Hjernen bak jernet

– At jeg fikk være med å utvikle dette vaffeljernet, er det største som har skjedd meg etter at jeg begynte i Wilfa for 25 år siden.

Det sier Johan Martinussen, teknisk sjef i AS Wilfa og hjernen bak vaffeljernet som ble en av fem vinnere da fagbladet Elektronikkbransjen kåret årets julegaver. Martinussen har brukt deler av sin tid de siste par årene på å perfeksjonere WAS 623.

 

– Dette hadde kanskje ikke vært mulig i andre selskap. De fleste vaffeljern på markedet er tynne, platene blir ujevnt stekt og jernet havner i skapet. Det hjelper ikke med design hvis produktet som stekes ikke smaker, sier Martinussen.

 

Markedssjef Morten Hoff i Wilfa kaller WAS 623 en verdensnyhet.

 

– Hovedsakelig selges vaffeljern i Norge, Sverige, Tyskland og litt i Finland og Danmark. Tyskland er et stort marked, og vi ser naturlig nok i den retningen, sier Hoff.

 

Signatur-jern

Han forteller at Wilfa ønsker å være en ekspert innen vafler.

 

– Dette jernet blir signaturen vår. Det viser at vi lar kvalitet og det ferdige resultatet være det viktige. Det finnes jern i markedet fra 200 til 800 kroner. Vi vil gjøre dette til et folkejern som lager gode vafler til alle, derfor er prisen moderat, sier Hoff.

 

Martinussen forteller at arbeidet med vaffeljernet startet den gang han satt i serviceutvalget i NEL - Norge Elektroleverandørers Landsforening.

 

– Vi utvekslet erfaringer på noen produkter, og det var en gjengs oppfatning at feilprosenten på vaffeljern var høy. Dette var stort sett brukerfeil, der produktet ble byttet for at kundene skulle være fornøyde. Kunden brukte feil røre, eller de danderte røren utover med baksiden av øsa. Da får man luftlommer på toppen, og røra mister kontakt med den øverste stekeplata. Dette resulterer i lyse flekker, og kunden klager på jernet, sier Martinussen.

 

Han startet arbeidet med å konstruere et nytt jern, og lurte på hvordan han skulle få kunden til å ikke dandere røra utover.

 

Presser ut lufta

– Jeg kom frem til at løsningen var å lage en fordypning i midten. Røra vil alltid renne mot midten av den nedre stekeplaten, og den øvre stekeplaten vil presse røra utover slik at all luft blir presset ut. Lufta slipper ut gjennom luftspalter i den øvre platen. Arbeidsgiveren min tente på idéen, og jeg fikk fabrikken vi har best erfaring med i Kina til å lage en prototyp. Stekeresultatet var veldig bra, men det måtte gjøres noen justeringer. Blant annet justerte vi høyden på pyramidene, og kom frem til at 1 cm var den ideelle høydeforskjellen. Effekten ble økt fra 1200 til 1400 watt. Godset er tykkere enn andre jern på markedet, det gir jevnere temperatur på hele plata. Varmeelementet ble lagt i nye sløyfer for at hele plata skulle dekkes, og jernet står støtt på gummiknotter på høykant for lagring i skap, sier Martinussen.

 

Han forteller at det er dobbelt slippbelegg på platene, og et deksel skal forhindre at man får damp på fingrene ved åpning.

 

Øse gir riktig mengde

– Dessuten har vi lagt ved en øse som gir riktig mengde røre. Den er beregnet på både venstre- og høyrehendte. Jernet har justerbar termostat med varsellampe, sier Martinussen.

 

– Wilfa er til stede både på det norske og svenske markedet. Hvordan fungerer dette jernet på den svenske røra – som jo er ulik den norske? vil Elektronikkbransjens vaffelfaglige journalist vite.

 

– Vi har tatt høyde for dette. Den svenske vaffelrøra har ikke sukker, og trenger høyere temperatur for å bli brun. WAS 623 er utstyrt med en termostat med en temperaturføler mot stekeplaten. På nivå 7 går det utmerket med svensk røre, mens vi med norsk røre klarer oss med 5,5. Dette er så langt vi kjenner til det eneste jernet som er tilpasset både det svenske og norske markedet, svarer Hoff.

 

Han forteller at Martinussens arbeidet med vaffeljernet har tilført Wilfa ny kompetanse, og at selskapet vil jobbe videre med produktgruppen.

 

Større diameter

– Det nye vaffeljernet har en diameter på 23 cm, mot normalen på 19 cm. Vaffelplaten består av seks hjerter, som gjør det mulig å brette plata på midten. Inntil videre er det kun WAS 623 som vil ha disse spesifikasjonene, sier Hoff.

 

– Hvilke forventninger har dere til markedet?

 

– Vi har allerede solgt 7.000 enheter, og håper på 25.000 i løpet av ett år, sier Hoff.

 

Martinussen forteller at det første støpejernet ble laget i 1880 ved Mustad jern. I 1937 ble det første elektriske vaffeljernet godkjent av Nemko. Dette er en godkjenning Wilfa har på alle sine produkter.

 

I følge NEL-statistikken selges det 159.000 vaffeljern i Norge årlig, og utviklingen er negativ. Hoff tror WAS 623 kan være med å snu trenden.

 

– Vi tror de unge kanskje ikke steker så mye vafler som foreldregenerasjonen. Da gjelder det å åpne nye markeder. Vi jobber sammen med Toro på vaffelrøre, og de selger kakemiks som bare det. Derfor har vi begynt å demonstrere steking av kakemiks i vaffeljernet. Det smaker nydelig med en hjerteformet brownie, sjokoladekake, formkake eller firkløverkake, sier Hoff.

 

Turid Kibsgård i Elretur AS konstaterer med et smil at vaflene til Johan Martinussen er jevnt stekt.
Markedssjef Morten Hoff i Wilfa viser konus-formen på vaffeljernet.
Wilfa sender med en øse som skal gi riktig mengde røre ved hver steking. Pris på WAS 623 er 500 kroner.
Til toppen