Håvid Engmark i Engmark Meteor AS produserer steketakker på Kaldbakken i Oslo. Foto: Stian Sønsteng

PRODUSERER HELNORSKE TAKKER I OSLO

Siden 1955 er en halv million steketakker av merket Meteor produsert i Oslo. – Det blir ikke mer norsk enn dette, sier Håvid Engmark.

Han er tredje generasjon fabrikkdirektør, og tar mot fagbladet Elektronikkbransjen i produksjonslokalene til Engmark Meteor AS i Stålfjøra på Kaldbakken i Oslo.

– Bestefattern kom fra Tverrlandet innenfor Bodø. Der var det tradisjon for flatbrød og lefse generelt, og møsbrømlefse spesielt. Han så at vi i byene ikke hadde brygghus med mulighet til å bruke vedfyrte takker, og kom derfor på idéen å utvikle en elektrisk steketakke, sier Håvid Engmark.

Bestefattern het Magnus til fornavn, og etablerte Meteor i 1928. Fra starten sto magasinkomfyrer for hoveddelen av produksjonen, frem til den elektriske steketakken kom i 1955.

Åsne Engmark er datteren til Håvid, og fjerde generasjon ved Engmark Meteor AS. Foto: Stian Sønsteng.

– Bestefattern hadde vært i USA og arbeidet ved et kraftverk. Da han kom hjem til Norge etablerte han fabrikken for konas sparepenger, og det gikk bra inntil man på 50-tallet fikk konkurranse fra utenlandske komfyrer. På denne tiden var det sikkert 30 komfyr-fabrikanter i Norge, og da konkurransen kom fra utlandet forsøkte bestefattern seg med andre produkter, som for eksempel stråleovner, inntil han utviklet den første elektriske steketakken. Denne slo virkelig an, og ble raskt et begrep, sier Engmark.

Morten Gabba med en kooperativ robot som legger varmeelementet i takka for så å sveise på plass stekeplata. Video: Stian Sønsteng

I dag har Engmark Meteor AS fire steketakker i sortimentet; i størrelsene 46 og 60 centimeter, med eller uten kant. Stekeflaten er av jern, har ikke noe belegg som kan løsne, og chassiset er av rustfritt stål.

90 års-jubileum

– Hvor mye skiller disse fra de første takkene?

– Ved første øyekast ser de like ut, men de er ganske annerledes både når det gjelder design, hvordan de er produsert og hvilke godkjenninger som tilfredsstilles. Kvaliteten har hele tiden blitt bedre, med bedre komponenter og materialer, sier Engmark.

Automasjon er blitt en svært viktig motivasjon for at vi fortsetter produksjonen

Komfyrer var de første produktene til Meteor, da selskapet ble etablert for 90 år siden. Denne er plassert på spiserommet hos Håvid Engmark og kollegene. Foto: Stian Sønsteng.

Den oppmerksomme leser har allerede regnet seg frem til at Engmark Meteor AS i år kan feire sitt 90 års-jubileum. For åtte år siden begynte selskapet med roboter, og Engmark sier dette markerte et viktig skille for bedriften.

– Automasjon har gjort at vi for alvor har kommet i en posisjon der vi kan se langt fremover.

– Var dere da ved et vendepunkt, der det nærmest var vinn eller forsvinn for takke-produksjonen her i Oslo?

– Vi sto snarere overfor en naturlig videreutvikling, sier Engmark.

Håvid Engmark, robot og lasermaskin på 2000 watt samarbeider om å klippe ut takkedeler. Video: Stian Sønsteng

Han innrømmer at det var mer eller mindre tilfeldig at han ble oppmerksom på mulighetene som ligger i automasjon.

– Du kan si det slik at automasjon er blitt en svært viktig motivasjon for at vi fortsetter produksjonen i Norge, sier Engmark.

Den første roboten kom han over på en messe.

– Jeg anså denne nærmest som et leketøy, men tok den med hjem, og etter en time sto den der og produserte. Åi! tenkte jeg. Er dette mulig? Jeg forsto raskt at det her lå store muligheter, og siden har vi kjøpt en robot i året. Dette har ikke gått på bekostning av staben på annen måte enn ved en naturlig avgang, og i dag er vi fem ansatte og seks roboter, sier Engmark.

Robotene hos Meteor er kooperative; det vil si at de arbeider sammen med et menneske.

Håkon Kvernmoen med en kooperativ robot, som vasker og pakker de ferdige takkene. Foto: Stian Sønsteng.

