Det sier Jarl Øverby, sjef for Sony i Norge og Danmark. Han har vært sjef i Sony Danmark siden april 2004, og overtok sjefsstolen i Norge i januar 2006. Her blir han derimot ikke sittende lenger enn til 31. oktober, da han går over i stillingen som administrerende direktør i det børsnoterte selskapet Inmeta ASA i Oslo.
– Hvordan vil du beskrive situasjonen for Sony i Norge?
– Vi har vært gjennom en turbulent periode der vi har gjort en del nedskjæringer organisasjonsmessig. For et år siden innførte vi dataprogrammet SAP, som ikke var helt uproblematisk. I kombinasjon med at vi er flyttet inn i nye lokaler og har fått revitalisert lagånden, ser ting meget fornuftig ut. Vi har en meget solid portefølje innen alle kategorier, og er meget optimistiske i forhold til de tingene vi skal gjøre i Norge fremover.
– Du er nå sjef både i Norge og Danmark. Kan du si litt om forskjellene når det gjelder markedene og organisasjonen i de to landene?
– Norge er markedsmessig kjennetegnet av noen få aktører med sterk posisjon. I Danmark er det mer fragmentert med langt flere aktører. Rent organisasjonsmessig er vi et nordisk selskap, slik sett ligner ting veldig på hverandre. Det er fintrimming som skal til for å optimalisere organisasjon og prosesser. Utgangspunktet for den norske virksomheten ser meget positivt ut.
– Hva med folkesjela, hvordan er det å jobbe med dansker kontra nordmenn?
Deilig i Danmark
– Det er mye større ulikheter mellom nordmenn og dansker enn vi kanskje liker å tro. Vi snakker om at det er hyggelig å være norsk i Danmark, og det er det på mange måter. Jeg har bodd i Danmark et par år selv nå. Mentaliteten rent forretningsmessig er langt tøffere i Danmark. Det er lite som gjelder før det er kontraktfestet og underskrevet. De er flinke til å forhandle seg frem til gode avtaler, og det ligger i mentaliteten. Jeg vet ikke om det har å gjøre med de høye skattepro sentene i Danmark, men de er kanskje litt lurere enn oss.
– Du nevnte at det er færre og større aktører i det norske markedet. Hva betyr det da for Sony at dere ikke er inne hos Elkjøp?
– Vi har valgt en løsning distribusjonsmessig i Norge som ikke inkluderer Elkjøp. Elkjøp er en Nordisk aktører, og vi er heller ikke inne i de andre landene. Vår målsetning er å optimalisere våre forretninger i Norden. Vi lever godt uten Elkjøp per i dag, men vi utelukker på ingen måte at vi kommer til å gjøre forretninger med dem i fremtiden.
– Hva slags resultat har dere oppnådd uten Elkjøp?
– Vi har hatt en meget sunn vekst det siste året, og ser at situasjonen uten Elkjøp har skapt god grobunn for andre muligheter som vi kanskje ikke hadde tidligere. Det er betryggende at vi kan stå på egne ben og finne partnere vi mener har en tankegang som gir en felles gevinst. Det kan det være vi får til med Elkjøp også, men det har vært en knute på tråden en periode.
– På hvilke måter tror du bransjen opplever kontakten med Sony etter den omorganiseringen dere har vært gjennom, og de nye lokalene dere har her på Fornebu?
Hva sier markedet?
– Jeg tror markedet har merket at vi har vært gjennom en turbulent periode. Ikke nødvendigvis så mye at vi har byttet ut en del personer, men først og fremst fordi vi har hatt systemmessige utfordringer i forbindelse med implementeringen av SAP. På den annen side; hvis du ser på de ulike produsentene og deres tilstedeværelse i Norge, er det veldig få som er til stede med store organisasjoner. Vi er den organisasjonen med flest personer, og har bredest sortiment. Selv om vi har vært gjennom noen nedskjæringer, er vi til de grader til stede. Nå fungerer systemene våre, og i kombinasjon med porteføljen vår er vi meget solid posisjonert i forhold til ytterligere vekst fremover.
– Det har skjedd ting på globalt nivå i Sony med Howard St ringer som ny sjef. Kan du si litt om endringene han har gjennomført, og på hvilke måter disse har gjenspeilet seg i det norske markedet?
