Tilbakeblikk

 

 

 

 

1946

 

Nytt merke for N.R.L.

På siste generalforsamling ble det bestemt at en skulle innby til konkurranse om det beste utkast til et nytt forbundsmerke. Merket skal benyttes på brevark og som bransjemerke på utstillingsvinduer.

 

Jeg ber de av våre medlemmer som har idéer og den fornødne kunstneriske åre om å sende inn forslag til N:R:L.s sekretariat, Stortingsgt. 12, V etg., Oslo.

 

Merket bør være enkelt, lett leselig og slik utformet at det tydelig viser radiofagmannen og N:R:L. Det er oppsatt tre premier, kr. 100,-, kr. 550,- og kr. 25,-. Adgangen til å sende inn forslag angående merket er ikke begrenset til medlemskretsen alene, den er åpen for alle.

 

Før avgjørelsen vil styret forelegge de innkomne forslag for reklametegneren, W Lunde til uttalelse. Fristen for innlevering av forslag er satt til 30. mars. A.Herwig-Soløy

 

 

 

1956

 

Landsmøte og radiomesse i Trondheim

Det at landsmøtet og messen er henlagt til samme tid skulle jo bevirke at riktig mange radiohandlere tok turen til Trondheim. Man har da også forsøkt å legge opp et program slik at alle som har besværet med å reise hit, får utbytte av turen. På messen vil en treffe de aller fleste leverandørene som viser de siste nyheter. Der vil en få se fjernsyn både sending og mottaking. Norges Tekniske Høys kole, som vi står i nær kontakt med, har nemlig bygd en sender, som vil bli benyttet under messen og det kommer flere fjernsynteknikkere fra Norsk Rikskringkasting med 2 kamerakjeder. I messelokalet vil der bli bygget et fjernsynsstudio med kontrollrom hvor en kan få se operasjonene på nært hold. Sannsynligvis blir det 2 sendinger pr. dag som går på kanal 4 og 5, en av dem på luft, slik at det også blir mulig å benytte mottakerne rundt omkring i byen. På messen deltar også Teknisk Museum likeledes Støykontrollen som demonstrerer forskjellige typer antenner. N.T.H. har også noe i ”posen”.

 

Hilsen Trøndelagforeningen.

 

 

 

1966

 

Luxor avholder kurs for nord-norske teknikkere.

I tidsrommet 5. -10. juni d.å. arrangerte Luxor-fabrikken i Motala et kurs for radiohandlere og teknikere fra Nord-Norge. Med sikte på den hektiske TV-sesong som kan ventes i denne del av landet, har kurset sikkert sin store betydning. Det gjelder for servicepersonellet å kjenne så godt som mulig til de apparater som omsettes, for derved å kunne gi kundene den nødvendige hjelp.

 

Konsulent Magndal fra forbundet var til stede den siste kursdagen, og det ble bekreftet fra deltakerne at kurset hadde vært særdeles vellykket. Både TV, radio, Hi-Fi og båndopptakere var gjennomgått, så vel teoretisk som praktisk. Det hele ble avsluttet med en prøve, som – hvis de besto – ville kvalifisere til TV-sertifikat. Dette er et sertifikat som i Sverige er nødvendig for bl.a. å få være med i Samex.

 

Kursdeltakerne bodde under oppholdet i en egen villa like ved sjøen, og det fine været og bademulighetene gjorde sikkert også sitt til at humøret var på topp hos samtlige.

 

 

 

 

 

1976

 

Norsk satellittkringkasting etter 1980?

Den Europeiske kringkastingsunions Tekniske komitè holdt som kjent sitt 28. møte i hotell Scandinavia i Oslo i dagene 5. til 9. april.

 

Ca. 100 deltakere fra medlems- og assosierte land møtte. EBU`s Tekniske komitè er sammensatt av de tekniske direktører for kringkastingsorganisasjonene i medlemslandene, og dens oppgave er å ta standpunkt til forslag fra tekniske arbeidsgrupper innenfor en rekke områder. Ved møtet i Oslo deltok også lederne for arbeidsgruppene og en rekke observatører, samt arrangementsstaben fra Teknisk Senter i Brüssel.

