Vigdis M. Gulbrandsen i Stiftelsen Elektronikkbransjen og Atle Olimb i Whirlpool er glade for at Nelreg for alvor blir tatt i bruk av hvitevareleverandører og –verksteder.

NELREG ER I GANG

– Arbeidet med elektronisk rapportering av serviceregninger har løsnet. Vi regner med at Nelreg i 2009 vil behandle 100.000 servicenotaer.

Det sier servicesjef Atle Olimb i Whirlpool. Han sitter i Serviceutvalget i NEL (Norske Elektroleverandørers Landsforening), som er en del av Stiftelsen Elektronikkbransjen, og leder arbeidet med Nelreg.

Nelreg er en internettbasert portal som skal forenkle registreringsarbeidet i forbindelse med garantireparasjoner på hvitevarer, både for verksteder og leverandører.

– Effektiviseringsgevinsten er stor hos de fleste. For et lite verksted og leverandør kan man gå inn på en nettadresse og taste inn ordrene sine, så kan leverandørene hente dem ut og godkjenne dem hos seg. De større henter inn dataene i sine egne administrasjonssystemer (ERP), sier Olimb.

– De fleste hvitevareleverandører er allerede med. De siste regner vi med vil komme ganske snart, det tror vi verkstedene vil forvente, sier bransjekonsulent Vigdis M. Gulbrandsen i Stiftelsen Elektronikkbransjen.

Av rundt 200 hvitevareverksteder i Norge, er rundt 90 prosent tilknyttet systemet.

Vil effektivisere

– Det ligger en betydelig effektiviseringsgevinst både hos leverandører og verksteder. De får ett system å forholde seg til, noe som er viktig argument for verkstedene. Systemet gir full kontroll over utførte oppdrag, sier Olimb.

– Hvordan har logistikken rundt garantireparasjoner blitt løst frem til nå?

– Verkstedene har fylt ut papirrapporter og sendt disse per faks eller post, hvis de ikke har skannet dem og sendt dem på epost. Feil eller manglende informasjoner og utydelig håndskrift har ført til merarbeid for leverandørene, som har behandlet rapportene manuelt, sier Olimb.

Han forteller at det for verkstedene som har tatt systemet i bruk, i starten har vært litt blod, svette og tårer.

– Nelreg stiller større krav til kvalitet, og systemet ble møtt med en viss skepsis fra verkstedene. Men de fleste er blitt overrasket over hvor lettvint det er å bruke, og når de ser at behandlingstiden går ned setter de pris på en bedre hverdag med tanke på kredittiden, sier Olimb.

Hvis en ordre er feil utfylt, får verkstedet umiddelbart beskjed om dette. Systemet skal gjøre at verken verksted eller leverandør er avhengig av bestemte personer, alle med brukertilgang kan fullføre et oppdrag.

– Har dere møtt andre utfordringer?

– Enkelte systemleverandører har fått en ekstrajobb, men dette er en sak mellom dem og verkstedet de har som kunde. Vi bruker filformatene XML og else (som er en kommaseparert format), slik at alle enkelt skal kunne implementere Nelreg i sine systemer, sier Olimb.

Gulbrandsen innrømmer at man hadde regnet med å være i gang med Nelreg tidligere.

– Vi gikk på nett i januar 2008, men det har gått litt tregt siden dette er et såpass komplekst system som involverer tre parter; verksteder, leverandører og systemleverandørene til verkstedene. Nå har det løsnet, og AM Hvitevarer og Whirlpool har gått i bresjen og brutt litt is. Fra 194 serviceordrer i mai er vi nå oppe i 3.200 i november. Vi nærmer oss 11.000 så langt i år, og som Atle sier regner med å behandle 150.000 servicenotaer i løpet av 2009, sier Gulbrandsen.

Serviceutvalget i NEL tok initiativet til Nelreg i 2004. I forprosjektet var Steria samarbeidspartner, i 2007 overtok EE-nett som nå er eid av Logiq AS – og de har ansvaret for kundestøtte for systemet.

Ligner ombyttesystemet

– Nelreg minner om Stiftelsen Elektronikkbransjens ombyttesystem av utseende, og vi snakker også om at de to systemene kan integreres, sier Gulbrandsen.

Gjennom Serviceutvalget har hvitevareleverandørene vært med på utviklingen av Nelreg. Det er leverandørene som betaler driften av systemet, utviklingen ble betalt av NEL.

– Dette er unikt i Europa. Vi er de eneste som har et nasjonalt system som alle leverandørene slutter opp om. Noe av årsaken kan ligge i den vanskelige servicesituasjonen vi har i et langstrakt land som Norge, som gjør at leverandørene er nødt til å samarbeide. Vi ønsker å effektivisere servicen ut fra geografiske hensyn, sier Olimb.

– Kan det være aktuelt å selge systemet til andre land?

– Det er ikke noe vi har tenkt på eller jobber aktivt med, men det kan selvsagt være en mulighet, sier Olimb.

– Hva med de andre delene av bransjen?

– Det har vært diskutert, men det foreligger ingen konkrete planer, sier Gulbrandsen.

– Hva skjer videre?

– Vi arbeider med å få med de siste aktørene. Fase to blir at de fleste leverandørene krever en feilkoderapportering, et europeisk system med iris-koder som går på rapportering tilbake til fabrikk og produsent, sier Olimb.

Til toppen