Informasjonssjef Jørgen Thaule og nettplanlegger Tore Johnsen i Norkring i sving på en på fjelltopp i Vrådal for å sjekke mottakerforholdene i det digitale bakkenettet. Foto: Josefine Feet-Thaule.

Får du ikke dreisen på TV-bildet? Drei antennen!

I analoge tider skulle man snu TV-antennen mot senderen for best mulig bilde. Slik er det ikke nødvendigvis i det digitale bakkenettet.

– Det er ikke like mange sendere i det digitale bakkenettet som i det analoge. Det digitale bakkenettet skal gi 95 prosent dekning i basisnettet i henhold til konsesjonskravet, kontra det analoge nettet hvor NRK1 har tilnærmet 100 prosent dekning. De digitale senderne har høyere effekt per sender og gir dermed bedre dekning. Det benyttes en modulasjonsteknologi i det digitale bakkenettet, COFDM (Coded Orthogonal Frequency Division Multiplexing), som gjør signalet i stand til å utnytte refleksjoner på en positiv måte. En god del av våre seere vil derfor få inn gode reflekterte signaler fra for eksempel bygninger og fjell, sier teknisk direktør Trude Malterud i Norges televisjon AS (NTV).

 

Mens det gamle TV-nettet består av 2.700 sendere, er det i det digitale basisnettet 452 sendere. Rundt halvparten av disse er i drift i dag.

 

– Hvis man har problemer med å få inn de digitale TV-signalene, kan man forsøke å snu antennen bort fra selve senderen i fall man får inn refleksjoner fra andre steder. Dette gjelder spesielt steder med kupert terreng og kanskje brattere fjellsider, sier informasjonssjef Jørgen Thaule i NTV på telefon fra Voss.

 

 

 

Sjekker selv

Han reiser selv rundt for å sjekke mottaksforholdene.

 

– Det er nok ikke så mange informasjonssjefer som jobber på denne måten, nei, ler Thaule.

 

Han understreker at det er viktig at han har førstehånds kunnskap når han informerer om det digitale bakkenettet i lokale media.

 

– Vi har hatt noen titalls henvendelser fra folk som har rettet antennen direkte mot senderen og ikke fått inn signaler. Det er naturlig at de prøver dette først, siden de er vant til det analoge nettet. Vi håper butikkene kan tipse kundene om at senderen de fra før har antennen rettet mot ikke nødvendigvis er en del av det digitale bakkenettet, og at de i en del tilfeller kan fange signalene lettere i andre retninger på grunn av refleksjoner, sier Thaule

 

– Er du fornøyd med mottakelsen av det digitale bakkenettet så langt?

 

– Absolutt. Kunnskapen om antenner og mottaksutstyr er veldig høy, og når man kommer litt utenfor de største byene og tettstedene er folk stort sett vant til å klare seg selv, sier Thaule.

 

 

 

Sover i timen

Han er ikke like imponert over kompetansen i alle butikker.

 

– Vi ser forskjell på dem som virkelig har tatt bakkenettet på alvor, og de som kanskje bare har tatt inn et par dekodere og knapt nok har antenner på lager. Noen har sett potensialet, andre har sovet litt i timen, sier Thaule.

 

Første fase i utbyggingen av det digitale bakkenettet er ferdig. Til neste år kommer fylkene fra Nord-Trøndelag og nordover, samt Agder-fylkene. I tillegg er NTV i gang med å sikre mottak for de rundt 5.000 husstandene som ligger i satellittskygge.

 

– Vi setter opp rundt 600 småsendere som kanskje bare dekker et fåtall hus, slik at de som verken får inn satellittsignaler, kabel-TV eller det digitale bakkenettet fortsatt skal kunne se TV. Dette skal være på plass før analog stenging i de ulike fylkene, sier Thaule.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

– En god del av våre seere vil få inn gode reflekterte signaler fra for eksempel bygninger og fjell, sier teknisk direktør Trude Malterud i Norges televisjon AS (NTV). Foto: NTV.
Til toppen