GIR NYTT LIV TIL HVITEVARER

Jawad Azadmehr eier og driver Sirkular Gjenbruk AS på Vollebekk i Oslo, som gir nytt liv til kasserte hvitevarer. Foto:Stian Sønsteng

Sirkular Gjenbruk i Oslo får inn kasserte hvitevarer og gir dem nytt liv. – Vi bytter ikke bare moduler, men tar oss tid til å reparere enkeltkomponenter.

Publisert Sist oppdatert

Det sier Jawad Azadmehr, som i 2018 etablerte Sirkular Gjenbruk AS i et 500 kvadratmeter stort lokale på Vollebekk i Oslo. Selskapet samarbeider nært med returselskapet Norsirk, som sammen med Power-kjeden og kommunale gjenvinningsstasjoner leverer det meste av de kasserte hvitevarene som kommer inn. En annen viktig samarbeidspartner er NAV i Bærum, der de ansatte er rekruttert fra for å få arbeidstrening.

– Hadde det vært økonomi i dette hvis dere ikke hadde samarbeidet med NAV?

– Vi trenger NAV for å sette det hele i gang med hver enkelt ansatt, men det går ganske kort tid før de blir fast ansatt og vi selv dekker lønningene, sier Azadmehr til fagbladet Elektronikkbransjen.

Han er overveldet over mottakelsen selskapet har fått.

Fra venstre Sobhi, Thomas Sveen Nordbeck, Abdulrahman Ihneti, Maarg W. Berhu, Jawad Azadmehr, Augustin N. Nzaboninka og Victor Kivy i Sirkular Gjenbruk. Foto: Stian Sønsteng.

– For oss er det stort at vi er kommet såpass langt på to år. Dette var et upløyd marked, så vi startet forsiktig og prøvde oss frem. Vi er blitt en godkjent lærebedrift, er kåret til månedens beste arbeidsplass av NAV Bærum, og har fire ansatte på fulltid og opptil fire praksisplasser. Vi er i god dialog med alle i bransjen, og håper andre også vil lykkes med det samme, sier Azadmehr.

Tre måneders garanti

I tillegg til de nevnte stillingene, har han to godkjente og godt voksne serviceteknikere i staben, deriblant hans egen far som har arbeidet i bransjen i 40 år.

– De driver opplæring og tar den endelige godkjenningen av produktene før vi selger dem videre. Vi har en egen butikk, men de langt fleste produktene selger vi til andre forhandlere. Alle maskinene er gjennom strenge kvalitetskontroller og ikke minst en omfattende rengjøring før de settes ut på markedet for salg, og vi gir tre måneders garanti, sier Azadmehr.

Målet er at vi skal løfte flere produkter opp i avfallspyramiden, og at en større andel av de kasserte hvitevarene vi får inn ombrukes

Guro Kjørsvik Husby er kommunikasjonsdirektør i Norsirk, og den som har invitert oss med til Sirkular Gjenbruk. Norsirk er eid med 60 prosent av Stiftelsen Elektronikkbransjen, som er utgiver av fagbladet Elektronikkbransjen.

Jawad Azadmehr i Sirkular Gjenbruk samarbeider tett med Guro Kjørsvik Husby i Norsirk. Foto: Stian Sønsteng.

– Bakgrunnen for samarbeidet med Sirkular Gjenbruk er at vi etter forskriftene skal levere mer på gjenbruk. Vi har gjort det i mange år på IKT, på mobil gjennom Alternativ Data og Oslo Kollega, og er nå i gang med hvitevarene. For at vi skal få opp andelen også her, og dette måles på tonnasje, er samarbeidet med Sirkular Gjenbruk viktig. Målet er at vi skal løfte flere produkter opp i avfallspyramiden, og at en større andel av de kasserte hvitevarene vi får inn ombrukes. Vi synes Jawad har gjort en fantastisk innsats her, og dette bekreftes av begeistringen vi opplever hos de mange vi har hatt med på besøk her, sier Kjørsvik Husby.

I butikken hos Sirkular Gjenbruk er Norsirk-logoen malt stort på veggen.

