Tilbakeblikk: De norske radiofabrikanter vant patentsaken

I radiohandleren for 50 år siden ble det omtale om resultatet av en rettssak om et patent som de norske radiofabrikantene var veldig opptatt av. Annonsen er denne gang en radio av merket Gastor. Radioen har også en platespiller fra Garrard, som var en av Storbritannias store produsenter. Gastor-radioen ble imidlertid laget i Oslo.

En patensak som har pågått i 18 år er nå avgjort, idet patentene ble kjent ugyldige.En teknisk voldgiftsnemnd, som ble nedsatt etter forslag fra Høyesterett, har avsagt dom i en patentsak av stor betydning for den norske radioindustrien. Striden gjaldt bevilgningen av to viktige patenter vedrørende koplinger for superheterodynemottakere. Koplingene var patentsøkt i Amerika i 1933 og siden kjøpt opp av et svensk firma for Skandinavia. De norske radiofabrikkene mente å kunne bevise at patentene var urettmessig bevilget og derfor burde omstøtes.Voldgifsretten kom til at begge patentene må erklæres ugyldige fordi den anså det bevist at de patenterte oppfinnelser var fullstendig beskrevet i offentlig tidsskrifter før patentene ble søkt.Det er Norske Radiofabrikanters Forbund som med direktør J. Cl. Nickelsen i spissen dermed har ført en langvarig kamp til seier for sine medlemmer.

 

Radio uten lamper i de nye amerikanske bilene.

Lampeløse radioer vil til neste år være å finne i et par amerikanske biltyper, melder Dagens Nyheter, Stockholm i en artikkel om den revolusjonerende nyheten.Lampene eller rørene er i denne radiotypen erstattet med såkalte transistorer – noen bittesmå metallstykker som fra nå av framstilles på forsøksbasis også i Sverige.De nye bilradioene blir fra nå av støtsikre, og de skal være utstyrt med grammofon.

 

Men hun smiler ikke.

En ”elektronisk ekspeditrise” stiller nå sin arbeidskraft til rådighet for amerikanske forretninger. Hun skriver notater, slår kassebonger og gir penger tilbake uten annet vederlag enn litt elektrisk strøm – pluss den summen det koster å skaffe seg henne.Hennes offisielle navn er ”Telecomputing point al sales recorder”, men i daglig tale kalles hun bare Sally.Når en kunde har kjøpt en vare, tar en levende ekspeditrise bare den perforerte prisseddelen av varen og putter den i Sally. Hun klarer så resten: Slår prisen opp, skriver ut en nota, tar imot penger, gir tilbake og innfører salget i kassaboken.

 

Til toppen