Tror patentert isbitmaskin vil ta markedet bit for bit

Wilfas nye isbitmaskin er laget av sørlendinger, og daglig leder i Ice Maker AS Jan Steinar Eikaas ser et globalt markedspotensial.

Ice Maker AS i Kristiansand har brukt ti år på å utvikle isbitmaskinen WIM-2, som i sommer er lansert av Wilfa etter å ha blitt holdt tilbake et års tid på grunn av tekniske utfordringer. Produktutvikler Sten Ove Jørgensen og daglig leder, Jan Steinar Eikaas, forteller at produktet som nå lanseres er et helt annet enn det han fikk idéen til for ti år siden.

– Maskinen er langt mer avansert. Dette er en hybridmaskin som både kan koples til vannettet og har egen vanntank, sier Jan Steinar Eikaas.

– Hvilke forventninger har Wilfa til maskinen?

– Vi har store forventninger i og med at vi er kommet med et produkt som kan dekke forskjellige segmenter av markedet; private, bedrift, båt og hytte. Det er til og med mulig å plassere den ute i hagen, sier salgsdirektør Geir Kristoffersen i Wilfa.

Han har hatt nær kontakt med Ice Maker de siste årene, og tror det viktigste argumentet for butikkselgerne er de krystallklare isbitene maskinen produserer. Dette gjør at isbitene kan brukes i alle typer drikker. Eikaas supplerer:

– Vi tror det er viktig at isen kan være klar. Det har med det estetiske og gjøre, og gir en helt annen kvalitetsfølelse, sier Eikaas.

Markedet for isbitmaskiner har endret seg i løpet av de ti årene som er gått siden Eikaas begynte å jobbe med produktet. Han mener dette bekrefter at markedet er der.

– Hvis det var bare vi som hadde tro på isbitmaskiner, måtte vi stilt oss selv noen kritiske spørsmål, sier Eikaas.

Han forteller at det har vært mange opp- og nedturer i løpet årene som er gått.

– Det har vært både tekniske og økonomiske utfordringer. Vi er veldig glad for at vi nå får lansert produktet, sier Eikaas.

Han er daglig leder i selskapet Ice Maker AS , som har tre ansatte i Kristiansand.

– Hva betyr samarbeidet med Wilfa for dere?

– Veldig mye. Vi er et lite selskap som ble etablert på bakgrunn av denne idéen, og vi har en klar strategi på at vi selv verken skal markedsføre eller selge til sluttkundene. Wilfa er derfor en partner som passer oss veldig godt, sier Eikaas.

Involvert i design

– Hvor mye har Wilfa vært delaktig i utviklingen av produktet?

– Vi har vært involvert i hva sluttproduktet skal gi forbrukeren, på utviklingen av design av maskin og emballasje, sier Kristoffersen.

– Ice Maker har underveis i prosessen hatt kontakt med flere av de store aktørene innen elektriske husholdningsapparater i Europa. Hvorfor endte dere opp med nettopp Wilfa som samarbeidspartner?

– Vi ønsket å lansere et produkt i Norge og Skandinavia først, og da ble vi anbefalt av store aktører i bransjen å prøve å få til et samarbeide med Wilfa, sier Eikaas.

– Tror dere folk flest vil bruke vanntanken eller kople maskinen til vannettet?

– Jeg tror dette vil fordele seg likt. Det er veldig praktisk å kople den til vann, da slipper du å tenke på maskinen i det hele tatt siden du har vann inn og drenasje av spillvannet slik at du til enhver tid har ferske isbiter.

– Hvilke andre brukerfordeler vil dere framheve?

– Det er en maskin som kan stå fritt på benk. Andre maskiner i markedet er toppmatet, og det kan være vanskelig å komme til isen. Her er isreservoaret i front, og isbitene er lett tilgjengelig. I tillegg kan maskinen bygges inn i skap, og det er en stor fordel.

– Hvor stort er dette markedet i Norge og Skandinavia?

– Når det gjelder Norge regner vi med at vi vil legge på mellom 7.000 og 10.000 enheter de første tolv månedene. Det danske og svenske markedet er omtrent like store.

– Med et totalmarked på 30.000 enheter, vil dere få igjen de 20 millioner kronene som er investert?

– Ja, det er helt klart mulig og vårt første delmål økonomisk sett! Når vi har fått produktet ut i markedet og produksjonen er innkjørt, vil vi også rendyrke andre modeller av denne. Vi ser at produktet har et globalt marked, det har vi fått sterke signaler om fra viktige internasjonale markedsaktører.

Fjerner varme fra vannet

– Kan du beskrive måten maskinen lager isbiter på?

– Vi fjerner tilstrekkelig varme fra vannet over en tid som gjør at vi får en isbit som er slik vi ønsker den skal være. Når det er gjort, får vi en deisingsprosess der vi høster bitene, deretter startes produksjonssyklusen igjen. Dette handler om styring av tid og temperaturer.

– Kan du si litt mer om prosessen dere har vært gjennom?

