ETTERLYSER STERKERE ARGUMENTER FOR DAB

DAB har store begrensninger som tydeliggjøres ved enhver sammenligning med internettradio.

Jeg leser med interesse Jarle Ruuds innspill i debatten rundt DAB. Som markedsansvarlig for Digitalradio Norge AS (DRN) sitter han med all relevant informasjon fra ”innsiden”. Desto mer overrasket blir jeg over at det ikke kommer fram sterkere argumenter for DAB som fremtidens radio. Ruud henviser til en stortingsmelding som kommer senere i år. Man lener seg altså på at politikerne skal tvinge gjennom en konvertering fra FM til DAB. En konvertering som i henhold til tidligere planer skal foregå i 2014. Fire år fra i dag. Fire år er en evighet i vår bransje. De seneste signaler indikerer at denne slukkingen nå er planlagt til 2017.

 

Det blir videre referert til at 90 prosent av det norske radiomarkedet står bak DRN. Her defineres radiomarkedet som norske radiostasjoner. Greit nok, men er det her tyngden og makten ligger? Jeg mener at tyngden og makten i dette markedet ligger hos lytterne, de som kjøper og bruker radiomottakerne. Og jeg tror videre at produsentene, importørene og forhandlerne er mest opptatt av hva disse ønsker. Det er tross alt disse som skal kjøpe produktene. DAB har i mer enn 15 år forsøkt å vinne forbrukernes gunst uten hell, til tross for at det i lang tid har vært adekvat dekning og utvalg av radiokanaler på DAB.

 

Må kvele FM for å kunne leve

”Ønsker virkelig hele radiobransjen en standard som de vil tape lyttere og inntekter på?” spør Ruud. Dette er ikke en relevant problemstilling, slik jeg ser det. Bransjen er nok klar for en overgang til digital radio, men det er ikke alle som har like sterk tro på at den nye digitale standarden vil være DAB. Spesielt ikke siden DAB er nødt til å kvele FM for å kunne leve selv. DAB har store begrensninger i programutvalg, på grunn av kapasiteten i sendernettet. En begrensning som tydeliggjøres ved enhver sammenligning med internettradio. Alle de aktuelle norske radiostasjonene (som står bak DRN) er på internett allerede. I tillegg har man tilgang til radiostasjoner fra resten av verden også. Man vil kunne høre på BBC 6 fra Lindesnes til Nordkapp om man vil. Eller P4 Norge fra Kiel til Berlin…

 

Det er også begrensninger i lydkvaliteten DAB-systemet tilbyr. De som tror de får CD-lyd i radioen med DAB blir skuffet, sannheten er at kvaliteten i beste fall er på høyde med MP3. 1152 kbps total båndbredde pr. kanalpakke, og denne båndbredden, som i seg selv er dårligere enn fra en CD, skal fordeles på det antall radiostasjoner som finnes i pakken. En rapport fra Universitetet i Oslo konkluderer med at lydkvaliteten ved gjengivelse av musikk ikke er god nok. Man snakker om “lyttetretthet” som ved tester har ført til at lytteren ønsker å skru av radioen.

 

Ruud siterer meg feil i utsagnet om at radio over internett snart vil finnes i alle biler. Det jeg har sagt er at internett snart vil finnes i alle biler. Internett finnes nå i de fleste mobiler, flere og flere TVer, Blu-ray-spillere, til og med i kjøleskap har man internett i dag. Biler blir levert med docking for Iphone. Iphone har muligheter for internettradio. ”Jomfruelig” sier Ruud om nettradio i bil. Kanskje, men teknologien er der gjennom Iphone og andre mobiler som er pålogget 3G/4G hele tiden. Det eneste som bremser i dag er prisen på bruk av mobilt bredbånd. Kapasiteten i nettet vil også måtte økes, men slik markedene utvikler seg vil dette kunne skje dynamisk etter behov. Vips! så er apparatene innebygget i bilen. Frem til da bør det være mulig å bruke FM.

 

Kraftige protester

Det er mulig at et Stortingsvedtak kommer, det er mulig at FM slukkes i 2017. Men det er ikke mulig at dette kommer til å skje uten kraftige protester, spesielt fra bileiere landet rundt. Om slukking av FM skjer i 2017 vil bileiere uten DAB fortvile over et integrert bilstereoanlegg som de ikke kan høre radio på. Å skifte ut kjøkkenradioen kan folk med letthet akseptere, men å skifte ut integrerte radiomoduler i bil vil antagelig koste langt mer enn folk er villige til å betale.

 

Et argument for DAB fremfor internettradio har vært at man skal ha en allmennkringkaster som har gratis distribusjon av signalene. Vel og bra, men hva hjelper det om signalene er gratis så lenge utskiftning av apparatene har en uakseptabel høy kostnad?

 

Jeg utfordrer DRN til å svare på følgende spørsmål:

 

1.Hvor mange DAB-radioer finnes blant norske bileiere? Og videre, hvor mange av disse har DAB+? Hvor stor andel av bilparken representerer disse?

 

2.Hvilke prognoser foreligger for salg av DAB/DAB+ i bil for tiden frem til slukking av FM er planlagt?

 

3.Hvor mange radiostasjoner er planlagt lagt ut i et utvidet DAB-nett? Internettradio har +/- 30.000 stasjoner så vidt jeg vet.

 

4.Er det planer for at DRN utreder mulighetene for internettradio eller andre digitale løsninger for hele Norge?

 

Til toppen