Kronikkforfatter Mari Hagerup er kommunikasjonssjef i Digitalradio Norge AS. Foto: Tore Guriby

RADIOENS FORNYELSE PÅ SKINNER

KRONIKK: Radioens digitalisering er et av de større teknologiskifter i vår tid. Omleggingen tar tid – men vi nærmer oss faktisk en målgang.

  • Lyd og bilde

Radio var det første mediet som dekket hele landet – teknologi og sendere gjorde det mulig å nå ut til hele landet samtidig. Det har også bidratt til å gi radio en helt spesiell plass i den norske folkesjela. Radiosendinger fra London under krigen holdt motet oppe, samlet nasjonen rundt store sportsprestasjoner, forsynte oss med nyheter og hverdagsskildringer fra landet vårt - og har i alle år fungert som en felles kulturbygger.

Folk flest tenker lite på den teknologien som gjør det mulig for radiosignaler å finne veien til apparatene i indre og ytre strøk. Men når teknologien endres, slik som nå, må mange forholde seg til det. Det er en av årsakene til at det stilles spørsmål til teknologi, begrunnelser og hva som kreves fra den enkelte. Noen ønsker å holde på det gamle så lenge som mulig. At teknologiskiftet er blitt noe mange forholder seg til, skyldes at vi nå nærmer oss innspurten på en prosess som har pågått i mange år.

At teknologiskiftet er blitt noe mange forholder seg til, skyldes at vi nå nærmer oss innspurten på en prosess som har pågått i mange år

 

Bredere tilbud

Omleggingen begynte på nittitallet da dab-teknologien ble introdusert i Norge. Det begynte med opprettelsen av verdens første dab-kanal – NRK Alltid klassisk - og utviklet seg gradvis derfra. Gjennom årene har antall dab-kanaler økt. Dab gir mulighet til å opprette nytt lyttertilbud i det langstrakte landet vårt.

Nå dekker dab-sendingene hele landet, de er bygget ut for å kunne erstatte gamle og til dels nedslitte FM-nett. Og folk flest tar i mot ny teknologi. De liker programmene, de liker lyden – og de får mer innhold enn de får via analoge sendernett.

Noe fases ut. Noe fases inn. Akkurat slik det var med overgangen fra AM til FM, med innføring av nye generasjoner datamaskiner og mobiler. Forskjellene med radio er at alle må forholde seg til det samtidig. Forskjellen er at man følger en lysløype – en lysløype som skal sikre at alle får rett informasjon til rett tid – og med god nok tid til å gjøre omstillingen. Den lysløypa er vi nå i ferd med å nærme oss slutten på.

 

Kan ikke bære to nett

Da Stortinget vedtok en omlegging til digitalradio laget de også en overgangsplan. Planen hensyntok at kringkasterne ikke kunne legge om til dab uten å slukke riksdekkende FM-sendinger. FM- og dab-nettene koster det samme, men å opprettholde begge i overskuelig fremtid ville ikke bransjen kunne bære økonomisk. Stortingsmeldingen pekte også på behovet for å la de fleste lokalradioer fortsette lenger på sine lokale FM-nett – for å gi disse bedre tid til omstillingen. Men – en kjerne i vedtaket var at man ikke kunne gå fra en teknologi til en annen uten å ha visshet om at teknologien var i bruk av folk flest, at nye kringkastingsnett var på høyde med de gamle og at dab måtte gi lytterne mer enn en fikk via FM-nettene. I tillegg var det en forutsetning at det måtte finnes tilfredsstillende løsninger for bilene.

 

Venter på sluttdatoen

I dag er man i ferd med å oppfylle disse kravene. Dab-nettene er bygget ut, bilbransjen gjør tilpasninger i Norge og utlandet, kringkasterne har realisert kanalplaner de har gått svanger med. Og i fire år har myndighetene fulgt med på hvordan planen som Stortingsmeldingen la opp har fungert. Rapporter er offentliggjort hvert år. Den siste som kom i september viste at man var svært nær. Fire av fem krav ble beskrevet som innfridd. To måneder senere ble også det femte kravet nådd ved at mer enn femti prosent av radiolytterne bruker digital radio hver dag. Denne våren skal alt dette kontrollmåles og endelig bekreftes av regjeringen. To tilsyn måler kriteriene før departementet bestemmer tidspunkt for FM-slukking. Det er ryddig, tydelig, åpent. Man nærmer seg målgang på en lang prosess. På mange måter er det som å ruste opp en jernbane – skinnene er lagt, strømledningene satt opp. Stasjonene står som de gjorde, men er tilpasset ny teknologi. Trafikkmønsteret er velkjent. Men det blir mer moderne og med kapasitet til langt flere tog. Det trengte en oppussing, en tilpasning til moderne tid slik at tilbudet fortsetter å være aktuelt for folk flest.

Når prosessen får en sluttdato blir det enda mer konkret for oss alle. Enn så lenge venter vi på den.

Til toppen