Administrerende direktør Jan Røsholm i Stiftelsen Elektronikkbransjen. Foto: Stian Sønsteng

GRØNT PUNKTUM FOR EMBALLASJEMERKER

KOMMENTAR: En ny forskrift for innsamling og gjenvinning av emballasje er godt nytt for miljøet, men kan bety døden for emballasjemerker. Heldigvis.

Publisert

1. september 2017: Alle norske bedrifter som årlig importerer eller produserer 1000 kg emballasje er nå lovpålagt å betale for innsamling og gjenvinning av emballasjen. Det er veldig godt nytt for miljøet, men kan bety døden for emballasjemerker. Heldigvis.

Merkejungelen er allerede for stor og uoversiktlig. Ifølge Ecolabel Index finnes det 465 forskjellige miljømerker i 25 ulike industrier på verdensbasis. Grunnen til at vi oversvømmes av slike merker er at det har vært god butikk å utstede dem. Noen av merkene har monopolmakt i sine bransjer på såkalte betalingsmerker, altså merker som forteller forbruker at miljøgebyret er betalt.

Med lovpålagt produsentansvar får alle det bedre – med unntak av merkemonopolistene og bedriftene som i dag ikke betaler miljøgebyrer.

Fra 1. september er det ikke lenger nødvendig med et eget merke på kartonger, plastflasker, EPS eller plastemballasje for å fortelle at det er betalt et miljøgebyr for innsamling og gjenvinning av emballasjen. Forbrukeren kan være trygg på at miljøgebyret på emballasje er obligatorisk på lik linje med andre gebyrer.

Det er på tide å sette et grønt punktum for overflødig emballasjemerking. Norske produsenter og importører kan i stedet fokusere på å gjøre egen emballasje mer miljøvennlig.

Powered by Labrador CMS