Elektronikkbransjen og dens produkter er gjenstand for stadig mer omtale i både aviser, blader, radio, TV og på internett. Hvor profesjonell er bransjen i sin håndtering av mediene, og hva kan bransjen bli bedre på?
Under tittelen «Er all omtale god omtale?» ble det samlet fem journalister fra ulike medier som skulle debattere temaet. Gisle Ordlund fra Digital World skulle innlede, men måtte melde avbud. I stedet stilte Odd Richard Valmot fra Teknisk Ukeblad sporty opp og holdt en innledning på meget kort varsel.
Valmot slo fast, først som sist, at svaret på debattens tittelspørsmål er et klart nei.
– Ikke all omtale er god omtale. Et annet spørsmål er om det blir omtale av det som fortjener omtale? Nei, gode produkter forbigås. Vi journalister, selv om vi jobber døgnet rundt, må gjøre valg, mens innboksen er full og telefonen ringer. Vi har tilgang på informasjon, men er også under press for å produsere saker, og helst fort, sa Valmot.
Ikke engang oversatt
– Vi er ikke Time og Newsweek, og kan ikke sette av mye tid på den minste sak. Vi får pressmeldinger i bøtter og spann. Noen er direkte oversatt fra engelsk, mens noen ikke er det engang. Disse pressemeldingene består ofte av superlativer som kunne fylle en hel ordbok. Testprodukter, pressekonferanser og kontaktnettet vårt er viktig. Det beste er når vi får individuell behandling fra et firma. Men dessverre er ikke hverd agen sånn. Det krever dyktige folk, men dem blir det færre av. Det beste vi vet er å snakke direkte med kildene, for eksempel forskerne bak produktet. Det hjelper ikke å snakke med PR-rådgiver om modulering av det digitale bakkenettet. Tidligere var det god tilgang i Norge på folk som kunne ting, men de er kuttet ut. Jeg tenker med sorg på hva som skjedde med for eksempel Panasonic og Philips. Ingar Holtmon fra Philips var en som kunne sakene sine, men han mistet jobben. Det er jo et poeng at pressen skriver mer om Onkyo enn om Philips nå, siden Ingar i dag jobber med Onkyo-produkter. PR-byråene kan lite, for å være helt ærlig. De står til tjeneste og kobler oss mot folk, men vi trenger å snakke med de som kan noe, sa Odd Richard Valmot, og kom også inn på viktigheten av at det er gode pressesider med bildemateriale.
– Men jeg har aldri skjønt behovet for å passordbeskytte bildene. Man skulle tro det var kjernefysiske hemmeligheter der…
Konefaktoren
Så fikk Anne Lise Gjetvik, redaktør i interiørmagasinet Maison, ordet. Hennes blad er ikke fylt til randen av hvite- og brunevarestoff, men produktgruppen omtales ofte som en del av interiørreportasjer.
– Vi skriver for eksempel spesialsaker om hvordan man kan leve estetisk med elektronikk. Vår årlige kjøkkenutgave, som kommer i august måned, tar også for seg hva som er nytt innen elektronikk, i et bredere perspektiv. Vi er opptatt av det mange kaller konefaktoren; elektronikken skal ikke bare fungere men det skal helst ikke være ledninger og stygge svarte bokser. Jeg tror Bang & Olufsen lever godt av at elektronikken skal se bra ut, og i det s iste tror jeg også Samsung har opplevd det samme.
TV-tester
Journalist Geir Amundsen i Aftenposten og Forbruker.no fortalte at TV-tester var blant det mest populære lesestoffet.
Marte Ottemo i TV2 Nettavisen sa at journalistenes jobb er å filtrere informasjonen de får fra bransjen og videreformidle denne til forbruker. Og at ting må skje raskt for de som driver med nettpublisering, fikk bransjedeltakerne i salen klar beskjed om:
– To timer etter at pressemeldingen er mottatt, er den for gammel hvis nyheten ikke er lagt ut. Derfor er det viktig at vi får tak i de som er kontaktpersoner. Får vi ikke tak i dem, ender saken ofte på skraphaugen, sa Ottemo.
Lasse Svendsen, redaktør i Lyd & Bilde, ble spurt av møteleder Stian Sønsteng om hva det har å si for hans hverdag at mange av elektronikkselskapene nå har hovedkontoret i Sverige.