Norsirk leverer hvitevarene som kommer inn til Sirkular Gjenbruk. Foto: Stian Sønsteng.

Produkter fra Power

– Råvarene kommer fra våre avtalepartnere, i hovedsak Power. Her får de nytt liv, i stedet for å bli sendt til materialgjenvinning, sier Kjørsvik Husby.

Jawad Azadmehr sier samarbeidet med Norsirk er viktig for Sirkular Gjenbruk.

– De hjelper oss, og vi står mye sterkere sammen med dem. Vi har god dialog, og arbeider tett sammen. De motiverer oss, følger opp gutta, og er en viktig del når det gjelder å få dem til å føle seg verdsatt, sier Azadmehr.

– Hvilke produkter reparerer dere?

Inngangspartiet til Sirkular Gjenbruk er malt miljøgrønt. Foto: Stian Sønsteng.

– Alt av hvitevarer, og dette er sesongbasert. Vaskemaskiner går hele tiden, tørketromler høst og vår, kombiskap om sommeren. Vi lærer noe nytt hver dag, og forsøker å tilpasse oss markedet. Det som er fint tar vi inn, tester og reparerer, før de blir solgt videre til butikker som videreselger dem med garanti fra oss.

– Hvor stor andel av produktene dere får inn blir reparert og solgt?

– Rundt halvparten. Resten hentes av Norsirk og går til materialgjenvinning. Det er også begynt å komme privatpersoner til oss, med hvitevarer de ønsker å få reparert.

Thomas Sveen Nordbeck traller inn et skap som er levert inn til Sirkular Gjenbruk for reparasjon. Foto: Stian Sønsteng.

Godkjent lærlingebedrift

Azadmehr mener Sirkular Gjenbruk også har en viktig posisjon i en tid der det er en fallende oppslutning rundt verkstedfaget.

– Vi er godkjent lærlingebedrift. I fjor kom den nye ordningen der det er mulig å ta fagbrevet etter ett års praksis. Vi har holdt på halvannet år, og det er tre her av totalt fire som går opp til svenneprøven før sommeren, inkludert meg selv, sier Azadmehr.

Sirkulær Gjenbruk holder til på Vollebekk i Oslo, men de ansatte kommer fra Bærum.

Resultatet av at vi har gitt disse en sjanse, er at vi har et sykefravær på nesten null

– Vi snakket først med NAV i Oslo, men det gikk evigheter før det skjedde noe. Siden jeg selv bodde i Bærum, tok jeg kontakt med NAV der. De kom på besøk dagen etter, siden har vi bygd opp et godt og tett samarbeid, og saksbehandlerne er ofte på besøk hos oss, sier Azadmehr.

Han har tidligere vært frivillig ved et krisesenter gjennom Røde Kors, og sier han har sett hvor viktig det er at foreldre generelt er i arbeid.

– Vi satser mest på dem som har små barn, siden de også bygger opp dem de har rundt seg. Gi oss dem med størst utfordringer, som kanskje er borte fra arbeid av og til, har vi tenkt. Resultatet av at vi har gitt disse en sjanse, er at vi har et sykefravær på nesten null, sier Azadmehr.

Abdulrahman Ihneti (t. v.) og Jawad Azadmehr utenfor Sirkular Gjenbruks lokaler på Vollebekk i Oslo. Foto: Stian Sønsteng.

Sirkulær Gjenbruk har fire ansatte, samt fire på praksisplass som går på skole ved siden av. De ansatte arbeider i verkstedet, klargjør maskiner, tar seg av kunder og epost.

– De gjør alt fra A til Å, og utfordres stadig til å ta nye ansvarsområder, sier Azadmehr.

Dagsnytt 18 og Debatten

Sobhi rengjør et reparert kombiskap for salg. Foto: Stian Sønsteng.

Flere av de ansatte i Sirkulær Gjenbruk har kommet inn via NAVs introduksjonsprogram.

