Kirsti Danielsen, markedssjef hos Nintendo-importør Bergsala. Foto: John Berge

Mye på spill i et voksende marked

Spillmarkedet er i sterk vekst, og dette kan elektronikkforhandlerne dra nytte av. Med flere sterke spillkonsoller følger økende omsetning av programvare med på kjøpet.

Jon Cato Lorentzen, spilljournalist i Farojournalen og VG, samt Kirsti Danielsen, markedssjef hos Nintendo-importør Bergsala, ga Bransjetinget 2007 et innblikk (og tilbakeblikk) på spillmarkedet. Lorentzen fortalte at et dataspill per definisjon er et leketøy der en spiller manipulerer lyd og/eller bilde. Det første datamaskinspillet het Pong og kom i 1972, og dreide seg om to streker og en ball.

Mytene rundt dataspill er mange, fortalte Lorentzen. Ikke minst at det forderver barn og unge og at spill er veldig blodige. En oppsummering av bransjens eget merkesystem, PEGI, for de siste fire årene viser at av 7.000 spill så var det bare 4,6 prosent som hadde aldersgrensen 18+.

– Men det er klart, disse spillene er virkelig for godt voksne, og noe barn ikke bør få tak i. Her må utsalgsstedene være påpasselige. Det er ikke Medietilsynet som styrer dette, sa Lorent zen.

Fem års levetid

Tommelfingerreglene i bransjen er at en konsolltype har fem års levetid. PS2 har motbevist dette, og lever på tiende året. De siste årene har bransjen fått Xbox 360, Nintendo Wii og PS3.

– Markedet har endret seg veldig de siste årene. Før var den typiske spilleren gutteromsnerden som spilte døgnet rundt. Nå er det de unge kvinnene. Sannheten er vel mer nyansert for dagens marked, men det er en mye bredere gruppe som spiller, sa Lorentzen.

Han mener at for dem som vokser opp i dag er dataspill like naturlig som barne-TV var for generasjonen som nå i 30- og 40-årene. Mens foreldre til barn og unge på 80- og 90-tallet visste lite om dataspill, spiller dagens småbarnsforeldre gjerne selv etter at barna har lagt seg – eller sammen med barna.

– Folk vil aktivisere seg selv fremfor å sitte passivt foran TV-apparatet, og dataspill i ferd med å bli akseptert som en kulturform. For 20 år siden foregikk salget for det meste i lekebutikker eller kjellerbuler. For ti år siden kom platebutikkene og elektronikkkjedene inn som salgsledd. Nå selges spill over alt; i dagligvaren, kiosker, fotobutikker, bensinstasjoner og videobutikker.

Omsetter for en milliard

Det norske programvaresalget vil i 2007 ende opp et sted mellom 650-700 millioner kroner fra distributører inn til butikker. Med andre ord en forbrukeromsetning over disk på godt over én milliard. Til sammenligning var tallene i fjor på 502 millioner kroner, og 520 millioner kroner i 2005.

Bestselgere i markedet er spill som Buzz, Sims, FIFA 07, Singstar, Jungle Party, Super Mario Bros og bilspillet Need For Speed.

Lorentzen ga også et råd om at butikkene bør spesialiserer seg mot en kundegruppe. Det er vanskelig å ha fullt sortiment i konkurransen mot rene spillbutikker.

Kirsti Danielsen fra Bergsala konstaterte at det er krig i spillmarkedet. Hun vedgikk at Nintendo en stund lå i bakevja, i konkurransen mot Microsoft (Xbox) og Sony (PlayStation). Ifølge Danielsen var en av Nintendos kongstanker at man måtte appellere utenfor den tradisjonelle spillmålgruppen. Med først den håndholdte DS og dernest den mer aktiviserende Wii, lyktes Nintendo med dette, og selger nå mer enn konkurrentene.

Fagbladet Elektronikkbransjen nr.9/2007

Til toppen