Anine Dedekam Moldskred (til venstre) og Vilde Berg Felde fra Restarters Norway er ansvarlig for å arrangere fiksefester. Foto: Jan Røsholm
Anine Dedekam Moldskred (til venstre) og Vilde Berg Felde fra Restarters Norway er ansvarlig for å arrangere fiksefester. Foto: Jan Røsholm

I GANG MED FIKSEFESTER

Restarters Norway ønsker å skape en kultur for reparasjon av elektronikk. Nå har de startet opp igjen med sine fiksefester.

Publisert

På en fiksefest kan forbrukere ta med ødelagt småelektronikk og de får hjelp til å fikse produktene. Fagbladet Elektronikkbransjen møtte Restarters Norway på deres fiksefest på Holmlia Senter i Oslo den 26. februar.

Frivillige fiksere

Fiksefestene er godt besøkt. Foto: Anine Dedekvam Moldskred
Fiksefestene er godt besøkt. Foto: Anine Dedekvam Moldskred

– Alle våre fiksere er frivillige, og de hjelper folk med å reparere tingene sine, sier talsperson Anine Dedekam Moldskred i Restarters Norway.

– På fiksefestene er alle typer elektronikk velkomne, så lenge du klarer å bære de selv. Vi fikser altså ikke hvitevarer, da dette krever fagbrev, sier Dedekam Moldskred.

På fiksefest stiller Restarters Norway med verktøy og kompetanse. Publikum kan også få råd om hvordan reservedeler eller skjermer bestilles på internett, og får råd om montering.

På fiksefestene er alle typer elektronikk velkomne, så lenge du klarer å bære de selv. Vi fikser altså ikke hvitevarer, da dette krever fagbrev

Målet med fiksefestene er å redusere forbruk, få frem at det er gøy å reparere produkter, og ha et bærekraftig miljøfokus.

– Vi tilbyr god hjelp, men kan ikke love at tingene kan fikses, og vi gir heller ingen garantier. Siden forbrukeren selv deltar under reparasjonen, så er hen selv ansvarlig for gjenstanden, sier Dedekam Moldskred.

Det anbefales å ha back-up av data på bærbare datamaskiner eller andre produkter med lagringsmedia. I tillegg er en av fikserene «sikkerhetsfrivillig». Denne personen har relevant fagbrev, og er ansvarlig for sikkerheten på Fiksefestene.

Restarters benytter en smilefjesmodell for å loggføre hvor mange av de innkommende produktene som fikses. De produktene som blir reparert får et smilefjes på tavlen, de som eventuelt trenger deler eller ekstern service får en strek-munn, mens de som ikke kan fikses, får sur-munn.

– Heldigvis blir det flest smilefjes. Vi klarer å fikse over 50 prosent av produktene, og under 20 prosent er ikke reparerbare, sier Dedekam Moldskred.

Fiksefest der folk er

– Under pandemien fikk vi ikke arrangert en eneste fiksefest, nå er det deilig å være i gang igjen. Vi har planlagt hele fire fester før påske, sier Dedekam Moldskred.

Jostein Bareksten er en av de frivillige som stiller opp. Her fikser han en Roland trommemaskin. Foto: Jan Røsholm
Jostein Bareksten er en av de frivillige som stiller opp. Her fikser han en Roland trommemaskin. Foto: Jan Røsholm

Fiksefestene arrangeres ofte på kjøpesenter, bibliotek eller andre steder hvor det er naturlig at folk samles. Den neste fiksefesten som er planlagt avholdes 12. mars på Deichmanske bibliotek på Opsal, mens 30. mars kombineres fiksefest med et foredrag på Pust kaffebar i Oslo.

– Vi har god erfaring med å tilby deltakerne relevante foredrag i forbindelse med fiksefesten, sier Dedekam Moldskred.

Tirsdag 5. april er siste planlagte fiksefest før påske. Den holdes på Deichmanske bibliotek i Bjørvika i Oslo.

Sammen med bransjen

Stiftelsen Elektronikkbransjen har gjennom flere år hatt et godt samarbeid med Restarters Norway, spesielt i politiske saker rundt sirkulærøkonomi.

Restarters Norway stiller med verktøy og kompetanse på fiksefestene. Foto: Jan Røsholm
Restarters Norway stiller med verktøy og kompetanse på fiksefestene. Foto: Jan Røsholm

– En viktig felles kampsak i disse dager, er momsfritak på reparasjoner og deler, sier Marte Ottemo, kommunikasjonssjef i Stiftelsen Elektronikkbransjen.

Sammen med Naturvernforbundet, Virke, Forbrukerrådet og Framtiden i Våre Hender, har Restarters Norway og Stiftelsen Elektronikkbransjen sendt en henvendelse til Finansdepartementet.

– En momsreduksjon på reparasjon vil utvilsomt øke reparasjonsgraden. Det er positivt for verkstedene, for forbrukerne og ikke minst for miljøet, sier Ottemo.

Artikkelen er tidligere publisert i papirutgaven av fagbladet Elektronikkbransjen nr. 2/2022, som ble distribuert 19. april. <a target="_blank" href="https://www.mypaper.se/html5/customer/248/13488/?page=40" aria-label="">Her kan du lese artikkelen</a> og bla gjennom digitalutgaven av bladet. Du kan lese alle utgaver av bladet digitalt, fra og med nr. 1/1937, på <a target="_blank" href="https://www.elektronikkbransjen.no/historiskarkiv" aria-label="">elektronikkbransjen.no/historiskarkiv</a>.
Artikkelen er tidligere publisert i papirutgaven av fagbladet Elektronikkbransjen nr. 2/2022, som ble distribuert 19. april. Her kan du lese artikkelen og bla gjennom digitalutgaven av bladet. Du kan lese alle utgaver av bladet digitalt, fra og med nr. 1/1937, på elektronikkbransjen.no/historiskarkiv.
Powered by Labrador CMS