MINI-TV PÅ LUFTA

Norges mobil-TV AS er det nye tilskuddet i den norske medieverdenen. De tre ledende kringkasterne NRK, TV 2 og Modern Times Group (MTG) står bak sendinger til mini-TV.

Publisert tirsdag 19. mai 2009 - 22:14 Sist oppdatert tirsdag 19. mai 2009 - 22:14

Et nytt tilskudd til norsk mediehistorie er skapt. 15. mai gikk startskuddet for mini-TV-tjenesten. Selskapet Norges mobil-TV AS (NMTV) går nå på lufta med tjenesten MiniTV i Oslo-området, med fire TV-sendere som skal dekke en befolkning på 1,4 millioner med seks kanaler fra starten. Det vil være gratis å motta sendingene i prøvetiden. NMTV har foreløpig konsesjon for prøvedrift i to år.

– Fra starten vil vi sende de tre NRK-kanalene i tillegg til TV 2, TV 2 Nyhetskanalen og TV 3. Jeg ser ikke bort fra at vi i løpet av toårsperioden kan utvide kanalantallet. Det kan da bli snakk om betalkanaler, og dette spørsmålet utreder vi nå, sier administrerende direktør Gunnar Garfors i NMTV.

Garfors forteller at oppkjøringen har gått veldig bra. Han legger vekt på at med tre så viktige kringkastingsselskaper som eiere blir prosjektet kraftig og godt fundamentert.

– Både eierne og utbyggerne har gjort en kjempejobb for at dette skal bli vellykket. De har kjøpt senderutstyr fra selskapet Paneda, som blant annet også har levert skyggenettsenderne til det digitale bakkenettet. Til tross for liten sendereffekt har vi fått bedre dekning enn vi hadde beregnet teoretisk, sier han.

I tillegg til Paneda har det svenske selskapet Factum Electronics AB stått for selve monteringen. Koreansk mannskap har bidratt for å installere og justere koderutstyret.

De nye sendingene er primært rettet mot spesielle mini-TV-mottakere. I tillegg vil det komme mobiltelefoner som tar inn denne tjenesten, og trolig vil vi også se andre typer produkter som MP3-spillere og bærbart DVD-utstyr, alt med små skjermer. Skjermteknologien OLED vil trolig være ideell for å gjengi disse sendingene med høy bildekvalitet.

Valgte DMB

Det har vakt en del oppmerksomhet at NMTV har valgt det DAB-baserte DMB (Digital Multimedia Broadcasting) som sendestandard. Innen EU har det inntil nå vært snakk om å gå inn for standarden DVB-H, men i følge Garfors er dette nå i ferd med å snu, slik at EU også går inn for DMB.

– Diskusjonen om DVB-H var relevant for inntil et år siden, men nå er den lagt død. Noen har prøvd å lansere DVB-H, men på en EBU-konferanse nylig ble det fortalt at til tross for at det er brukt mellom 300 og 400 millioner kroner på lobbyvirksomhet for DVB-H i EU har det ikke lykkes å få gjennomslag for dette, sier Garfors.

Han er klokkeklar på at DVB-H ikke er standarden for Norge. De viktigste argumentene er at det blir langt dyrere å bygge ut et mini-TV-nett med DVB-H enn med DMB. Det trengs langt flere sendere og opp til fem ganger høyere sendereffekt. DVB-H er bygd for mottak med antenne på tak. DMB støtter en rekke tilleggstjenester. I tillegg benytter DVB-H høyere frekvsenser enn DMB, og det er ingen ledige kapasitet i dette frekvensområdet i Norge.

– Per i dag har Nederland og Frankrike valgt DMB, Italia og Malta driver testing av DMB, det gjelder også flere andre land. I Norden vet vi at svenskene følger nøye med på det Norge gjør. De har som kjent valgt DAB+ som standard for digitalradio. Derfor er det nærliggende at også de velger DMB. På lanseringsmøtet hos oss vil det være representanter for ti land til stede. Det viser hvor stor interesse det norske prosjektet har, forteller Garfors.

Utvidede tjenester

– Hva tror du skjer når toårsperioden er slutt?

– Da vil vi nok allerede ha flere enn de seks kanalene på lufta. Det viktigste som skjer videre er nye tjenester i nettet. Det kan være trafikkinformasjon, detaljer fra for eksempel fotballkamper, værmeldinger og mange interaktive tjenester. Når to år er gått, håper jeg vi har vist hva mini-TV-tjenesten er god for og at vi ut fra det kan utvide både tjenester og ikke minst dekningen, sier Garfors.

For Norges mobil-TVs del er det første målet å utnytte DAB-dekningen i Norge, som i dag er 80 prosent av områdene der folk bor fast. Foreløpig er det ingen konkret plan for videre utbygging. Det er noe eierne og myndighetene må forhandle om videre. Garfors forteller at det også kan være aktuelt å vurdere ytterligere dekning gjennom å være med på en del av Riks-TVs nett.