomisk tap som følge av personskader og ”private” tingsskader, uavhengig av om dette har sammenheng med produktet eller ikke, jf. produktansvarslovens § 2-3 1. ledd. Tvert i mot er skade på produktet unntatt fra erstatning etter loven, jf. bestemmelsens 2. ledd. Selv om det også er enkelte andre unntak og særregler, kan erstatningsansvaret etter denne loven komme opp i svært store beløp ved for eksempel omfattende brann- eller vannskader.

 

For den skadelidte/forsikringsselskapet og den ansvarlige er det derfor svært viktig å vurdere om det er forbrukerkjøpsloven eller produktansvarsloven som kommer til anvendelse for det aktuelle erstatningskravet. Dessuten har dette betydning for hvem som blir ansvarlig, fordi ansvar etter forbrukerkjøpsloven primært gjelder forhandlere mens ansvar etter produktansvarsloven primært gjelder produsenter eller importører.

 

Fabrikasjonsfeil

Det avgjørende i denne vurderingen er om produktet lider av en kjøpsrettslig mangel, eller om produktet lider av en såkalt sikkerhetsmangel. Mangel foreligger dersom produktet ikke svarer til avtalen eller kjøperens forventninger til produktet, og de fleste har nok et forhold til dette begrepet.

 

Sikkerhetsmangel foreligger dersom produktet ikke byr den sikkerhet som en bruker eller allmennheten kan forvente, og begrepet kan kanskje være ukjent for mange. Produktet lider av en sikkerhetsmangel hvis man etter en skjønnsmessig vurdering mener at produktet har en uakseptabel høy risiko for å påføre omgivelsene en skade. Sikkerhetsmangelen kan være en fabrikasjonsfeil på et enkelt produkt (for eksempel en dårlig ledningstilkobling som øker brannfaren) eller en konstruksjonsfeil som går igjen på en hel serie av produkter (for eksempel for dårlig dimensjonerte rør som øker faren for vannlekkasjer).

 

Ved behandlingen av erstatningskrav og regresskrav bør man derfor i praksis alltid først vurdere hvilket ansvarsgrunnlag forbrukeren/forsikringsselskapet har for kravet. Deretter bør man vurdere om erstatningskravet er berettiget i lys av de generelle og lovfestede begrensningene/fradragene som gjelder for det aktuelle ansvarsgrunnlaget. At begge disse vurderingene kan være krevende i den enkelte sak er det ingen tvil om. Moralen må likevel være at skadelidte i hvert tilfelle skal få riktig erstatning – verken mer eller mindre!

 

Artikkelforfatter Kyrre W. Kielland var foredragsholder på reklamasjonsseminaret til Stiftelsen Elektronikkbransjen. Foto: Jan Røsholm.
Til toppen