ÅPENHETSLOVEN:
FRISTER OG BØTER

Vi har tidligere skrevet om åpenhetsloven som trådte i kraft 1. juli i fjor. I loven stilles det en rekke krav til hvordan større virksomheter skal gå frem for å kartlegge negative konsekvenser av egen virksomhet når det gjelder grunnleggende menneskerettigheter og arbeidsforhold. Snart ett år etter lovens ikrafttredelse er spørsmålet om virksomhetene som omfattes av loven er forberedt på å redegjøre for arbeidet sitt innen lovens frist 30. juni 2023.

Gjennomføring

Kjernen i åpenhetsregelverket er plikten til å gjennomføre såkalte aktsomhetsvurderinger. I dette ligger det et krav om at virksomhetene skal avdekke mulig negativ innvirkning på grunnleggende menneskerettigheter og arbeidsforhold. Etter å ha gjennomført en innledende risikokartlegging av egen virksomhet, leverandører og andre forretningsforbindelser, skal virksomheten iverksette tiltak som er egnet til å begrense de konsekvensene man har avdekket. Arbeidet som gjøres her vil legge grunnlaget for den redegjørelsen som virksomhetene skal publisere på egne nettsider innen lovens frist 30. juni 2023.

Publisering

Åpenhetsloven pålegger virksomheter å publisere en offentlig redegjørelse for de aktsomhetsvurderingene som er gjennomført. Formålet med dette er å gi allmennheten innsikt i de viktigste funnene fra aktsomhetsvurderingene og hvilke tiltak som er iverksatt.

Loven sier ikke noe om hvor lang redegjørelsen må være, men angir tre hovedelementer som alltid må inngå:

· En generell beskrivelse av hvordan virksomheten er organisert og hvilke rutiner den har for å håndtere forpliktelsene i åpenhetsloven.

· Hvilke negative konsekvenser virksomheten har oppdaget i forbindelse med aktsomhetsvurderingene.

· Hvilke tiltak virksomheten har iverksatt eller planlagt å iverksette for å begrense negative konsekvenser. Eksempler på slike tiltak kan være etablering av systemer for klagehåndtering, initiativer til dialog med berørte interessenter eller bransjesamarbeid for å løse konkrete utfordringer.

Fristen for å publisere en offentlig redegjørelse er satt til 30. juni 2023. Innen denne fristen forventes det at virksomheten har lagt ut informasjon på egne nettsider der det opplyses om forholdene nevnt ovenfor.

Ny høringsrunde

Forbrukertilsynet er tilsynsmyndighet for åpenhetsloven og vil kunne ilegge sanksjoner dersom virksomhetene ikke overholder forpliktelsene i loven. Som et ledd i gjennomføringen av EUs moderniseringsdirektiv har Barne- og familiedepartementet vedtatt en ny forskrift om utmåling av tvangsmulkt og overtredelsesgebyr.

Tidligere har nivået på overtredelsesgebyr fra Forbrukertilsynet ligget på mellom kr. 100.000 – 700.000, mens tvangsmulkt normalt har ligget på én million kroner. I den nye forskriften er gebyrene skåret over samme lest som GDPR, og kan bli så høye som 4 % av årlig omsetning, eller maksimalt 25 millioner kroner. Forskriften trådte i kraft 14. februar 2023, og ble i utgangspunktet bestemt å omfatte overtredelser etter åpenhetsloven. Dette reiste kritikk fra flere hold, ettersom åpenhetsloven ikke var endelig vedtatt da høringsrunden for den nye forskriften om gebyrutmåling ble gjennomført. Flere pekte også på at det ikke er opplagt at sanksjonsreglene bør være like for overtredelser etter markedsføringsloven som for åpenhetsloven.

Det er derfor gledelig (og etter vår oppfatning helt nødvendig) at Barne- og familiedepartementet nå har uttalt de i løpet av våren likevel vil gjennomføre en slik høring for forslaget om skjerpede bøtesatser. Selv om det derfor kan gå en stund til før vi får noen endelig avklaring rundt bøtesatser for overtredelse av forpliktelsene i åpenhetsloven, er man i hvert fall sikret en åpen lovgivningsprosess for bøtesatsene under åpenhetsloven.