Få som produserer i Norge

– Det er synd at nesten all annen hvitevareproduksjon i Norge er flyttet utenlands. Dette skjedde nok før man forsto at det med automasjon absolutt er mulig å produsere i Norge. Hvis jeg skal spekulere rundt hvorfor det er så lite produksjon og automasjon i Norge, vil jeg tro en viktig del av bildet er at vi har for mye penger fra oljeindustrien, slik at det ikke er behov til å skape verdier gjennom produksjon, sier Engmark.

I Groruddalen i Oslo produseres det Meteor mener må være det norske av det norske innen mattilberedningsutstyr. Foto: Stian Sønsteng.

Han sier automasjonen også har gjort selve arbeidet lettere for de ansatte ved fabrikken.

– I Norge er svært få vant til å arbeide i en produksjonsbedrift, nettopp fordi vi har så få slike. Det å stå ved et samlebånd er ikke for alle, så det kan være vanskelig å finne de riktige medarbeiderne, sier Engmark.

Han eier selskapet sammen med fattern, Audgar. Datteren Åsne er fjerde generasjon i selskapet, og Håvid selv er i høyeste grad med i den daglige produksjonen.

– Her gjør alle alt, sier han.

Roboten legger i og plukker ut reflektoren fra en 200 tonns presse. Video: Stian Sønsteng

– Alt går i ett. Når du eier noe selv, blir det en helt annen tilnærming til bedriften. Hadde vi hatt eksterne eiere, ville de sikkert satt bort det meste og tenkt det er unødvendig å produsere steketakker i Oslo, sier Håvid Engmark.

Han er yngstemann i en søskenflokk på fem.

– Var du noen gang i tvil om du skulle gå inn i bedriften?

– Musikkarrieren var på vikende front! ler Engmark.

Tradisjonsmat

– Har steketakkene deres hatt noen storhetstid opp gjennom årene?

Engmark Meteor AS holder til i Stålfjøra på Kaldbakken i Oslo. Foto: Stian Sønsteng.

– På 70-tallet solgte de veldig godt, kanskje i forbindelse med Nei til EF-kampen. Så var det litt roligere på 80- og 90-tallet, men de seneste ti årene har salget vært tilbake på det samme nivået som på 70-tallet. Det er igjen stor interesse for tradisjonsmat. Folk liker å lage mat som tar litt tid, og man hygger seg mer med dette enn tidligere, sier Engmark.

Vi lager verdens beste og mest produserte steketakke for lefse og flatbrød

– Hvilken posisjon har dere i Norge innen steketakker?

– Jeg vil si vi er nummer én, ler Engmark.

– Vi lager verdens beste og mest produserte steketakke for lefse og flatbrød, og har nok laget rundt en halv million takker opp gjennom årene.

Ferdigproduserte steketakker på tur ut til kundene. Foto: Stian Sønsteng.

 – Er det noen eksport?

– Alt eksporteres, siden de store kjedelagrene ligger i Sverige, men så kommer det meste tilbake hit til Norge. Av vår totale produksjon går kanskje ti prosent til utlandet, for det meste til de øvrige nordiske landene via Elkjøp og Power. Jernet er såpass stort, med en svært stor stekeflate, så dette er et nisjeprodukt du ikke finner tilsvarende til i andre land, sier Engmark.

– Har du kunder som kommer virkelig langveisfra?

– Vi har sendt takker til Australia og Brasil, og har kunder i USA som installerer 220 volt for å kunne bruke takka. Det er et stort miljø for lefsebakst der, og tidligere hadde vi også en 110 volts-modell, men denne har vi sluttet med. Det finnes mange indere, tyrkere og pakistanere som kjøper takkene våre, sier Engmark.

Håvid Engmark med en av de første steketakkene fra Meteor. Foto: Stian Sønsteng.

Møsbrømlefse

– De steker kanskje ikke primært møsbrømlefse?

– Vi håper også de får smaken på denne spesialiteten fra Salten, men det går kanskje mer i chapati, tortillas, pitabrød, wraps og slike ting, sier Engmark.

Han regner med at takkene stort sett brukes til lefser, flatbrød og lomper.

– Pannekaker, lapper, pølser, hamburgere, fiskekaker, grønnsaker, egg og bacon hører også hjemme på takkene. De er også egnet som varmeplate for mat som skal holdes serveringsklar, sier Engmark.

Han begynte tidlig i bedriften, og var for eksempel med på messer som Domotechnica i Tyskland fra han var 14 år gammel.

Håvid Engmark og Marit Øvergaard på Elkjøps opplæringsmesse Eldomestic, med en steketakke i rosa utførelse. Foto: Stian Sønsteng.

