OMBRUK ER IKKE DUGNAD

Sirkulærøkonomi er vakkert på papiret. Men skal ombruk av produkter enten det er elektronikk, tekstiler eller møbler bli ryggraden i det grønne skiftet, må denne usynlige bransjen løftes frem, anerkjennes og reguleres for reell lønnsomhet.

Norge står midt i et krevende paradigmeskifte. I årtier har vi vært flinke til å kildesortere og gjenvinne råmaterialer. Men å smelte om plast eller resirkulere metaller er ikke lenger nok. Skal vi nå klimamålene, må vi flytte oss oppover i avfallshierarkiet: reparere, oppgradere og bruke produktene på nytt.

Dette gjelder på tvers av alle sektorer. Enten det er snakk om hvitevarer, klær eller møbler, er utfordringen den samme: Vi må skape en profesjonell, storstilt ombruksindustri. Likevel har ombruk lenge fungert som en usynlig bransje i skyggen av den etablerte lineærøkonomien. Vi mangler felles identitet, definerte rammevilkår og den næringspolitiske anerkjennelsen som kreves. Sannheten er brutal: Hvis ikke denne bransjen gjøres synlig og sikres økt lønnsomhet, vil ikke ombruksaktørene overleve. Da faller også den sirkulære satsningen sammen.

Det manglende leddet: Verdiskapning

Ombruk handler om langt mer enn å tørke støv av et brukt produkt og selge det videre. Det krever logistikksystemer, testing, kvalitetssikring og tung fagkompetanse. Dette er kostbare og arbeidskrevende prosesser, enten du klargjør en smarttelefon, sorterer plast eller redesigner tekstiler.

Når en ombruksaktør investerer tid og penger i å gi et produkt et nytt liv, skapes det reelle, grønne arbeidsplasser og enorm samfunnsmessig verdiskapning. Men i dagens uregulerte marked kjemper profesjonelle aktører mot uformelle markedsplasser på den ene siden, og billige nyprodukter på den andre. Skal vi gå fra å være en fragmentert nisje til en synlig industri, må bærekraft være god butikk.

Behovet for en offensiv regulering

For at ombruksbransjen skal anerkjennes og oppnå nødvendig verdiskapning, må myndighetene koble kontroll med sterke økonomiske gulrøtter - som:

1. Godkjenningsordning og orden i eget hus: Myndighetene må innføre en offisiell godkjenning av seriøse ombruksaktører. Det må stilles strenge krav til dokumentert rapportering, sporbarhet og kvalitetssikring i alle ledd. Det gjør bransjen synlig og etterrettelig.

2. Nullsats på moms som belønning: For å utløse de store økonomiske insentivene må godkjente aktører som har orden i eget hus, belønnes med nullsats på moms på ombrukte produkter, reparasjoner og brukte komponenter.

3. Krav til produktutforming: Produsenter må pålegges å designe produkter med lang levetid som faktisk kan repareres og demonteres.

En felles sirkulær fremtid

Elektronikkbransjen har historisk sett vært offensiv, og medlemmene som leser denne kronikken har musklene og kompetansen som trengs for å lede an. Men dere kan ikke bære risikoen alene under dagens premisser. Økt lønnsomhet er selve livsgrunnlaget for at den sirkulære satsningen skal lykkes.

Det er på tide at myndighetene slutter å behandle ombruk som et dugnadsprosjekt. Vi må bygge en robust, synlig og lønnsom ombruksindustri sammen. Først når sirkulærøkonomi blir mer lønnsomt enn lineærøkonomi, vil vi se den virkelige grønne omstillingen.