 

I januar neste år kommer den Internasjonale Telekommunikasjonsunion (ITU), sammen i Genéve, og man håper da å utarbeide en tilfredsstillende frekvensplan som landene kan benytte ved bruk av direktesendende kringkastingssatellitter. Forberedelsene til neste års Genéve-møte ble derfor hovedtema i Oslo. Selv om det hersker tvil om utfallet av Genéve-møtet, er det av vesentlig betydning at landene snarest kommer tilenighet om frekvensfordelingen. Man kan ellers risikere at frekvenser egnet til direkte-sendende kringkastingssatellitter blir okkupert av het andre former for teletjenester, og det kunne ta 20-30 år, før de igjen blir tilgjengelige, opplyste EBU`s tekniske direktør i Brüssel, R. Gressmann.

 

Direkte kringkastingssatellitter vil neppe komme i drift før i 1980 – 90-årene. Man kan tenke seg å bruke dem på to måter: I land i Asia og Afrika med dårlig utbygget kringkastingsnett på bakken, vil slike satellitter helt kunne erstatte bakkenettet, noe som også kan bli den rimeligste løsning. I Europa og andre utviklede land vil satellittene kunne brukes til den nasjonale kringkastingstjeneste, mens spesielle tjenester kan gå over bakkenettet.

 

Hvis man oppnår enighet om frekvens-fordelingen på Genéve-møtet neste år, kan Norge bestemme seg for å opprette eget kringkastingssatellittnett i 1980. Andre land må kanskje utsette et slikt prosjekt til år 2000, men frekvensen vil være der og være beskyttet av avtalen. De vil ikke kunne anvendes til andre former for teletjenester.

 

 

 

 

 

1986

 

Fem japanske produsenter sammen om VHS-C

Ifølge den japanske dagsavisen Nikon Keizai Shibun, vil både Hitatchi og Sharp starte salg av kompakt VHS-utstyr, men datoen for markedsintroduksjon er ennå ikke bestemt. Hitatchi og Sharp samarbeider med JVC, Matsushita og Toshiba.

 

JVC som utviklet systemet er i øyeblikket det eneste selskap som selger kompakte VHS-C-Videomovie. Men Mitsushita og Toshiba har planer om å starte salg av VHS utstyret og Hitachi og Sharp har også bestemt seg for å hoppe på karusellen. VHS-gruppen er derfor vokst til 5 medlemmer. Krigen om markedsandeler mellom VHS – og den Sony-ledede 8 mm-gruppen trappes opp.

 

Som kjent lager både Hitachi og Sharp også VHS camcordere som bruker vanlige VHS-kassetter.

 

Hitachi får VHS-C Videomovie fra JVC på OEM-basis. Apparatet har de samme funksjonene som GR-C7 som JVC kom på markedet med i år i februar. Det gjettes at Sharp vil produsere sin egen kompakte Videomovie, men da uten playback-funksjonen. Det er usikkert år salget vil starte, men man regner med at det vil skje i løpet av sommeren `86/våren`87.

 

 

 

 

 

1996

 

Eurosong i 16:9 format

Så er Eurosong `96 vel i havn. I likhet med Lillehammer-OL gjorde NRK en fjernsynsteknisk bragd, og Norge ble nok en gang behørlig markert på kartet, både som nasjon og med TV-showets høye tekniske kvalitet. Maratonsendingen fra Oslo Spektrum 18 mai. Gikk teknisk knirkefritt, i hvert fall i våre øyne. Det er bare å gratulere samtlige involverte i NRK med en topp sending som nådde rundt 300 millioner seere. Gratulasjoner også til Elisabeth Andreassen med andreplassen i konkurransen.

 

Ingen som så EuroSong unnlot vel å legge merke til at NRK eksperimenterte med ny teknologi. Ingvild Bryns blå, virtuelle studio funksjonerte flott og viste hvilke muligheter datateknologien har i fjernsynsmediet. At vi også skulle få se framtidens TV-format 16:9, overrasket nok mange. Samtlige innslag med de 23 nasjonale finalemelodiene ble sendt i breddeformat, mens resten av sendingen gikk i tradisjonell 4:3. reaksjonenen kom da også i form av en del telefoner til NRKs sentralbord fra bekymrede seere som i sceneinnslagene fikk grå soner oppe og nede på skjermen. De få som har en 16:9-skjerm kunne utvide formatet på disse delene av sendingen og oppleve framtidens TV. ”Breddeformatet ble i hovedsak brukt for å skape et skille mellom sanginnslagene og det øvrige programmet. Det var ikke PAL Plus, men avmasket 4:3-format,” sier teknisk dir. Geir Sundal i NRK til ElektronikkBransjen.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Stående fra venstre ser vi som nr. 2 Luxors servicesjef, ing. Inge Karlsson. Dernest kurslederen, ing. Marvik, og stående helt til høyre, disponent for den norske avdelingen, ing. Roy Magnussen.
Til toppen