HD-VIDEO GIR LØFT for bransjen, mener Canon

Det sier Trond Langeland, administrerende direktør i Canon Norge AS. Han ser elektronikkbransjen som en meget viktig kanal for HD-video og legger vekt på stikkordet opplevelse.

– Veldig mange har kjøpt seg flatskjerm, mange med oppløsning i full HD. De nye kameraene vil være en viktig brikke for å få programmer til de nye skjermene. Nå får folk sett på flatskjermene hvor flott dette er, sier Langeland.

Både han og produktsjef Niklas Åkesson la vekt på at de nye høyoppløste videokameraene har egenskaper som gjør det enklere å redigere opptakene.

– Flaskehalsen til nå har vært brukervennligheten. Det har vært en lang vei å gå via bånd eller plate til datamaskin. Nå kommer videokameraene med integrerte lagringssystemer og enkelt grensesnitt opp mot flatskjermene. Det gjør at du får en enklere vei til å oppleve opptakene dine, sier Åkesson.

Når det gjelder dataoverføring mellom data og skjerm, ser Canon HDMI-standarden som den mest aktuelle i dag. Trådløs dataoverføring er selvsagt en aktuell tankegang også i denne sammenhengen, men Åkesson legger vekt på at dette ligger litt frem i tid fordi det er meget store datastrømmer som ska overføres. Samtlige HD videokameraer fra Canon har nå HDMI-terminal. De nye modellene er meget lette i vekt og så små at de går ned i en jakkelomme eller liten veske.

"We speak image"

Canons slagord på årets Photokina-messe var "We speak image". Åkesson ser dette som et helhetsbegrep for alt som har med bilde å gjøre.

– Dette betyr at vi ser på bildet som et helt annet medium enn tidligere. Til bilder, uansett om det er fotografier eller video, hører kommunikasjon. Det heter fra gammelt av at ”et bilde sier mer enn tusen ord”. Dette gjelder den dag i dag. Forskjellen før og nå er at i dag bruker vi bilder til å kommunisere opplevelser gjennom nye medier og digitale kanaler, sier Åkesson.

Når det gjelder oppløsning, nærmer videokameraene seg stillbildekameraene. Selv om mange stillbildekameraer ikke har samme bredformat som video, kan det være snakk om at disse to gruppene på sikt smelter sammen?

– Tidligere har mange snakket om at videokameraet også kommer til å bli det vanligste stillbildekameraet. Med de nyeste speilreflekskameraene vi nå lanserer, som for eksempel EOS 5D MkII, kan det motsatte komme til å skje. Det viktigste for oss er ikke hvilken vei dette kommer til å ta - men at vi er med i begge leire, sier Langeland.

Selv tror han at det vil gå lang tid før folk flest vil bruke et slikt felleskamera i stor skala. Langeland har ingen tro på at stillbildekameraet vil miste noe av sin kraft. Åkesson er sikker på at det i fremtiden vil komme stillbildekameraer som leverer video av høy kvalitet og likeledes videokameraer som lager gode stillbilder.

Utskrift nøkkelen til vekst

Som stor produsent av skrivere var dette også en viktig del av det Canon viste på utstillingen i Køln. Med det ekstremt store antall bilder som blir tatt, ser Langeland på skriverne som en meget viktig del for omsetningsvekst i bransjen. Dette gjelder enten folk skriver ut bilder selv, eller sender bildene til firmaer som skriver ut.

– Vi legger stor vekt på å vise utskrift, alt fra profesjonelle printere med stort format og til små bordskrivere folk betjener hjemme. Vi vil være med på alle arenaer når det gjelder utskrift. Jeg tror nøkkelen ligger i å utløse kraften folk har på å vise bilder på flere måter, sier Langeland.

Canons direktør ser på mobiltelefoner med kamera som et spennende supplement til vanlige stillbildekameraer. Han mener imidlertid salgsutviklingen viser at kameramobilene ikke er noen stor trussel til tradisjonelle kameramodeller, og henviser til at det er vekst i fotomarkedet de siste årene. Utskrift kan også være aktuelt for bilder tatt med mobiltelefon. Til samme tema avviser Langeland at det fortsatt ikke er offentliggjort noe når det gjelder ryktene om at Canon skal innlede samarbeide med en stor mobiltelefonprodusent.

I Norge, som i mange land ellers, er det Canons styrke og svakhet at firmaet er sterkt på mange segmenter.

– Det betyr at vi har dyktige konkurrenter i alle nisjene. Foreløpig mener jeg vi kan konkurrere i alle nisjer både markedsmessig og teknologisk. Hvis vi går inn i et produktområde, betyr det at vi ønsker å være nummer en eller to. Det er vi i dag. Men dette er jo ekstremt krevende. Jeg sammenligner det med et Formel 1-løp. Kjører du Formel 1, må du klare å kjøre fortest. Samtidig må du følge med alle konkurrentene i speilet. Det er utfordringen vår for å dra utviklingen samtidig som vi må konkurrere, sier Langeland.

Fagbladet Elektronikkbransjen nr.8/2008