– Historisk sett er japansk kultur tradisjonell og konsensusdrevet. Det var nødvendig å røske opp i noen gamle tankesett, og det var veldig sunt å få inn Howard Stringer for ett år siden. Ved siden av å kutte kostnader, har han gjort en del spennende grep. For eksempel har han brutt ned noen barrierer mellom ulike Sony-selskaper og internt i selskapene. Dermed er organisasjonen og produktutviklingen posisjonert på en helt annen måte, og det ser vi noen resultater av allerede nå. Dette gjør det mer sannsynelig at vi vil komme med de riktige produktene. I tillegg har han skapt en sterk oppmerksomhet rundt programvare, noe Sony ikke har vært mest kjent for. Med den digitaliseringen som skjer innen elektronikkbransjen er programvare et nøkkelelement når det gjelder å knytte produktene til omverdenen. Jeg føler meg svært optimistisk i forhold til de mulighetene Sony har i dag.
– Kom endringene Stringer har innført tidsnok?
Endringsprosess
– Man kan selvsagt være etterpåklok, men det er håpløst å spekulere i dette. Jeg tror ikke på noen måte det er for sent. Hele bransjen vi tilhører er i en kraftig endringsprosess som kommer til å pågå noen år, og Sony er i førersetet. Vi tar sterke grep i forhold til HD, og er i førersetet når det gjelder blu-ray. Vi er sterke på innhold, og eier over halvparten av fargefilmene i Hollywood. Sony er til de grader posisjonert rundt den fremtidige elektronikk og hjemmeunderholdning.
– Sony er inne på rettighetssiden gjennom film- og musikkselskapene, og på elektronikksiden. Kan du si litt om det eventuelle konfliktforholdet som ligger her?
– Dette er en av de viktige tingene Stringer har brakt med seg, i forhold til det å bryte ned barrierene. Hvis vi ser noen år tilbake og ser på hvordan Sony tilnærmet seg MP3-problematikken og rettigheter, er det et klasseeksempel på hvordan ting ikke skal gjøres. Vi hadde internkamper mellom de ulike delene av Sony. Mens vi kranglet internt, løp Apple og Creative og tok posisjoner i markedet. Det har vi tatt lærdom av, og jeg tror den bærbare lyd- og musikkdelen bare er et lite element av den store bølgen vi ser fremover. Så lenge vi kan utnytte den kraften som ligger i kombinasjonen av de ulike kategoriene i Sony, er det ingen som er så sterke som oss. Men det krever et godt håndverk rent ledelsesmessig, og der er Howard Stringer tøff nok.
– Dere lanserte i juli deres digitale speilrefleks. Hva betyr kamerasatsingen for Sony?
Kort fotohistorie
– Veldig mye. Vi har ingen lang historie når det gjelder foto. Gjennom de fem-seks årene vi har hatt digitale kompaktkamera har vi opparbeidet en solid posisjon både med gode produkter og et sterkt merkenavn, og vi er blant annet i Danmark en klar nummer to. Speilrefleks utgjør 20 prosent av det totale fotomarkedet, og det er klart at vi posisjonerer oss også her for å bli den største kameraleverandøren. Hvis vi utvider fotobegrepet, og ser på hvor sterke vi har vært innen videokamera, er kameraområdet svært viktig for oss.
– Er det noen produktgruppe som står klar for utfasing fra Sonys side?
– Ingen kategorier som sådan, men vi har et behov for å forenkle forretningene våre. Det er opplagt at vi muligens vil redusere antall modeller for å få en klarere prioritering.
– Sony har en sterk merkevare. Hvordan vil dere jobbe lokalt i Norge for å beholde denne?
– Det gjør vi hver eneste dag, og vi er til stede med organisasjonen vår, fornuftig innsats markedsføringsmessig og i distribusjonen. Sony er en attraktiv partner for våre forhandlere, og vi er også et attraktivt alternativ for forbrukerne. Arven vi har med oss skal vi forvalte godt.
– På hvilke måte tar Sony vare på ettermarkedet?
– Dette tar vi meget seriøst. Det som skiller oss fra de andre aktørene i Norge, er vår tilstedeværelse med en sterk og solid organisasjon.
– Hvilke produkter vil du fremheve som satsingsområde fra Sonys side?
– Det er vanskelig å plukke ut noen få, siden vi har så mange kategorier og så sterk bredde. Det er ikke tvil om at TV-kategorien er superviktig for oss. TV står for en stor andel av de totale markedet, og vi har en bred portefølje. Vi har en sterk posisjon på harddiskopptakere i Europa, og arbeider for å styrke posisjonen her i Norge. Navigasjon selger vi vanvittig av, og dette er kommet fra null til hundre på kort tid. Foto er selvfølgelig også meget viktig for oss.
