Statssekretær Reynir Jóhannesson (t.v), her sammen med Paul Chaffey fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, håper å få på plass felles graveregler innen ett år. Foto: Teknisk Ukeblad
Statssekretær Reynir Jóhannesson (t.v), her sammen med Paul Chaffey fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet, håper å få på plass felles graveregler innen ett år. Foto: Teknisk Ukeblad

GRAVEREGLER PÅ PLASS

– Storbyenes forslag til graveregler skal ut på høring fra regjeringen, og målet er å ha felles regler på plass innen ett år.

Det sa statssekretær Reynir Jóhannesson under sin deltakelse på Tek-konferansen i Strømstad før sommeren. Felles graveregler har vært ønsket av telekombransjen i mange år, etter som det er strenge krav til gravedybde og reasfaltering. Den samme gravingen av fiber utløser vidt forskjellige gebyr i ulike kommuner, og graveregler har vært debattert ofte de siste årene.

 

Hvis vi får inn gode høringsinnspill fra aktørene, kan vi få på plass forskrifter som sikrer like regler for graving i alle kommuner om ett års tid

Utålmodig telebransje

Nå ser det altså ut til at bransjen får oppfylt ønsket om felles regler.

– Hvis vi får inn gode høringsinnspill fra aktørene, kan vi få på plass forskrifter som sikrer like regler for graving i alle kommuner om ett års tid. Alternativt blir det en veileder som kan utvikles til en forskrift seinere, sa Jóhannesson.

Broadnet-sjef Martin Lippert ønsket felles graveregler velkommen, men skulle gjerne sett at regjeringen bare bestemte disse nå.

Jóhannesson forklarte at det er en rekke hensyn å ta i saken, enten det er kraftbransjens behov, kommunene eller vegeierne.

– Mye er avklart. Veilederen storbyene har kommet fram til har skapt enighet om en graveveileder, men krasjlandet på enkelte temaer, eksempelvis gebyrer. En utfordring fra kommunene er at de må håndtere en entreprenørbransje som ikke bare er god. Derfor trengs sanksjoneringsmuligheter for å håndtere varierende kvalitet på graving i sin kommune. Og vi må sørge for at kommunene ikke forbyr mobilmaster på sine bygninger, sa han.

 

Mer fiber til folket

Statssekretæren berømmet også norsk telebransjen for investeringsvilligheten, som ligger på 8,5 millioner kroner i året. Det er omtrent like mye som jernbaneverket.

– Dette viser hvor betydelige summer som investeres i elektroniske kommunikasjonstjenester. I 2015 hadde investeringene en vekst på 700 millioner fra året før. Det blir litt illustrerende da at Stortinget brukte nesten all energi på feltet til å diskutere om subsidiene skulle opp eller ned ti millioner i statsbudsjettet, sa han.

Det er likevel ikke alle som har tilgang på høyhastighets bredbånd. 27 prosent av norske husstander har ikke en slik mulighet.

– Målet er at kun ti prosent skal være uten et slikt tilbud i 2020. Det er vanskelig å bygge fiber til alle i dette landet, men det er mange som kan levere løsninger til de siste ti prosentene. Det viktige nå er at kommunene identifiserer hvem de er. Kommunene må ha en tydelig bredbåndstrategi som forteller hvem som skal få fiber først, og hvem som skal få sist. Det handler om å modernisere nettene, i tillegg til at mobilt bredbånd vil være et tilbud for mange, sa han og gjentok at felles graveforskrifter og regler om tilgang til føringsveier skal gjøre det billigere for utbyggerne å nå flere med bredbånd og mobilnett, sier Jóhannesson.

Til toppen