Jan I. Rostad fra GEAPP AS var en av mange tilhørere på nett under bransjetinget.

Kompetanse - et fortrinn

Hvordan tenker vi oss inn i fremtiden? Hvaer forskjellig fra gamle dager?

Dette var utgangspunktet for Terje Osmundsens innlegg. Han er daglig leder av ukebrevet Mandag Morgen, og hadde fremtidens kompetanse som tema for sitt foredrag på bransjetinget. Han tok utgangspunkt i norsk væremåte og norske holdninger:Hvordan tenker vi oss inn i fremtiden? Hva er forskjellig fra gamle dager? Livet vårt er egentlig ikke så mye forandret, men veldig mye rundt oss er annerledes.

 

– Vi har noen bilder av oss som blant annet sier at vi ikke har noen utbredt korrupsjon i Norge, men det skjer mye også hos oss. Vi er flinke på festtaler. Det er også dere i bransjen. Derfor vil jeg være litt kritisk til dere og produktene dere markedsfører. Jeg forbinder det med det vi karakteriserer som ”hassle”, produkter som er vanskelige å bruke. De fleste utnytter bare ti prosent av det produktene kan. Bransjen har tjent gode penger på å selge utstyret, men det kan ikke fortsette, mente Osmundsen.

 

Hva kan vi si om fremtiden? Hva vet vi og hva vet vi ikke? Hvordan ser vi på kundene våre og omgivelsene?

 

– Det er som et isfjell, vi ser bare litt av det på overflaten. Vi trenger en kraftig vekker. Inntoget av Ipod har fått musikkbransjen til å våkne. Nå laster folk ned musikk i bøtter og spann. Konkurransen kommer også til aktørene i elektronikkbransjen, sa han.

 

Konkurransefortrinn

Som eksempler tok Osmundsen opp problematikken rundt den raske implementeringen av telekommunikasjon, bredbånd og byggingen av det nye digitale bakkenettet. Hvilke utfordringer ligger foran bransjen? Hva bruker vi kunnskapen vår til? Hvordan skal vi handle i dag for å utnytte mulighetene i morgen? Hva gir konkurransefortrinn i fremtiden, var spørsmål han tok opp.

 

– Mange selger produkter og service, men det som avgjør i konkurransen med andre bransjer er å selge opplevelser og løsninger. Det er gjennomført en undersøkelse i elektronikkbransjen som blant annet viser at hele 64 prosent mener at deres bedrift har et konkurransefortrinn. Hva gjør man for å tilegne seg den kompetansen som skal til hos de ansatte for at bedriften kan utnytte det fortrinnet de mener de har? Hvor mange dager brukes til kompetanseutvikling? Ofte veldig få. Kanskje er det riktig å bruke 30 dager i året på kompetanseutvikling, mente Osmundsen.

 

Han tok også opp spørsmålet om arbeidskraft og minnet om at mange bedrifter mener dette ikke er noe problem i dag. Vil det vedvare? Den nye regjeringen skal øke innsatsen i arbeidslivet på en rekke områder. Det skaper større konkurranse om arbeidskraften.

 

Undervisning en utfordring

Hvordan kan vi lykkes? Hva er viktig når du velger yrke og arbeidsgiver? Mønsteret viser at personlig utvikling og å bidra til noe for fellesskapet i samfunnet er viktig og er med på å bestemme hva vi vil satse på.

 

Mange i ”supergenerasjonen” er ikke bare opptatt av når de skal gå av med pensjon. De tenker også mye på hva de skal bidra med for at bedriften fortsatt skal bruke kompetansen sin best mulig. Undersøkelsen i bransjen viser også at dere er bekymret for dårlig undervisningstilbud. Det store flertallet av bedriftene i andre bransjer sier det ikke er vanskelig å finne gode utdanningstilbud. Har elektronikkbransjen en viktig utfordring her?

 

Få svarer at bedriftsintern opplæring er god nok for å ivareta kompetanse og mener den må suppleres med ekstern opplæring. Dette harmonerer ikke med holdningen generelt i næringslivet, mente Osmundsen.

 

– Her burde bransjen selv ta initiativet til å finne tilbud som dekker dette behovet.

 

Ulike studier viser at den beste læringen skjer når vi evaluerer å ser på hva vi ikke har oppnådd og hvordan vi skal oppnå dette.

 

Forutsigbarhet

Stor utskifting av medarbeidere og at bedriftene ikke klarer å holde på medarbeidere er de første kriteriene til ikke å oppnå langsiktige mål. Det hindrer også forutsigbarheten, fordi mye er usikkert, mente Osmundsen.

 

– Vi bør lære hvordan vi skal skape best mulig kommunikasjon og utvikle forståelse, som også er et viktig grunnlag for å nå frem med budskapene vi ønsker å formidle til de ansatte.

 

Skape forhåndsinteresse

– Nanoteknologien vil få bloggingen til å vokse raskt. Du kan skape interesse for hva du har tenkt å gjøre og bli kjent lenge før du lanserer. Interessen kan vekkes på forhånd. Bloggerne tar mer og mer oppmerksomhet fra vanlige medier. De er trendsettere. Nyhetene blir spredd raskt, og journalistene følger med på det som skjer. Det gir mye ekstra omtale i andre massemedier. Dette kan utnyttes av en bedrift til for eksempel å oppklare usikkerhet og drive omdømmeovervåking. Du kan også komme i en ny form for kontakt med kundene på en slik måte. Ipod er et eksempel på hvordan et produkt er blitt kjent, mye gjennom blogging, sa Osmundsen.

 

Han la også vekt på at vi mer og mer må regne med at kundene vet mer om produktene enn vi selv. Dette kan vi lære oss å utnytte. Det gir mulighet for å knytte kundene nærmere til bedrift og produkt og gi impulser til produkt- og tjenesteutvikling, mente han.

 

– Dere har utfordringer

Osmundsen avsluttet med temaet strategi. Hva kan vi lære av de beste? Det som kjennetegner de beste er den såkalte piggsvinloven, som går på at de som greier seg på lang sikt er de som utvikler en tro på det de brenner for.

 

– Elektronikkbransjen har enorme utfordringer. Dere må blant annet spille en rolle i miljøproblematikken. Dere må brenne for noe mer enn bare å selge. Vi ser at de som lykkes, har jobbet systematisk i lang tid med å rendyrke hva de er gode til i forhold til konkurrentene. Det du er best til, er kanskje det du ikke legger nok vekt på i dag. La det du er unik på telle mest. Strategi handler om det som gjør deg unik. Bransjen har store muligheter hvis den ser nøyere på seg selv, sa han på bransjetinget.

 

Til toppen