Fremtidsforsker Bryan Johnson hos Intel har skrevet boken Screen future. Fremtidens TV var hovedtema på vårens møte i Digitalforum. Foto: Erik Andersen.

VIL SE TV PÅ ULIKE SKJERMER

– Når det gjelder TV, ser vi helt klart at interessen for dette mediet stadig vil øke, men vi vil i større og større grad se programmene på ulike typer skjermer.

Det sa Bryan David Johnson, futurist hos Intel i Portland USA, da han innledet på Digitalforums vårmøte i slutten av mars.

 

– Som fremtidsforsker må jeg se minst ti år frem i tid. På laboratoriet mitt hos Intel arbeider vi med forskning, teknologi, formgivning og fremtidig kringkasting.

 

I 2015 regner Johnson med at det på verdensbasis blir produsert om lag 500 milliarder timer med innhold for TV. Til sammenlikning ble det i 2010 produsert bare tiendeparten, cirka 50 milliarder timer. Til å se dette vil jordens befolkning bruke mellom 12 og 15 milliarder produkter med skjerm. Det betyr at det vil være langt flere TV-produkter i bruk enn antallet mennesker på jorda. Johnson har i mer enn ti år forsket på folks medie- og underholdningsvaner.På Digitalforums møte tegnet han et bilde av fremtidens underholdning og medietilbud med spesiell vekt på TV. Han ønsket å vise forsamlingen hvordan fremtiden vil bli og hvordan vi skal få en realistisk visjon om utviklingen.

 

– Det er mange inngangsverdier som vi trenger å forske i for å se fremtiden. Vi trenger etnografisk og teknisk forskning. Videre må vi se på produktutviklingen, både når det gjelder typer av skjermprodukter og hva de enkelte produkttypene er ment å kunne. Vi må også se på erfaringsutvikling, markedstendenser og den politiske utviklingen for de virkemidler politikerne vil bruke. Endelig må vi ikke glemme uttrykket “siencefiction”, det vi tror vil komme og hvordan hver enkelt av oss tenker.

 

Hjemmekos

For å illustrere tankene sine viste Johnson to bilder. Det ene var av fengselsliknende rom med nakne vegger, benk uten polstring og ingen pynt eller faktorer som kunne bringe psykologisk varme. Motsetningen er en lun og koselig sofakrok med puter, egnet mat og drikke, god belysning og en situasjon som oser av trygghet og varme.

 

– Dette er ikke bare dagens men også fremtidens situasjon som de fleste vil ønske når de skal se et TV-program. Det jeg vil fokusere på er optimisme, sa fremtidsforskeren.

 

Johnson viste eksempler på de vanligste typer av innhold på dagens TV. Det meste er veldig perfekt tilrettelagt. Det er mye glitter og stas, pene og vellykkede mennesker og “glatt” reklame.

 

– Dette bildet av TV-verdenen er uærlig og uheldig. Jeg tror folk i stadig større grad vil avsløre dette og at vi i fremtiden vil mislike slike typer bilder. Slik blir ikke fremtiden.

 

Denne utviklingen betyr ikke at det blir kjedelig å være TV-produsent i årene som kommer. Programskaperne vil kunne bli inspirert av at innholdet de lager vil bli sett av stadig fler og på stadig nye medier og typer TV-skjermer. Et resultat vil også være at det blir behov for ulike kvalitetsgrader av bilder og bildeoppløsning, først og fremst fordi bildene blir sett også på mange små skjermer. Program- og kringkastingssystemer vil også bli påvirket av denne utviklingen. Intels laboratorier forsker på alle deler på disse områdene.

 

Nærvær

Johnson deler TV-verdenen inn i ulike grupper. Det er informativ TV, allestedsnærværende TV, en uendelighet av programbredde, den egendefinerte og personlige TV, forandringer digital teknologi fører med seg i fremtiden og sosial TV.

 

– Alt tyder på at folk i stadig større grad kommer til å planlegge hva de vil se. De vil være mer kresne og i større grad enn i dag benytte seg av nisjekanaler. Jeg vil si det så sterkt som at den dagen fjernsynet ikke lenger har program, er vi nær ved verdens ende.

 

Intels fremtidsforsker utdypet også litt om den store variasjonen av skjermprodukter vi står foran. Etter hans mening kommer ikke enkelte produkttyper til å drepe andre. I fremtiden blir det mer snakk om hvilke produkter folk har tilgang til der de er.

 

Sentrum

I 2015 vil fjernsynsapparatet fortsatt stå sentralt i folks liv når det gjelder informasjon og hjemmeunderholdning. Folk flest vil elske TV. Stadig flere vil ha kulturell forbindelse med det de ser og hører. TV-apparatet er et sentrum i hjemmet, enten som helhet eller i enkelt rom. Det blir også et sentrum i det daglige liv og en viktig faktor på hva folk planlegger av aktiviteter.

 

– La meg ta et eksempel på dette: i de fleste Sciencefiction-filmer kommer man til et punkt hvor noen slår på et TV-apparat, men det kommer hverken bilder eller lyd. Det er ikke lenger noe innhold. Det er en faktor som illustrerer det jeg snakket om, “nær verdens ende”.

 

For fire fem år siden startet Intel å forske på den sosiale utviklingen i bruken av TV. Erfaringene er blant annet at ulike aldersgrupper, barn, unge og voksne kombinerer TV-titting og TV-bruk med ulike andre funksjoner til forskjellige tider. TV som medium vil være uforandret, mens produktene vi bruker og miljøet der vi ser TV stadig blir forandret.

 

Grunnpilarene

Johnson kom tilbake til de fire grunnpilarene for fremtidens TV som forskerne tror vil være informativ TV, allestedsnærværende, personlig og sosial TV. Informativ TV betyr at programmene i stadig større grad blir ledsaget av metadata, det vil si informasjon om innholdet. Dette er det lite av i dag. Dette kan vises på skjermen og “fremkalles” av TV-apparatet. Ideen er at TV-innholdet følger oss på vår vei dagen lang, men at vi velger innhold og skjermtype etter behov og sted. I det ligger også begrepet allestedsnærværende. Personlig TV er “din” TV og “ditt” innhold, det du velger for deg selv. Tilsvarende kan også være valg for en gruppe, for eksempel familien.

 

– Smarttelefonen vet mye om deg, blant annet hva du liker å se og høre. Dette kan du utnytte ved å la telefonen hjelpe deg å velge dine favorittprogram. Jeg tror det blir mer og mer viktig å ha slik hjelp i det mylderet av TV-innhold vi får i fremtiden, sa Johnson.

 

Dialog

I forlengelsen av Johnsons foredrag var det knyttet paralleller til utviklingen i Norge både innen politikk, konkurranseforhold og situasjonen for norske medieaktører. Vårmøtet ente opp med en dialog der fire ledende personer fra mediebedrifter og departement var invitert til å drøfte utviklingen her i landet sett i lys av tankene Bryan Johnson hadde og resultatene av hans og Intels fremtidsforskning.

 

Vårmøtet i Digitalforum samlet nær 200 deltakere, som er ny rekord.
Statssekretær Roger Solheim i Kulturdepartementet (fra venstre), kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas i NRK, administrerende direktør Torry Pedersen i VG og administrerende direktør Hein Hattestad i MTG snakket om TV-mediets fremtid sett i norsk perspektiv.
Til toppen