Sjef i IKT-Norge, Per Morten Hoff, har fått med seg Norsk Fiberforening i sin organisasjon. Foto: Stian Sønsteng

KREVER KLAR BREDBÅNDSPOLITIKK

Digitale klasseskiller, offentlige hindre og en pinlig bredbåndspolitikk. Per Morten Hoff i IKT Norge dundrer løs mot Samferdselsdepartementet.

Generalsekretæren var første foredragsholder under konferansen Telecom World, som startet på Svalbard onsdag 13. februar. Under temaet ”Politikk for en ledende bredbåndnasjon” ga han tydelig uttrykk for maktesløshet når det gjelder rammevilkårene bredbåndsbransjen har i Norge.

– All annen infrastruktur blir bygget av det offentlige, men vi ønsker ikke subsidier. Vi ønsker at markedet skal bygge ut mest mulig, men problemet er at myndighetene legger hindringer i veien for oss. Når det gjelder bredbånd- og mobilnett tar det fantastisk lang tid i Samferdselsdepartementet. Hva er det de driver med? Er det bare vei og kaier? spør Hoff.

Problemet er at myndighetene legger hindringer i veien for oss

Hvor er ministeren?

Han ønsker at samferdselsminister Marit Arnstad (Sp) skal bli mer synlig.

– Prøveperioden er for lengst over. Nå er det på tide å levere! Hvis ikke må vi som en stor og viktig bransje smelle neven i bordet. Det går alt for sent, og dette er ting vi må ta tak i, sier Hoff.

IKT Norge tror den nye Stortingsmeldingen kommer i mars. Hoff stiller spørsmål om politikerne egentlig skjønner hvor viktig bredbånd er for utviklingen av Norge og fremtidig verdiskapning.

– Distriktene er i ferd med å bli taperen på høyhastighets bredbånd, til tross for at det finnes dyktige utbyggere mange steder. Nye undersøkelser viser at internett står for 3,5 prosent av bruttonasjonalproduktet (BNP) i EU, mens det gir ti prosent økning i produktivitet i små og mellomstore bedrifter. Dette må vi få politikerne til å skjønne. Velferdsteknologi er et annet element som kommer i stor grad; vi må arbeide smartere for at de eldre kan bo lenger hjemme. Da må høyhastighets bredbånd ikke bare være et byfenomen, mener Hoff.

Trenger bedre kapasitet

Han viser til Danmark, der det er beregnet at 100 MB bredbånd i 2020 vil gi en gevinst på 220 milliarder danske kroner.

– Dette må vi ta tak i i Norge, men her sover politikerne. Det er skjedd en revolusjon de seneste tre-fire årene. Se bare på fiskeoppdrett, der mobilt internett styrer mange av anleggene. De trenger mer kapasitet for å kunne fjernstyre anleggene, sier Hoff.

Når det gjelder veksten i datatrafikken i nettet, trekker Hoff frem at det på verdensbasis hvert minutt sendes 168 millioner eposter.

– Dette er bare et eksempel på at man trenger en infrastruktur som kan takle veksten i trafikkmengden, som er spådd å øke 32 prosent fra 2010 til 2015. Vi har en tendens til å bomme på målet i Norge. Det er bare trekvart år siden det var samråd hos statsråden, der det ble sagt at to til fire MB var nok! Det er viktig at bransjen enes og snakker med felles stemme, for at politikerne kan fatte de riktige beslutningene. Antall brukere, tjenester, tid per tjeneste og datavolum per tidsenhet er drivere for kapasitet i nettet, og vi må sørge for at vi har nok kapasitet til å håndtere dette, sier Hoff.

Pinlig mål

Han viser til en rapport fra NOU (Norges offentlige utredninger) kalt ”Hindre for digital verdiskaping”.

– Andre land har mål om 30 til 100 Mbit/sekund. Norges ti år gamle mål er 0,64 Mbit/sek. Dette er pinlig! Regjeringen sitter og klør seg i hodet og lurer på hvilket bredbåndsmål vi skal ha i Norge. IKT Norge står på daglig med dette, men det er viktig at hele bransjen setter seg et felles mål, sier Hoff.

Han mener vi vil se digitale klasseskiller, der noen lokalsamfunn har dårligere kapasitet enn andre.

– Hva kan politikerne gjøre? EU har kuttet i sine bredbåndssubsidier. Vi har ikke hatt slike i Norge, og er ikke ute etter det, men vi vil ha fritak for straff for å bygge ut samfunnsnyttig infrastruktur, sier Hoff og viser til at det i dag er 14 offentlige nett i Norge.

– Hva med to supernett? Dette vil spare det offentlige for betydelige summer, sier Hoff.

Hindringer i veien

Blant hindringene som ifølge Hoff legges i veien, bokstavelig talt, er graveinstruksen som ble innført i Drammen - der kostnaden ifølge generalsekretæren økte med 385 prosent og førte til at alle der i byen sluttet med å grave ned fiber.

– Hvorfor er fremføringspolitikken viktig for utbyggingen av høykapasitetsnettet? Graving og fremføring utgjør 70-90 prosent av kostnadene i et bredbåndsprosjekt. Utbyggingen av høykapasitetsnett vil stoppe opp dersom det stilles for strenge krav til fremføring på offentlig grunn. Dette må vi ta tak i. Graveinstruksen i Drammen fra 2006 sa at man måtte grave dypt, dermed bredt - og dyrt, sier Hoff.

Bra i Øst-Finnmark

I den andre enden av skalaen trekker han frem utbyggingen av et stamnett i Øst-Finnmark, mellom Alta og Tana bru, med en lengde på cirka 530 kilometer.

– Hvis man hadde brukt de samme dybdekravene som i Drammen, ville ekstrakostnaden per meter vært 1800 kroner, og nettet ville kostet 940 millioner kroner i stedet for 60 millioner. Man gravde 30-40 centimeter dypt, og det mener vi er passende, sier Hoff.

Han trekker frem løsningen med sagespor, som skal være en enklere og rimeligere måte å legge kabel. Her er gravedybden 10 centimeter, og flere kommuner har godkjent dette.

Han lot heller ikke sjansen gå fra seg til å nevne NRKs ønske om å utvide kringkastingsavgiften.

– Internett knelte under forrige ski-VM. NRK legger opp til massiv strømming, og kommer trolig med et forslag om å kreve lisens for å se TV via PC, nettbrett og smarttelefoner. Vi må begynne å diskutere hvem som skal betale for hva. Skal vi snakke om volumbegrensninger når ti prosent av kundene bruker 90 prosent av kapasiteten? Vi er opptatt av at internett skal være åpent og fritt, men vi begynner å nærme oss noen grenser vi må se nærmere på, sier Hoff.

Til toppen