– Det har vært en del diskusjoner rundt dette programmet, men vi ser at det fungerer. En viktig del av arbeidsdagen er det sosiale, der vi snakker mye sammen, har det gøy, og gjør det enklere for våre ansatte å bli kjent med samfunnet rundt seg. Det er viktig å vite hva som skjer, hvem Petter Northug er, hva som skjer med kongefamilien og ellers i samfunnet. Ski er viktig, og du må kjenne til Ingebrigtsen-familien. Det er slike ting vi diskuterer, og ikke minst hva som skjer i politikken. Gutta må følge med på Dagsnytt 18 og Debatten, sier Azadmehr.

Han ville selv kommet inn som vararepresentant for Høyre i Bærum, hvis han ikke hadde flyttet til Langhus.

– Vi satser på dem som har hull i CVen, er nyankommet i Norge, og bruker et par år på å bygge dem opp. Vi skal ha julebord, være ute på tur og ha diskusjoner rundt lunsjbordet. Dette skal være en ordinær arbeidsplass, men vi skal ha det fint sammen, og bruker mye tid på å snakke sammen, sier Azadmehr.

– Hvordan er fordelingen mellom faktisk produksjonstid og det sosiale?

Sirkular Gjenbruk har et eget lager, med deler fra kasserte hvitevarer. Foto: Stian Sønsteng.

– 70-80 prosent av tiden er produksjon, men gutta står på og vi tjener nok penger til å utbetale lønn til alle. Ambisjonen er at vi skal tjene mer, slik at vi kan ansette flere, sier Azadmehr.

Krav til ombruk

Han understreker at han er imponert over arbeidsinnsatsen til staben.

Selv om det er en treghet i systemet venter vi oss store ting, der leverandørene i mye større grad vil bruke Sirkular Gjenbruk og lignende bedrifter

– Som nevnt har vi nesten ikke sykefravær, og den som har lengst reisevei bor i Bærum Verk og bruker tre timer til og fra arbeid hver dag, sier Azadmehr.

Han innrømmer at han selv har lange dager, og at han på kveldstid som oftest blir sittende hjemme med administrative oppgaver.

Guro Kjørsvik Husby i Norsirk sier virksomheten til Sirkular Gjenbruk er viktig for at returselskapet skal komme i mål når det gjelder kravene til ombruk.

Maarg W. Berhu er ansatt ved Sirkular Gjenbruk i Oslo. Foto: Stian Sønsteng.

– Norske kommuner jobber aktivt med bærekraft og søker å minske egne utslipp av Co2, og ombruk er et skritt på den veien. Vi har hatt med oss alle de store interkommunale renovasjonsselskapene i området hit, samt alle de store produsentene. Også de er begeistret, og selv om det er en treghet i systemet venter vi oss store ting, der leverandørene i mye større grad vil bruke Sirkular Gjenbruk og lignende bedrifter, sier Kjørsvik Husby til fagbladet Elektronikkbransjen.

– Hva sier leverandørene til at en kassert maskin faktisk blir reparert og solgt igjen?

– Norsirk er eid av leverandørene, som er veldig positive til dette, men som Guro sier tar det litt tid, sier Azadmehr.

Slo i stykker produktene

Leif J. Stenby har hatt fagbrevet siden 1976, og har sammen med Morad Azadmehr (far til Jawad) vært med siden Sirkular Gjenbruk ble etablert. De to står for opplæring og kontroll. Her er Stenby sammen med Maarg W. Berhu. Foto: Jawad Azadmehr.

– Da vi begynte å snakke ombruk, møtte vi noe motstand. Det var ikke alle som var like begeistret, og det er en kjensgjerning at store produsenter tidligere har gitt beskjed til verksteder og butikker om at de skulle slå i stykker maskiner slik at de ikke kunne gjenbrukes. Det har de ifølge forskriftene ikke lov til. Avfallsbesittere skal levere produktene på en måte som gjør det mulig å ombruke dem, hvis det er mulig. Men, verden har snudd, og det er ikke lenger kult å ikke ta de riktige miljøvalgene, sier Kjørsvik Husby.

– Er det helt slutt på at produkter blir slått istykker?