– Dessuten arbeidet jeg i de to butikkene vi hadde i Oslo, i Storgata og på Storo. Det startet med et utsalg av våre egne komfyrer på 40- og 50-tallet, og etter hvert tok man inn andre produkter, som barbermaskiner og miksmastere. Fattern slo seg på 70-tallet sammen med flere andre forretninger i et innkjøpssamarbeid, Elektrokjøp, som siden ble Elkjøp. Fattern var styreleder der i mange år, men etter at tanten min overtok og senere døde, ble butikkene solgt ut av familien, sier Engmark.

– Hva betyr det for dere at Meteor er produsert i Norge?

– Veldig mye. Det gir en helt annen stolthet. Vi kjenner hver minste skrue, og kan reparere flere tiår gamle takker. Når det er sagt, har vi veldig få reklamasjoner. Vi er en spesialist, og driver kun med dette, sier Engmark.

Han avslører at han ofte får høre at de bør utvide sortimentet.

Dette framskapet på spiserommet er planlagt brukt i et fremtidig utstillingsrom. Foto: Stian Sønsteng.

– Når man etablerer en bedrift, er den store utfordringen å finne et konsept som fungerer. Dette har vi hatt på plass siden 50-tallet, og da synes jeg det er lurt å holde seg til dette. Det er ingen vits for oss å begynne i med noe helt nytt, sier Engmark.

Blåglødd ståltopp

– Vi føler vi har en god suksess med det vi gjør. Alle i bransjen kjenner både varemerket og produktet. Når det gjelder markedsføringen, er vi veldig rettet mot husflid. Hvis du går på matstreif, bondens marked, rakfiskfestivaler og slike ting, kryr det av takkene våre. Dette er noe vi følger med på og støtter. Vi har en historie å fortelle, og det er noe rotekte norsk over oss. Et belgisk vaffeljern er liksom ikke det samme! Vi har et spesielt produkt, og er stolte over at det er produsert her i Norge. Det finnes ikke noe norskere matlagingsprodukt enn våre steketakker, og da må de også lages i Norge!

Håvid Engmark bruker like gjerne tiden i produksjonen som på direktørkontoret. Foto: Stian Sønsteng.

– Hva synes du om konkurrentene som har steketakker produsert i Asia?

– Må jeg mene så mye om det? Poenget er at når du lager en steketakke må toppen være i et materiale som tåler at man steker lefse på det. Det får du ikke med et slippbelegg, som kanskje gir fra seg giftige gasser og brenner opp. Lefse steker du på 300 grader, og da holder ikke et slippbelegg lenge, sier Engmark.

– Hva bruker dere?

– En blåglødd ståltopp.

– Hvor mange av delene i en takke er produsert av andre?

– Vi kjøper ledninger, brytere og skruer, men de fleste delene er spesiallaget hos oss.

– Dere har solgt en halv million takker siden starten. Hvor mange selger dere i løpet av året?

– Det vil jeg ikke avsløre, men det er noen.

Maskulin lefsebakst

– Hvor lenge varer en takke?

– Det kommer selvsagt an på bruken, men vi selger fortsatt reservedeler til takker som er 40-50 år gamle. Dette er populære gaver, og mange bytter ut en godt fungerende takke til en nyere som ser penere ut. Det deltar stadig nye mennesker på bakekurs, og mange av disse kjøper seg sin egen takke.

Marit Øvergaard arbeider på kontoret ved Engmark Meteor AS. Foto: Stian Sønsteng.

– Når dere er ute på messer og møter butikkansatte; i hvor stor grad kjenner de til Meteor?

– Det virker som mange blir oppriktig glade over å møte oss. Produktene våre er hele tiden med i Norge rundt på fjernsyn, og de dukker opp i sammenhenger der folk lager mat. For eksempel stekte Trond Moi nylig lammelår på vår takke, uten at dette er noe jeg nødvendigvis anbefaler, sier Engmark.

Vi har en historie å fortelle, og det er noe rotekte norsk over oss

– Hvor ofte bruker du selv takken, bortsett fra når du demonstrerer den?

– Det gjør jeg flere ganger i uka. Jeg steker pizzabunner, burgere, ostesmørbrød, grønnsaker og slik. Takken står fremme hele tiden, og det er viktig for meg at jeg selv kan bake både lefse og flatbrød. Jeg ønsker å slå et slag for at flere menn begynner å bake, og det er virkelig maskulint å bake sin egen lefse til rakfisken, sier Engmark.

– Gjør dere noe aktivt for å øke interessen for norsk tradisjonskost?

– Vi er hele tiden i dette miljøet, og dette er en viktig markedsføringskanal for oss. Når det gjelder salget, skjer dette stort sett gjennom den tradisjonelle elektrofaghandelen, og vi er svært bevisste på å gi god opplæring og oppfølging her, sier Engmark.

En av tre maskiner Engmark Meteor AS kjøpte da Kervel AS i Skien ble nedlagt. Foto: Stian Sønsteng.
Til toppen