– Det er mye vanskeligere å få tak i folk. Det lengre kommunikasjonslinjer. Det er vanskeligere å få svar på epost og komme gjennom på telefon. Det hender oftere enn før at vi er nødt til å ta ut produkter som skulle ha vært med i tester, fordi de ikke kommer før deadline, sa Svendsen.
Hvordan bedre PR?
Trond Langeland, administrerende direktør i Canon Norge AS, satt i salen og kom med følgende innspill til panelet.
– De testene vi vinner, synes vi er seriøse, selvsagt, mens de vi taper, finner vi svakheter ved, sa han lettere selvironisk på egne og bransjens vegne. Han fortsatte:
– Dere var veldig snille med oss i starten. Jeg har lyst til å provosere litt tilbake, for det kan jo hende dere er drittleie av leverandører som tror at dere er en del av annonsebudsjettet. Hvordan kan vi forbedre PR-arbeidet vårt?
Odd Rikard Valmot tok ordet:
– Gi oss tilgang til gode folk, som kan noe. Vi som skriver om teknologi vil helst gå snarveien. Koble rett vedkommende til rett publikasjon, ikke for mye snikksnakk.
Anne Lise Gjetvik:
– Gi oss gode bilder i høy oppløsning! Og hvorfor i all verden er de passordbeskyttet? Hvis bildet ikke er godt nok eller ikke tilgjengelig, kan saken bli droppet. Ha produktet både i miljø og med hvit, nøytral bakgrunn. Uten et godt bilde, er det bare å glemme å få omtale.
Odd Rikard Valmot:
– Og gi oss valget mellom mange bilder. Vi vil ikke ha samme bilde som konkurrentene, noen av oss.
Marte Ottemo:
– Vi får i snitt 500 epost hver dag som ikke er spam. Ikke skriv pressemelding i emnefeltet, skriv heller hva poenget er. Sørg for at de som står som kontaktpersoner er tilgjengelige. Jeg kan bli litt irritert hvis de ikke er det. Bilder er kjempeviktig. Stiller vi kritiske spørsmål, så svar på dem. Mange tror artikkelen blir negativ hvis man får kritiske spørsmål, men det trenger den ikke bli. Vi vil vite hvorfor ting for eksempel er utelatt i et produkt.
Sinte leverandører?
Møteleder Sønsteng spurte panelet om de av og til får sinte leverandører etter en kritisk test.
Geir Amundsen:
– Jeg opplever de fleste som ganske profesjonelle. De vet at det er opp til journalisten, og de innser at forbrukeren er mer oppegående enn noensinne. Det er en grunn til at forbrukerne sjekker ting selv på nett, når man kanskje treffer en halvstudert person i butikkene. Skriver man en omtale som er slakt, skal i alle fall jeg ha 670 prosent dekning for denne slakten. Jeg forsøker også å skaffe tilsvarende apparat nummer to og tre, for å være sikker på at jeg ikke har testet en B-vare. Hvis noen ringer for å klage, pleier jeg å spørre leverandøren om de selv har sjekket ut sitt eget og konkurrentenes produkt. Svaret er ofte nei. Privilegiet vi journalister har er at vi kan sjekke alle tilsvarende produkter i markedet.
På spørsmål om hvordan pressemeldingstekstene bør sendes ut til redaksjonene, svarte alle at de ikke vil ha PDFer, men rene Word-dokument.
Hans Olav Hole, administrerende direktør i Bang & Olufsen AS, kom med et innspill fra salen. Han fortalte at varemerket Bang & Olufsen sliter med et slags imageproblem, som en «dum blondine».
– Vi opplever til stadighet at journalister har bestemt seg på forhånd, før de har sett et produkt. Vi opplever slakt til tider, men vi ville satt pris på parametrene kom bedre frem. Vi «tapte» nylig en test grunnet prisen, ikke de tekniske spesifikasjonene.
Panelet var samstemte i sitt «nei» til å la leverandørene få kommentere testene i bladet/avisen/nettsiden, men også at de bør bli flinkere til å vise hvordan de har «vektet» den endelige testkarakteren.
Geir Amundsen mente at «redningen er forbrukeren»:
– Forbrukeren gjennomskuer hvis noe er feil. Vi har leseren pesende bak oss. Det kan gå millisekunder fra noe er publisert på nett til kommentarene kommer. Vi ser nå derfor færre feil i testene, sa Amundsen.
