Radionette var tidlig ute med damer i annonsene, slik som denne i bikini.

70 år med annonser i bransjebladet

Jeg har hatt den spennende oppgaven å bla gjennom 70 år av fagbladet for å finne ut av hvordan bransjen har brukt sine annonsekroner gjennom disse årene.

Radiobransjens første årgang var 1937. Da var hver utgave på 20 sider, og halvparten av disse var annonser – også forsiden. Tungsram Radio annonserer med fem rør og likeretterrør, teksten på annonsen er som følger: ”produktet kan brukes vinter, sommer, natt og dag”.

 

Sesongens fornemste radio ”Queen Mary” presenteres med lykkelige kommentarer fra glade kjøpere.

 

Hovedtyngden av annonser i denne perioden gikk på flotte radiokabinetter, blant annet Radio Høvding til 100 kroner - med gunstig avbetaling. Ellers var det mye grammofoner, rør, pickup og høyfjellsol! Man kan skrive og ”be om offerte”!

 

Et annet produkt som kommer på banen er Philishave – elektrisk tørrbarbermaskin med automatisk hudstrammer. Ble gutta glatte og fine i huden mon tro?

 

I denne perioden var det stort sett annonse på forsiden. I en av disse annonsene er det bladet selv som skriver: ”støtt bladetes annonsører med å handle hos disse”! Det mest positive med markedsføringen i denne perioden er at så godt som alle henvender seg direkte til bransjen.

 

 

 

Krigsårene

1 1939 begynner det å skinne gjennom at produktene kan være vanskelig tilgjengelige på grunn av krigssituasjonen. I 1940 skriver Tandberg Radio over en hel side at ”ordres blir effektuert i den rekkefølge de innløper, og ellers gjør vi hvad vi kan til felles beste”. På slutten av året var bladet nede i 12 sider.

 

Gjennom resten av krigsårene var det generelt lite markedsføring. Noen forsøkte å annonsere etter gamle magnethøyttalere til gjenbruk. Her var det ikke akkurat overflod av produkter å ta av.

 

Fra mai 1943 stoppet utgivelsene, til bladet kom på banen igjen fra juli 1945 med forsideannonsen: ”Welcome back, nå kommer det snart radioapparater igjen”.

 

 

 

Nye produkter

Fra 1947 og utover er det igjen cirka 50 prosent annonser, svært mange av disse på radioapparater. Sett med dagens øyne brukes det alt for mye tekst, selv om annonsørene fremdeles er flinke med budskapet. Det dukker stadig opp nye produkter, og i 1949 fant jeg den første annonsen på bilradio fra Stentor Radiofabrikk i Trondheim, med 5 rørs supermottaker med vibrator likeretter. Den kostet 616 kroner, egentlig kjempedyrt når man tenker på dagens priser! I 1950 dukker reiseradioene opp, de veier kun 1,9 kilo og koster 192 kroner.

 

Markedsføringen frem til denne perioden har kun vært fokusert på produkter og bilder av disse, men i april 51 dukker den første damen opp i Kurérs annonse for reiseradio - til og med i bikini på forsiden! Etter dette kommer damene sterkere inn i bildet, stadig i badedrakt eller bikini. Ganske morsomt, og i hvert fall mindre kjedelig.

 

På midten av 50 årene blir de første hvitevare-annonsene observert, det er på mixmastere. Ellers er det kun brunt.

 

 

 

TV på banen

Fra nå av tar det helt av med TV, antenner og tilbehør. Halvparten av annonsene er fra denne produktgruppen. Blåpunkt dukker opp med sine første bilradioer som allerede den gang har bynavn som Stuttgart og Køln.

 

Fra 60-årene er de seks første sidene av bladet viet annonser. I alle disse årene er veiledende priser på produktene med, i motsetning til i dag.

 

1972 begynner fargefjernsyn å dukke opp, men fremdeles er det lite farger å se i bladet - selv utover i 70-årene fortsetter denne trenden.

 

En liten morsomhet er at Fiat annonserer varebiler over to sider i midten av 70 årene, ellers er det farge-TV og atter farge-TV. Fortsatt er halvparten av bladet annonser, og noe av dem gjør bladet litt mer spennende. På den annen side presenteres hele produktlisten til Hitachi over flere sider i hver utgave - uten illustrasjoner.

 

 

 

Kreativitet og farger

På slutten av 70-tallet begynner det å bli mer spennende, med litt farger og mer kreativ utforming. Det er likevel tydelig at det er dyrt å annonsere i farger, siden de fleste fremdeles velger sort/hvitt. Nå er det slutt på forsideannonser.

 

Den første virkelig tøffe og kreative annonsen jeg så i gjennomgang av alle disse bladene, var fra Philips på produktet ”Rock it” i 1983. Fra da av er det noe som skjer, og det er nok flere som bruker profesjonelle i utforming av tekst og bilder. Fra denne perioden har vi også oversikt over priser på annonsering: 1 helside i 4 farger kostet 7.350 kroner i 1985, i 1990 koster tilsvarende side 9.850 kroner.

 

På slutten av 80-årene og utover i 90-årene blir det mer stoff og mindre annonser i bladet. De nye produktene som dukker opp er paraboler, og ikke minst mobiltelefoner. I 90-årene kommer det også litt hvitevarer på banen.

 

Nå er det er mange som bruker samme annonser de benytter mot sluttbruker, men kvaliteten på annonsene blir hele tiden bedre.

 

Fra 2000 og utover fortsetter denne trenden, og i dag eks isterer det nesten ikke kjedelige og intetsigende annonser i bladet. Vi har også de siste årene fått en mye større spredning i produktspekteret. Hvitevarer er blitt en av våre viktigste bidragsytere, noe foto, filmer, tilbehør, navigasjon, kort sagt mange nye produktgrupper dukker opp. Det er flott og veldig positivt! Annonsene er i dag etter min mening med på å gjøre bladet til et svært representativt magasin for bransjen.

 

 

 

 

 

Kronikkforfatteren har vært annonsesjef i fagbladet Elektronikkbransjen siden 2001.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Mimmie Planke har arbeidet i bransjeorganisasjonen i cirka 16 år. Først som informasjonssekretær, så prosjektleder i Nasca og siden begynnelsen av 2001 som annonsesjef i fagbladet.
Under krigen var det knapphet på varer, men Triotron klarte å skaffe radiorør.
Til toppen