– Inspirasjonen fikk jeg den tiden jeg grov ned kabel-TV i småbygder med få kunder. Da vi begynte å få trådløs digital-TV til å fungere var det full klaff, sier Oddvar Flølo.
Han er gründer og hovedaksjonær i Paneda, som i september sluttfører utbyggingen av 160 sendere i skyggenettet. Selskapet har også satt opp de fire DMB-senderne for mini-TV i Oslo-området, og de har flere fjellsendere i hyttebyer.
– Hele ideen bak Paneda var å skaffe signaler i satellittskyggene. Jeg hadde drevet med kabel-TV siden 80-tallet, og fant ut at det ble for tungvint i forhold til å grave ned kabel. Derfor begynte jeg i 1999 å spekulere på muligheten til et trådløst kabelsystem, og den første senderen ble satt opp i 2001i ei bygd som heter Davik. Der hadde de kun hatt NRK med relativt dårlig kvalitet, nå fikk de 24-25 TV-kanaler og over 30 radiokanaler. Siden fulgte blant annet Bjørkedalen, Førde og Kåfjord i Troms, forteller Flølo.
Butikk og kabel-TV
Vi møter ham i Panedas lokaler i Selje nord i Nordfjord i Sogn og fjordane – ikke langt unna Vestkapp. For fire-fem år siden kjøpte selskapet den tidligere sjukeheimen i bygda, med sandstranda som nærmeste nabo.
Oddvar Flølo er fra Breim i Gloppen kommune. I 1972 flyttet han til Selje, der han hadde fått arbeid som montør ved båtfabrikken Saga – den mest kjente virksomheten i kommunen ved siden av skjortefabrikken. Siden kom en periode som lastebilsjåfør mens han utdannet seg som reparatør av radio, TV og video. I 1982 startet han Selje radioservice, som i tillegg til å være butikk og verksted startet kabel-TV-virksomhet da Flølo også ble autorisert kabel-TV-installatør. Selskapet holdt det gående til 2005, avbrutt av en konkurs i 1993.
– Markedet i ei lita bygd som Selje ble rett og slett for lite, samtidig som kjedene ble sterkere og konkurransen hardere, sier Flølo.
Siden 2005 har han rendyrket arbeidet med Paneda. Flølo er glad for støtten selskapet fikk av Innovasjon Norge, blant annet ble midler herfra brukt til et reklamebyrå som hjalp dem med profileringsarbeidet. De anbefalte en navneendring fra Local Digital AS, og fant frem til Paneda som er satt sammen av ”pan” som betyr over og ”eda” som betyr bakke.
Tøffe tider
Senderne Paneda i dag bruker i skyggenettet og hyttebyer er det samme konseptet som Flølo utviklet fra 1999 til 2001. Den gang brukte han mye tid på å dokumentere overfor Post- og teletilsynet at systemet ikke forstyrret annen radiotrafikk og kommunikasjon. Han inngikk også avtaler med Canal Digital og Viasat om videreformidling av innhold, og satte inntil Viasat byttet krypteringssystem fra Viaaccsess til NDS sammen en programpakke fra begge distributører.
– Hvordan var økonomien i dette konseptet?
– I starten var den ikke voldsomt god. Jeg drev dette parallelt med butikken i Selje, der økonomien også var anstrengt, sier Flølo.
Han kan se tilbake på noen år med virkelig tøffe tak, der private midler måtte stilles som garanti slik at driften kunne fortsette. I 2007 løsnet det hele, da Paneda fikk kontrakten med Norkring om utbyggingen av 160 av de rundt 500 senderne i skyggenettet i forbindelse med utbyggingen av det digitale bakkenettet. Norkring er teknisk leverandør til Norges televisjon (NTV), som i følge konsesjonen også forplikter seg å formidle NRKs innhold til fastboende som ikke får inn TV via bakkenett, parabol, kabel eller fiber. Panedas løsning brukes gjerne der det bor få personer, mens Relacom distribuerer signalet fra sender til sender i det øvrige skyggenettet.
En multipleks per sender
– Frem til vi fikk kontrakten i 2007 hadde jeg hatt nær kontakt med NTV, Norkring, NRK og TV 2.Det var en lang prosess å overbevise dem om at løsningen med satellittmatede skyggesendere kunne brukes. Dette var den store kontrakten vi strakk oss etter, og da den kom i 2007 ble verden litt annerledes, smiler Flølo.