Vi bruker mye tid på å bytte ut deler i stedet for hele moduler, slik det ofte er lagt opp til fra leverandørene

– Det håper jeg. Vi har i hvert fall informert alle produsentene og vært i diskusjoner med dem rundt dette. Hvis dette mot formodning fortsatt skjer, er det faktisk et brudd på loven, sier Kjørsvik Husby.

– Er det mange aktører i Norge som driver på samme måte som Sirkular Gjenbruk?

Augustin N. Nzaboninka (t. v.) og Victor Kivy i Sirkular Gjenbruk. Foto: Stian Sønsteng.

– Nei. Det er ett annet selskap som gjør det samme, i samarbeid med blant annet Elkjøp. Vi ønsker å utvide, og har et tilsvarende samarbeid med Røde Kors i Bodø. Vi er også i kontakt med en arbeidsmarkedstiltak-bedrift i Trondheim som vi håper kommer i gang med hvitevarer, og Bergen og Stavanger står for tur. Dette gjør vi i samarbeid med Power, som også har lyst til å få dette på plass, sier Kjørsvik Husby.

Bytter enkeltdeler

Azadmehr understreker at Sirkular Gjenbruk drives etter forretningsmessige prinsipper.

– Riktignok fokuserer vi på det sosiale, at folk skal integreres i samfunnet og komme seg videre, men vi er avhengig av at driften er lønnsom slik at vi skal dekke inn lønningene.

Fra Sirkular Gjenbruks butikk på Vollebekk i Oslo. Foto: Stian Sønsteng.

– Hvordan er samarbeidet med leverandørene når det gjelder deler?

– De er veldig flinke, og vi får delene kjapt. Vi har også bygd et stort delelager fra maskinene vi må skrote, og vi bruker mye tid på å bytte ut deler i stedet for hele moduler, slik det ofte er lagt opp til fra leverandørene. I stedet for å bytte ut hele motoren, bytter vi kanskje ut en enkelt del i denne, sier Azadmehr.

– Er du en konkurrent til et vanlig hvitevareverksted?

– Både ja og nei. Vi skal prise oss slik at ikke folk kaster produktene sine, det skal lønne seg å komme hit for å reparere en hvitevare. Når det er sagt, er det gjenbruk som er det store, at kasserte produkter blir reparert og kan leve videre, sier Azadmehr.

Artikkelen ble første gang publisert i papirutgaven av fagbladet Elektronikkbransjen nr. 2/2020, som ble distribuert 14. april. Her kan du lese artikkelen og bla gjennom digitalutgaven av bladet. Du kan lese alle utgaver av bladet digitalt, fra og med nr. 1/1937, på elektronikkbransjen.no/historiskarkiv.

Fagbrev

– Hva tenker du om at folk kaster en fungerende hvitevare?

– For oss er det fint, men kundene burde bli flinkere til å vedlikeholde produktene sine. Det kommer nyere tørketromler hit, som kun trenger å få tømt lofilteret.

– Når folk tar fagbrevet, vil de da søke seg videre til andre verksted?

– Etter det jeg forstår vil de bli værende her, og med innsatsen de viser vil jeg gjerne beholde dem. Årsaken til at jeg motiverer dem til å ta fagbrevet, er at de skal ha muligheter i fremtiden, også uavhengig av oss. Vi driver i dag nesten uten tilskudd fra det offentlige, og i løpet av 18 måneder er det kun én som er sluttet hos oss, sier Azadmehr.

I butikken er ikke varene priset.

– Vi ser an kunden, snakker med dem, og mange ender med å betale godt fordi de setter pris på at dette er gjenbruk. Vi hadde en kunde som kjøpte brukte hvitevarer her og tok dem med på flyttelasset til Nord-Norge, nettopp fordi de var gjenbrukt. For studenter, som flytter ofte, har vi en panteordning der vi gir dem penger for maskinen de leverer tilbake. Dette er en fin markedsføring for oss, og slipper å kaste maskinen etterpå, sier Azadmehr.

Powered by Labrador CMS