– Fra vi fikk ideen i 1995, har vi gått en lang veg. Vi lagde produktet hjemme, for å se om vi fikk det ned i de fysiske målene vi ønsket å ha. Når dette var på plass, etablerte vi selskapet og fikk med investorer. De første var Alf Bjercke fra Oslo, Øystein Krabberud fra Kristiansand, min kompanjong Sten Ove Jørgensen og meg. Sommeren 1997 fikk vi inn halvannen million i den førstekapitalutvidelsen, og arbeidet oss fram mot prototyper sammen med Bård Eker i Fredrikstad. Vi begynte å markedsføre oss overfor de store elektroprodusentene som Electrolux, Bosch Siemens og Liebherr. I 2003 inngikk vi to utviklingskontrakter smed Bosch und Siemens Haushaltgeräte GmbH (BSH) i Tyskland, disse prosjektene vil på sikt kunne gi oss produktleveranser til BSH innen det kryotekniske fagfeltet. Vi jobbet sammen med dem i to-tre år og overlevde på det. Så tok vi kontakt med Trygve Holtskog for å spørre hva vi skulle gjøre for å få inn et salg mot Expert-kjeden. Han synes produktet var spennende, men ønsket ikke å kjøpe produktet direkte fra oss. Han anbefalte oss å inngå et samarbeide med Wilfa AS, og maskinen vi nå lanserer er et resultat av dette.

– Hvordan er det å drive produktutvikling i Norge i dag?

– Det er interessant, men veldig vanskelig. Den største utfordringen er nok finansieringen. Du får først tak i penger når du kan bevise at du ikke trenger dem.

– Har Wilfa satset penger på produktet?

– Nei. Vi er ingen produktutvikler rent teknisk på dette produktet. Vi kan være med på å påvirke produktet kommersielt, men vi er ikke inne på produksjonssiden, sier Kristoffersen.

– Hvilke salgsargumenter bør butikkselgerne bruke?

Mange salgsargumenter

– Dette er en maskin som er bygd opp rundt en patentert teknologi, som gir krystallklare isbiter. I motsetning til andre isbitmaskiner på markedet gir disse isbitene ikke brusing i lettbrus, dermed beholdes kullsyra. Dessuten blir vannet mer innbydende rent visuelt. Dette er en hybridmaskin som fungerer både på innebygd vanntank og med tilkopling til vann og avløp. Kapasiteten er 40 isbiter per time, dette tilsvarer opp mot 1.000 isbiter tilsvarende seks kilo per døgn. Hvis ikke dette holder, kan du kjøpe to! Maskinen er veldig hygienisk siden den ikke gjenbruker smeltevannet slik andre maskiner gjør. Det er mulig å bygge inn maskinen i skap, den er også den mest kompakte isbitmaskinen på markedet og den er svært enkel å betjene. Hvis vannet er tilkoplet, behøver ikke brukeren tenke mer på den siden alt er helautomatisk.

– Er det aktuelt å bygge inn teknologien i andre produkter, for eksempel kjøleskap?

– Ja, det kan være et prosjekt, og vi har også en del ting på blokka som vi skal forfølge. Vi tror det er et stort og potent marked i alt det som handler om vannforbedring og kalde drikker, sier Eikaas.

– Hvordan bør maskinen demonstreres i butikkene?

– Det hadde vært gull hvis butikkene hadde tatt den lille investeringen det er å kople den på vannettett. Maskinen bør stå tilgjengelig og lett synelig, med produksjon av isbiter. Man kan gjerne supplere med vannmugger og litt sitrusfrukter. Det er en fin måte å komme i kontakt med kunden hvis man serverer kald drikke. Mange, gjerne unge, er opptatt av at de ønsker å drikke vann framfor brus, sier Kristoffersen.

– Hvilken konkurranse vil dere møte fra kjøleskap med isbitmaskin?

– Jeg tror vi mer supplerer enn konkurrerer med hverandre. De som har kjøleskap med isbitmaskin har det. Det er mange som ønsker en isbitmaskin, men som ikke har anledning til å gå til innkjøp av et slik tvillingskap – enten på grunn av penger eller plass. Jo flere som tilbyr isbiter, dess større vil markedet være, sier Eikaas.

– Hvordan føles det etter ti år å endelig se produktet på markedet?

– Det er litt uvirkelig, men utrolig gøy. Det er veldig spennende hva dommen fra markedet blir, sier Eikaas.

Kryoteknikk

Teknikk for å frembringe, opprettholde og kontrollere lave temperaturer. Kondensasjon og fordampning av permanente gasser inngår som et viktig ledd i kryotekniske prosesser. På grunn av dette begrenses som regel temperaturområdet oppad til den kritiske temperatur for oksygen, -118,4 °C.

Kryogenikk

Lavtemperaturteknikk, læren om å frembringe og opprettholde meget lave temperaturer. Den øvre grensen er ubestemt, men ofte regner man at kryogenikk omfatter området fra flytende luft (−196 °C) ned til det absolutte nullpunkt, 0 K eller −273,15 °C.

Kilde: Store norske leksikon.

Powered by Labrador CMS