– FM-RADIOER EN BRØKDEL av skrotet forbrukerelektronikk

– Skroting av FM-radioer vil utgjøre en brøkdel av forbrukerelektronikken som kastes hvert år.

Det sier administrerende direktør Synnøve Bjørke i Stiftelsen Elektronikkbransjen. Som kjent etterlyser bransjeorganisasjonen en slukkedato for det analoge FM-nettet. Blant motstanderne er det blitt argumentert med at en overgang til den digitale radiostandarden DAB vil medføre et søppelberg av kasserte FM-radioer. Bjørke tilbakeviser at dette.

– Våre beregninger viser at FM-radioene som skrotes vil utgjøre mellom 25.000 og 30.000 tonn. Til sammenligning håndterte retursystemene over 150.000 tonn forbrukerelektronikk i 2009. Dessuten må vi anta at skrotingen vil fordeles over en tiårsperiode, og det er viktig å merke seg at 91,9 prosent av innsamlet EE-avfall går til material- eller energigjenvinning, sier Bjørke til fagbladet Elektronikkbransjen.

I et brev til Kultur- og kirkedepartementet redegjør hun for konsekvensene av en FM-slukking. I bransjens beregninger har man gått ut fra en gjennomsnittsvekt på 2,5 til 3 kilo per radio, og at antall radioer som kasseres vil være cirka 10 millioner.

– Vi er blitt bedt om å gi en vurdering av hva utskiftingen kan bety både i volum og vekt. Dette er meget vanskelige beregninger, og vi har tatt godt i både når det gjelder hvor mange radioer som vil skrotes og hvor tunge de er, sier Bjørke.

FM-nettet dyrt i drift

Hun viser til at Stiftelsen Elektronikkbransjen har kjennskap til hvordan elektronikk samles inn gjennom returselskapet Elretur AS, som de eier sammen med IKT-Norge og Abelia. Dette selskapet samlet i 2009 inn 62.000 tonn EE-avfall (elektrisk og elektronisk avfall). Totalt ble det i 2009 i følge eeregisteret.no samlet inn 151.620 tonn slik avfall. Av dette var 5.502 tonn lyd- og bildeutstyr. Hvor stor andel radioer utgjorde er ikke definert.

– Norge har en god og sikker ordning for innsamling og gjenvinning av elektronisk avfall. I det store bildet må man også se på kostnadene en videre drift av det nåværende FM-nettet vil medføre. Dette vil koste langt mer enn å bygge ut det digitale radiosendenettet for hele landet. I tillegg vil driften av et digitalt sendenett på samme måte som for fjernsyn være langt mer kostnadseffektivt og dermed mer ressurs- og miljøvennlig enn et tilsvarende analogt nett. Årsaken er først og fremst at man kan dekke landet med langt færre sendere og at hver sender vil bruke langt mindre effekt enn tilsvarende analoge, heter det i brevet fra Bjørke til departementet.

Hun mener radio er i ferd med å bli hengende kraftig etter i digitaliseringsprosessen.

– På slutten av 90-tallet vedtok norske myndigheter en aktørstyrt overgang til DAB som standard for digitalradio i Norge. Det ble startet en gradvis utbygging av et digitalt radiosendenett. Men her stopper også mye av utviklingen opp. Det samme gjelder også planene for slukkingen av det analoge radionettet, skriver Bjørke.

Hun viser til digitaliseringen av bakkenettet for fjernsyn, der overgangen skjedde i stort tempo og med et godt resultat selv i et land som Norge der kringkastingsutbygging er vanskelig og kostbar.

Når det gjelder beregningene av skrotingen av FM-radioer, har Stiftelsen Elektronikkbransjen gått ut fra at det er 12-15 millioner FM-radioer i jevnlig bruk i Norge.

Ikke fart i DAB-salget før slukkedatoen er klar

– Det er viktig å gjøre oppmerksom på at ikke alle FM-radioer behøver å skiftes ut, selv om FM blir slukket. Dette gjelder spesielt radioer i musikkanlegg, stereoanlegg, radioer knyttet til separate forsterkere og i biler. Årsaken er at det finnes separate digitalmottakere (tunere) som kan koples direkte til eksisterende musikkanlegg. Anleggene kan brukes som før, men nå med digital radio, skriver Bjørke.

Hvert år blir det solgt 700.000 til 800.000 FM-radioer, mens salget av DAB-radioer de siste fem årene har ligget mellom 40.000 og 66.000 radioer i året. Totalt mener bransjeforeningen at det er 275.000 DAB-radioer i bruk.

– Erfaringen sier med all tydelighet at det ikke vil bli noen fart i omsetningen av digitalradioer før vi får en konkret plan om slukking av det analoge sendenettet. Mange DAB-radioer er kombiradioer med DAB/DAB+, FM og internett i samme enhet. Det greie med dette er at de er fullt brukbare også etter at FM er slukket, skriver Bjørke.

I brevet til departementet skriver hun at beregningene av skroting og innsamling av FM-radioer ved overgangen til DAB er en meget grov og uspesifisert vurdering av situasjonen som oppstår når en slukkeplan for det analoge sendernettet for radio (FM) er vedtatt.

– Vurderingen må også sees i lys av at vi i dag ikke vet tidsperspektivet for slukkeplanen.Prosessen blir trolig slik at når en slukkeplan blir offentliggjort, vil omsetningen av digitalradioer (DAB) skyte fart. Samtidig vil salget av FM-radioer stoppe opp, fordi forbrukerne ser at disse radioene vil ha kort levetid. Dessuten vil folk da begynne å kaste sine eldre FM-radioer. Vi tror ikke at dette siste vil skje i stort monn før slukkingen nesten er avsluttet, skriver Bjørke.

Hun viser til at bransjen har erfart at små produkter, som lommeradioer, ikke blir innlevert forskriftsmessig på samme måte som produkter med større dimensjon. De små produktene blir ofte liggende i skuffer og skap. Dette er en utfordring bransjen allerede har når det gjelder mobiltelefoner.Antallet FM-radioer som ikke kastes kan derfor bli ganske stort, og kasseringen vil trolig pågå i flere år etter at nettet er slukket, heter det i brevet.

– Etter vår mening kan ikke videre utbygging av DAB-nettet til full dekning bestemmes av at halvparten av norske husstander skal ha DAB-radioer, slik planen har vært til nå. Med dagens lave omsetningshastighet vil det ta alt for lang tid å nå dette målet. Vi kan trolig snakke om en gang etter 2020, skriver administrerende direktør Synnøve Bjørke i Stiftelsen Elektronikkbransjen.

BILLIGERE DAB-NETT

DAB-nettet blir 30 prosent billigere enn beregninger som lå til grunn for stortingsbehandlingen av radiodigitaliseringen i 2007, heter det i en pressemelding fra Digitalradio Norge AS.

De viser til en rapport Teleplan har overlevert Kulturdepartementet, der det er beregnet at DAB-nettet vil koste 127-140 millioner kroner. I utredningen ”Digitalradio i Norge” ble årlige kostnaderberegnet til 180 millioner kroner.

– Teleplan fraråder også forlengelse av FM-sendingene ut over 2014. Dette viser at DAB-teknologien er i utvikling, og blir stadig billigere og mer effektiv, sier daglig leder Ole Jørgen Torvmark i Digitalradio Norge.

Kulturdepartementet kommer i år med en stortingsmelding om digitalisering av radio.

Powered by Labrador CMS