For satellittmatede sendere har Paneda i følge Flølo den mest effektive distribusjonen, siden de kan videreformidle en hel satellittmultipleks med en enkelt sender.
– Dette var viktig for NRK. Med bakkenettstandarden trengs det to sendere for å få ut det samme innholdet, og prismessig utgjør dette en forskjell. Vi bruker kabel-TV-modulasjonsstandarden DVB-C QAM-64, der bitraten er 38,5 megabit. I bakkenettstandarden DVB-T er kapasiteten bare 22 megabit, sier Flølo.
Han regner med at Paneda har sine 160 sendere i skyggenettet ferdig utbygd i september, i god tid før slukkingen av det analoge nettet og før kravet fra Norkring som er ved utgangen av året.
Som fagbladet Elektronikkbransjen skrev i nr. 6/2009 koster utbyggingen av skyggenettet rundt én milliard kroner. Flølo kan ikke opplyse hvor stor kontrakten Paneda har med Norkring er, bortsett fra at den strekker seg til 2021.
Også TV 2 og TVNorge
– Dette er en svært god kontrakt for oss. Økonomisk er vi godt fornøyd siden vi har fått til installasjonen av disse senderne på en effektiv måte. Vi har derfor et solid fundament for vår videre drift, sier Flølo.
Det er Norkring som har kartlagt hvilke skyggesendere Paneda skal bygge ut. Abonnentene med Paneda-dekning har i tillegg til NRK-kanalene mulighet til å få inn flere kanaler, i motsetning til i det øvrige skyggenettet.
– Vi har kapasitet og mulighet til også å tilby TV 2 og TVNorge, der vi inngår avtale med beboerne i de forskjellige bygdene om at de spleiser på kostnaden. Det har ikke vært mye arbeid å administrere dette, siden det ikke er snakk om veldig mange kunder i skyggenettet. Det er større administrasjon i forbindelse med de rundt 2.000 kundene vi har i hyttelandsbyene, siden de ofte bare blir benyttet i helgene, sier Flølo.
Paneda bruker samme modulasjons- og senderteknologi i hyttebyene, men med litt større effekt siden kundene ønsker minst mulig mottakerantenner. Her tilbys de fem største norske kanalene, men programpakken blir trolig utvidet med det første.
– Vi er i ferd med å inngå en avtale med NTV om frekvensbruk for hyttebyer. NTV sitter på rettighetene til frekvensene opp til 790 megahertz. En del hyttebyer der vi tidligere har sendt får i dag inn det digitale bakkenettet, så vi retter oss mot steder som fortsatt er uten dekning – som for eksempel Kvamsskogen, sier Flølo.
Overvåker senderne
Paneda arbeider med å etablere et eget kodesystem for hyttebyene.
I Selje monitorerer Paneda data fra alle skyggenettsenderne sine, samt en del av senderne de har i hyttebyene. Dette systemet er utviklet av Thomas Flølo, som er sønnen til Oddvar.
– Her får vi inn statusrapporter hvert kvarter fra hver eneste sender. Driftssikkerheten er utrolig god, og vi har knapt hatt feil. Det største problemet har vært selve strømnettet.
– Hvordan er kvaliteten på signalet dere leverer?
– Kvaliteten er eksakt lik det man er vant til på digital parabol. RiksTV bruker en annen komprimering og mpeg4, men man ser ikke forskjell, mener Flølo.
I arbeidet med å utvikle Paneda-systemet var en av utfordringene å finne frem til komponenter som var gunstig nok i pris, spesielt når det gjelder sendere og effektforsterkere siden det ikke er så mange leverandører i dette markedet. Når det gjelder modulatorutstyret var det enklere, da Paneda bruker kabel-TV-utstyr.
– Det var en del prøving og feiling for å teste ut robustheten på signalet og hvilke antennetyper som skulle brukes. Sjøreflekser var også en utfordring, men det har gått seg bra til. Vi får i det hele tatt svært få henvendelser fra kundene, og vi har betjent kundestøtte fra 09.00 til 20.00 sju dager i uka. I tillegg overvåker vi senderne døgnet rundt året rundt, via en GPRS-terminal i hver sender, sier Flølo.
