KAN REDUSERE MATSVINNET

Siemens vil gjøre sitt for både å bevisstgjøre den norske befolkning slik at de ikke kaster så mye mat.

Publisert fredag 11. oktober 2013 - 07:00 Sist oppdatert fredag 11. oktober 2013 - 07:00

I den vestlige verden kastes en tredjedel av all mat i søppelkassen. I Norden er nordmenn verstinger. Hvordan kan bransjens produkter bedre dette?

Dette var temaet da fagbladet Elektronikkbransjen og en nær samlet rikspresse nylig møtte administrerende direktør Rune Tufte hos BSH Husholdningsapparater AS, som selger Siemens hvitevarer. Tufte er ivrig når han viser frem et tradisjonelt Siemens kjøleskap kontra et splitter nytt. Det er nemlig store forskjeller, visuelle og sanselige, sågar.

Rundt om på matbordene på pressearrangementet på hotellet The Thief i Oslo, ligger grønnsaker og frukt i store mengder. De har ligget i et av Siemens' nye kjøleskap, fortelles det. I femti, ja nærmere seksti, dager. Smak! lyder oppfordringen. Og selv om kiwi ikke er undertegnedes favorittfrukt, må det medgis at det smaker som en fersk kiwi. Det blir også vist gulrøtter som har ligget i gammeldags kjøleskap kontra det nye.

Den store nyheten fra oss er vakuumboksen. Den tar bort en stor del av oksygenet, tilsvarende 350 millibar, som kan sammenlignes med luften i 3.000 meter høyde

Ny vakuum-boks

Siemens' nye kjøleskapsteknologi er så rykende fersk at den ikke er rukket å bli lagervare ennå. Når disse kommer på det norske markedet, kan verken Rune Tufte eller hans høyre hånd, produktspesialist Kristian Magnussen, svare på. Men de håper og tror i løpet av første kvartal i 2014. Dette blir den nye toppserien i freshness-serien.

– Den store nyheten fra oss er vakuumboksen. Den tar bort en stor del av oksygenet, tilsvarende 350 millibar, som kan sammenlignes med luften i 3.000 meter høyde, forteller Tufte.

Denne innovasjonen vil, ifølge Siemens, femdoble holdbarheten på kjøtt og fisk som oppbevares i denne boksen.

Fra før av har Siemens, i likhet med andre konkurrenter innen hvitevarer, andre teknologier for å holde maten bedre – hos dem kalt «Hydrofresh» og «Coolbox». Førstnevnte er for frukt og grønnsaker hvor riktig fuktighet og temperatur dobler levetiden, mens en kjøleboks gir samme effekt for kjøtt og fisk, men tørrere og med minus to grader lavere enn den ordinære kjøleskapstemperaturen.

Produkttrening

– Målet bak teknologien er å få ned matsvinnet hos sluttbrukere, forklarer Kristian Magnussen, produktspesialisten hos BSH husholdningsapparater AS.

Sammen med Mattvett.no og forskningsinstituttet Nofima inviterte Siemens til pressekonferanse i midten av september for å fortelle ikke bare om de nye Siemens-kjøleskapene, men hva en ny nordisk undersøkelse har avdekket om matsvinn, og hva som gjøres bransjemessig for å bedre forholdene. Bedre hvitevarer hjelper åpenbart, men her må det også god, gammeldags folkeopplysning til.

– Det følger med plansjer i kjøleskapene våre som enkelt forklarer ting. Vi jobber med teknologien, og informasjonen til forbrukerne, via markedsføring av produktene og informasjon som følger dem.

– Det blir vel viktig å vise det frem ordentlig hos salgskanalene?

– Ja, vi gir produkttrening til forhandlerne slik at de får den riktige informasjonen. Dessuten blir stadig mer informasjon gitt inne i skapene.

Stolt av produktene

– Hva er hovedforskjellen på deres produkter og konkurrentene?

– Det er mange dyktige konkurrenter innenfor hvitevarer. Men vi forsøker å være et hakk bedre på informasjonen rundt våre produkter og dette med vakuum er vi til nå alene om. Dessuten er energieffektivitet og miljø et hovedtema for oss. 65 prosent av hvitevarene våre er energiprodukter. Det er en høy andel av totalsalget, som jeg tror få kan matche oss på, sier administrerende direktør Rune Tufte.

Han mener matsvinn er et viktig tema.

– Det er et samfunnsproblem, som forbrukere både er en del av problemet og løsningen på. Vi er stolte av å ha utviklet produkter som kan forlenge levetiden på mat.

Tufte fortalte i sin presentasjon at kjøleskapet ble oppfunnet i 1923. Når de nye kjøleskapene markedsføres, er det viktig å være tydelig mot forbrukerne, mener han.

– Vi lager tabeller som viser hvor mye lengre ulike varer holder kontra ordinært kjøleskap.

SISTE FORBRUKSDAG

Maten skal ikke spises etter siste forbruksdag

BEST FØR

Det er ingen helsefare etter datoen. Maten kan trygt spises, forutsatt at den er oppbevart riktig. Bruk lukt, smak og utseende for å vurdere matens tilstand.

FEM MATVETT-REGLER

1) PLANLEGGING

– Lag alltid handlelister før du går i butikken med en planlagt middagsmeny basert på råvarer som passer sammen. Har du en liste liggende på benken, kan alle i familien skrive opp om noe mangler eller de bruker opp noe.

2) ORDEN

– Hold orden i kjøleskapet. Sett de eldste produktene først og lær hele familien at mat som er merket med "best før" ikke nødvendigvis er dårlig etter og fint kan luktes og smakes på før de eventuelt kastes.

3) OPPBEVARING

– Pass på at det er mellom 2 og 4 grader i kjøleskapet. Har du et «intelligent» kjøleskap med kjølesoner – bruk de aktivt, da varer matvarene mye lenger. Fisk og kjøtt skal ha det kaldere enn grønnsakene.