HVITT, FLATT OG NETT på årets IFA

Selv om de flate TV-skjermene også i år tok det meste av oppmerksomheten på IFA i Berlin, gjorde en ny del av bransjen et imponerende inntog på messen.

I tillegg ga utstillingen viktige trender blant annet for miljø og om mulighetene for kommunikasjon mellom elektroniske produkter og digitale medier.

 

Hvitevarebransjens inntog, utviklingen av flat-TV og lyd- og bildeprodukter som kommuniserer med internett sto sentralt på årets messe.

 

Årets messe hadde rekordmange utstillere. Utstilingsarealet var større enn noen gang tidligere, og besøkstallet omtrent det samme som i fjor.

 

IFA 2008 bekreftet posisjonen som en av de viktigste lyd-, bilde- og multimedieutstillinger. I år var messen utvidet med hvitevarer, som er en stadig viktigere del av elektronikkbransjen.

 

Hvitt inn for fullt

Hvitevarebransjen hadde bestemt seg for å satse på IFA, og det gjorde den på en meget flott måte. Som vi har skrevet om tidligere, har de ledene hvitevareprodusentene på det europeiske markedet bestemt seg for å forlate den tradisjonsrike Domotechnica i Køln.

 

På IFA var de i hovedsak samlet i grunnplanet i hallene i sørenden av messeområdet. Utstillingene her sto så visst ikke tilbake for det vi tidligere har sett på Domotechnica. Det hyggelige var også at publikum fant veien til disse hallene i stort antall, både produktene og ikke minst demonstrasjoner og smaksprøver trakk tyskerne til de hvite.

 

Dr. Marcus Miele, en av eierne i Miele-konsernet, fortalte fagbladet Elektronikkbransjen at det tyske hvitevareforbundet har bestemt at alle medlemmene skal satse for fullt på IFA i år og neste år. Deretter skal deltagelsen i Berlin evalueres. Det blir en spennende og viktig beslutning.

 

Deltagelsen fra hvitevarebransjen passer godt inn i utviklingen i det som er den totale elektronikkbransjen i mange land, også i Norge, der hvitt omsettes sammen med lyd, bilde og multimedia hos alle handlerne.

 

Tynt og flatt

Som i fjor preget flatskjermene messen i Berlin. I de foregående årene har det vært stor oppmerksomhet rundt "verdens største flatskjerm". Nå har fokuset svingt til tykkelse. De aller fleste leverandørene kappes nå om å vise verdens tynneste skjerm. Den tynneste i år var under en centimeter. Da oppstår imidlertid nye utfordringer: Hvor skal man gjøre av elektronikken, og ikke minst høyttalerne? Får vi nok engang en ny generasjon med bokser? Kvaliteten ellers er det ikke noe å si på. Det er fantastiske bilder hos de aller fleste utstillere. Oppløsning opp til 4K ble vist hos eksempelvis Samsung (82-tommers skjerm) og hos JVC (projektor og skjerm).

 

LCD, plasma - og OLED

Hittil har plasmaskjermene vært best når det gjelder svart bilde og dermed også kontrast. Nå puster de beste LCD-skjermene plasmapanelene i nakken. Årsaken er at lysrør som den vanligste lyskilden for LCD, er erstattet med diodelys i de mest avanserte og dyreste LCD-modellene. Programvaren i disse apparatene er i stand til å påvirke diodelyset på en avansert måte, slik at baklyset på skjermen blir dempet i mørke bildepartier. Dermed er det mulig å oppnå et nesten like godt sortnivå på disse skjermene som plasma har.

 

I bakgrunnen skimter vi fremveksten av OLED-skjermer. Ennå rår stor usikkerhet om dette blir fremtidens panel på flat-TV og om den kan komme til å konkurrere med, ja kanskje utkonkurrere, LCD og plasma om noen år. Sikkert er det i alle fall at OLED-skjermen har en enestående skarphet, topp kontrastforhold og i tillegg bruker langt mindre strøm enn de to andre skjermtypene. Dette er et hett tema i tiden og kan virke positivt inn på fremveksten av OLED-teknologien. Prisnivået vil selvfølgelig ha alt å si også i denne sammenheng.

 

Kommuniserer med nett

Nå kommer medieløsningene for fullt. Med fremtidens TV skal du ikke bare sitte passiv og motta TV-programmene. Nå kommer apparater som kobles til nett, og som gjør at du kan kommunisere med hele verden og motta tilleggsinformasjoner i store mengder. MedieSolutions er stikkordet hos flere produsenter. Men disse løsningene gjelder ikke bare TV-apparatet. Nå kommer også BD-spillere som skal kobles til nett. BD-Live er betegnelsen for at at Blu-Ray-spilleren kommuniserer med databaser hos filmselskapene. Platen inneholder program som kobler deg opp til disse basene. Det gir deg mulighet for i første omgang å motta tilleggsinformasjon. Men Sony viste også andre muligheter: Med et web-kamera på toppen av TVen, kan du sende bilde av deg selv til en filmdatabase, og faktisk bli en av skuespillerne i en film. For den som vil.

 

En-, to- eller multikanaler?

På lydsiden er det fortsatt konkurranse mellom alle som leverer lyd til hjemmekino eller musikkanlegg. De siste årene har det vært en revitalisering av tradisjonelle tokanals-systemer. I tillegg kommer stadig flere "planker", kombinerte forsterkere og multihøyttalere for plassering under TV-apparatet. Dette nærmest ledningsfrie systemet konkurrerer med produsenter av multikanalsanlegg, som sier at det er det beste uansett. Så får man velge etter hvor mye ledninger man vil ha. Fremtiden er nok her, som i mange andre tilfeller, trådløs.

 

Radio på nett

Den viktigste trenden for radiomottakerne er at nå skal også de kommunisere på nett. Web-radio konkurrerer sterkt med alle andre former for digitalradio, også med analog for den saks skyld. Og når vi først snakker om fremtidens kringkasting: Mange spår at vi om noen år kan glemme bakkenett og satellitt. All kringkasting vil komme til hjemmet via bredbånd på kabel eller trådløst. En slik utvikling er det imidlertid lettere å se for deg i mnage andre land enn Norge, slik geografkske forhold og politiske føringer er hos oss i dag.

 

Grønn strategi

Alle produsenter med respekt for seg selv har en miljøstrategi og bruker utstillinger som IFA til å vise den for publikum. Det gjelder i første rekke produktenes energiforbruk. Fokus er på lavest mulig strømforbruk ved "stand by" på TV og på det totale energiforbruket hos hvitevarene. Viktig er også at alt kan resirkuleres og gjenbrukes. Det er også sterkt fokus på miljø når det gjelder energiforbruk og CO2-utslipp ved produksjon og transport.

 

FAKTA OM IFA

Årets IFA samlet totalt 1245 utstillere fra 63 land. Det var ny rekord for utstillingen. Utleid areal var 122 000 kvadratmeter. Messen ble besøkt av 220.000, omtrent det samme som i fjor. 6.560 journalister fra 67 land besøkte messen.

 

IFA-VIDEOER PÅ ELTV.NO

Fagbladet Elektronikkbransjen har en bred dekning av IFA-messen både i dette og neste nummer. Flere av artiklene våre fra IFA er supplert med videoinnslag på www.eltv.no.

 

Fagbladet Elektronikkbransjen nr.7/2008

 

Erik Andersen er informasjonssjef i Stiftelsen Elektronikkbransjen og fagredaktør i fagbladet Elektronikkbransjen. Han har nettopp vært på sin 16. IFA-messe, og deler inntrykkene sine med oss i denne kommentaren.
Til toppen