Snø en utfordring
Han loddet selv kretskortene for overvåking av de første senderne. I tillegg til GPRS-overvåkingen er de utstyrt med automatisk avising og varsel hvis noen forsøker å bryte seg inn i senderskapene. I dag blir disse kortene produsert ferdig for Paneda. Selskapet har leverandører i Tyskland, Norge, Slovenia i skyggenettet. Til fjellsenderne henter de også noe utstyr fra Kina og Ungarn. Disse leverandørene har Flølo møtt på de mange kringkastingsmessene han har deltatt på de siste ti årene.
– Utfordringen med satellittmatede senderne er at det blir liggende snø på parabolen. Vi ble derfor nødt til å utvikle et system som automatisk starter avising av antennen, med varmekabler som er tvinnet rundt skåla, sier Flølo.
Neste kapittel i historien om Paneda startet høsten 2008. Da kom en henvendelse om ikke selskapet kunne legge inn et anbud på utbyggigen av DMB-prøvenettet i Oslo.
– Det var NRK som tok kontakt. Vi har hatt et godt samarbeide i mange år, og avtalen gjelder mini-TV-nettet som benytter DMB-teknologi. I februar 2009 startet vi utbyggingen, og den offisielle åpningen var 15. mai. Vi skal også stå for utprøving og dokumentasjon, med tanke på en eventuell videre utbygging, sier Flølo.
I 2005 fikk Paneda Reodorprisen fra Innovasjon Norge for beste forretningsidé. Flølo forteller at det var en stor opplevelse da de ble ropt opp som vinnere i et fullsatt Oslo konserthus, og han liker sammenligningen med Reodor Felgen. Etter hvert som Paneda har vokst og økonomien er blitt bedre, har han bedre anledning til å konsentrere seg om det han liker best.
– Tidligere måtte jeg også ta meg av kontorarbeid, betalinger av giroer og kontakten med bankene, kundestøtte og reparasjoner. Nå kan jeg som teknisk sjef og utviklingssjef konsentrere meg om utviklingen av produktet vårt og nye satsingsområder, sier Flølo.
Han har 61 prosent av aksjene i selskapet i Local Digital Holding AS som eier Paneda. Resten er eid av daglig leder Geir Gjørsvik og Tom Ludvig Joensen. Selskapet vil i 2009 omsette for rundt 18 millioner kroner.
Oddvar Flølo er gründeren, som sitter på den teknologiske kompetansen. Hos Paneda AS er man klare på at også den økonomiske biten har måttet være på plass.
– Vi startet på null i 2001, og i 2008 kom resultatene med en omsetning på 10,5 millioner kroner og et resultat på 4,2 millioner kroner. Det er den totale kompetansen vi sitter på som er årsak til suksessen, sier daglig leder Geir Gjørsvik.
Digitalradio og DMB
Selskapet har 14 på lønningslista, fordelt på 12 årsverk. Når fagbladet Elektronikkbransjen er på besøk på Selje, møter vi fem ansatte. De øvrige monterer sendere i Nord-Norge og Trøndelag, eller de avspasserer.
– Vi bruker kun våre egne folk til å montere senderne. Alle våre ansatte kommer fra Selje og Vågsøy kommuner. Da vi fikk kontrakten om utbyggingen av skyggenettet inviterte vi til et seminar der vi presenterte bedriften og hvilke stillinger som ble ledig, sier Flølo.
Han forteller at det er en flat struktur i Paneda, der det forventes at alle tar tak og ansvar.
– Det skal være folkelig og enkelt her, og ikke minst økonomisk effektivt.
– Hvor går dere videre?
– Vi skal fortsette med utbyggingen av sendere i hyttebyer. I tillegg vil vi rette søkelyset mot digital radio og DMB, der vi vil forsøke å finne gode løsninger for det grissgrendte Norge – også når det gjelder tunneldekning. Vi samarbeider med de største kringkasterne i Norge og ser tekniske løsninger slik at vi forhåpentligvis kan få være med på en DAB- og eventuelt en DMB-utbygging.
– Har du tro på digitalradio i Norge?
– Ja, absolutt. Dette er et godt og effektivt konsept, der senderne har stor rekkevidde. Vi er ikke godt vant til mange radiokanaler på Vestlandet. Her i Selje har vi for eksempel knapt et par FM-kanaler med klar lyd. Nå må politikerne overbevises om at det settes en slukkedato for FM-nettet, og helst i god tid. Det har gått veldig bra for TV-nettet, og det bør kunne gå an å få til det samme for radio.
