Teoretisk kan cirka 70 riksdekkende(!) kanaler få plass på DAB i fremtiden, skriver markedsansvarlig Jarle Ruud i Digitalradio Norge AS i dette tilsvaret til Jo Petter Kjeldsets kronikk i fagbladet Elektronikkbransjen nr. 6/2010. Foto: Erik Andersen

STERKERE ARGUMENTER FOR DAB

Jo Petter Kjeldset utfordrer Digitalradio Norge til å besvare fire konkrete spørsmål i fagbladet Elektronikkbransjen nr. 6/10, samt en del andre flettet inn i teksten. Det gjør vi gjerne så langt plassen tillater.

Bakgrunnen for radiobransjens ønske om DAB digitalradio er mye knyttet til økt kanalmangfold, som anses nødvendig for at radio skal kunne opprettholde konkurransekraften vis a vis andre media. Vi mener myndighetene må ha en rolle i dette av to grunner: Ingen av kanalene tør redusere investeringene på FM før et digitalt alternativ er klart, og Norge er et for lite land til å finansiere dobbel distribusjon via kringkasting. Kjeldset hevder at forbrukerne har valgt bort DAB etter 15 år med ”adekvat dekning og kanalutvalg”. ”Adekvat” innebærer her eksempelvis at 119 kommuner og betydelige veistrekninger fortsatt er uten DAB-dekning og at kanaler som Radio Norge og Radio 1 ikke har vært med før i sommer. Nettene er altså ikke ferdig utbygget, noe vi håper å forandre på etter stortingsmeldingen om digital radio som kommer til høsten.

DAB mer populært enn internett

Kjeldset viser videre til internett som et bedre alternativ, med både norske og utenlandske kanaler. Lytting på internettradio har vært tilgjengelig omtrent like lenge som DAB. Likevel er lytterandelen over DAB vesentlig større enn over internett, blant annet dokumentert med ferske tall fra Storbritannia (DAB 15,8%, internett 2,9%, kilde: Rajar). Det er liten grunn til å tro at Norge skiller seg nevneverdig fra dette. Vi tror forklaringen er tilgjengelighet og enkelhet, noe vi ser som basiskrav for radiodistribusjonen. Selv større mangfold kan altså ikke utkonkurrere disse fordelene. På DAB får vi både økt mangfold og god brukervennlighet og tilgjengelighet.

Radio i bilen

Så til Kjeldsets spørsmål 1, om antall DAB-radioer i norske biler. Dette er foreløpig beskjedent (noen tusen) - likevel noen tusen flere enn antall biler med integrert internettradio. Skal det være interessant å tilby internettradio for bil i stor skala, må signaldistribusjonen være der, og fungere godt. En fransk studie av distribusjonskostnad for 3G kontra DAB viser at 25% utbygging i 3G blir 3 ganger dyrere enn full utbygging i DAB. Spriket er m.a.o. enormt, især med tanke på at de siste prosentene koster mye mer enn de første (www.radioassistant.com – søk på ”mobilsignal”).

Den som vil nyte godt av kanalmangfoldet på nettet, må med andre ord regne med å betale for lyttingen – også i fremtiden. I praksis kan det vel tenkes at nettradio etter hvert blir et ”normalt” alternativ langs noen norske veier, men som erstatning for kringkasting? Vi tror vi har rukket å slite ut en og annen DAB-sender før den tid.

DAB og DAB+

Digitalradio Norge går inn for at kanalene selv skal kunne velge DAB eller DAB+. Vi anbefaler produsenter av mottakere, til biler eller andre typer, å gå for DAB+ også i Norge, ettersom det sikrer tilgang til alle kanaler. Radio Nova sender nå i Oslo på DAB+, som første kanal i Norge. NRK ser på sin side ut til å beholde DAB inntil videre.

I biler i dag finnes det knapt noen som har DAB+ (ad spørsmål 2), men vi vet at noen av bilmerkene vil endre på det. Tiden er likevel ikke helt inne for prognoser. Vi er imidlertid ikke bekymret: Da vedtaket om TV-digitalisering kom, fantes ikke en eneste mottaker på markedet. Norge var tidlig ute med mpeg-4. Drøye to år senere ble siste analoge TV-region slukket. Radiodigitaliseringen vil ta lengre tid (overgang i 2017?), og produkter har vært på markedet i en årrekke. Som kjent vil adaptere for ettermontering spille en betydelig rolle for bilradio i overgangsperioden, og gjøre det økonomisk og teknisk forsvarlig for alle å oppgradere til digitalradio i bilen.

Tilgjengelighet, tilgjengelighet, tilgjengelighet

Spørsmål 3 fra Kjeldset dreier seg om antall planlagte kanaler i DAB-nettene. Vel, før det er bestemt at disse nettene skal bygges eller fullføres, er det selvsagt ikke mange som legger konkrete planer om å gå på DAB. Men det finnes mange ideer til radiokanaler der ute som ikke kan realiseres via FM i dag. Teoretisk kan cirka 70 riksdekkende(!) kanaler få plass på DAB i fremtiden, men vi tror markedet nok vil lande noe lavere. På FM handler det om å sende de beste søknadenepå det begrensede antall kanaler som finnes. FM-teknologien er altså en flaskehals, på DAB vil markedet få bestemme antall og type kanaler. Internett vil alltid ha større kanalutbud, men ikke samme tilgjengelighet som DAB. Når det er sagt, har vi likevel stor sans for det mangfoldet internett tilbyr, og har begynt å se på en løsning for felles nettradio for norske radiokanaler (ad spørsmål 4). Dette er på et tidlig stadium, men er en naturlig del av vårt arbeid med å jobbe for økt digital lytting i Norge. Vårt formål er altså ikke primært å slukke FM, men å gi norske lyttere flere radiokanaler – gjerne med internett som en del av basisen.

Til toppen