Elektronikkbransjens direktør Synnøve Bjørke og Jan A. Røsholm (t.h.) diskuterer bransjens fagopplæring med Roy Tollefsen i Utdanningsetaten i Oslo. Foto: Erik Andersen

Reform for elektronikkfaget gir mer fleksibel utdanning

– Strukturen i utdanningsprogrammene for elektronikkfagene er stort sett lik i den nye og tidligere reformen, men den nye er mye mer fleksibel enn Reform 94 var.

Roy Tollefsen er nestleder i avdelingen for fagopplæring i Utdanningsetaten i Oslo. Han tok for seg den nye reformen som etter hvert skal overta for Reform 94, under ElektronikkForbundets vårkonferanse der kunnskapsløft og lærlingsystem var et av hovedpunktene.

Tollefsen legger vekt på at bedriftene nå står mer fritt til å velge ulike modeller i samarbeid med utdanningsetaten og med skolene. For eksempel kan datalærlinger nå ta to år på skole først og deretter to år i bedrift. De må ikke nødvendigvis gå det tredje året på skolen som de måtte før.– I Oslo satser vi nå sterkere på kontakt med bedriftene og følger elevene opp når de er i arbeid, slik at lærebedriftene kan få hjelp og bistand fra oss hvis de ønsker det, sier Tollefsen.

Mistet grepet

Tidligere var elektronikkbransjen sterkt i bildet når det gjaldt lærlinger og påvirkning når det gjaldt utdanning. Etter Tollefsens mening var bransjen den gang med på å ta mange flere avgjørelser på dette feltet enn tilfellet har vært de siste årene. Med andre ord har bransjen mistet mye av grepet og påvirkningen innen den yrkesrettede utdanningen er i stor grad blitt overtatt av andre organisasjoner, som for eksempel NELFO.– Med Reform 94 falt mange av bedriftene som hadde lærlinger ut av opplegget. Jeg tror det hadde noe å gjøre med at de mistet ”eierskapet” til utdanningen. Dette gjelder både serviceelektrofaget og utdanningen som dataelektroniker, som det blir hetende nå. Det siste har sterkt økende popularitet. NELFO er stor og tung på disse områdene og har nok fått styrt mye av utviklingen. Elektroreparatørfaget er blitt nesten borte, i hvert fall i Oslo. Men på nasjonal basis håper vi likevel nå å få bransjen på banen igjen. Det trengs mange lærlingplasser innen elektro- og elektronikkområdet, og jeg tror mange ungdommer ønsker seg inn i denne utdanningen, sier Tol lefsen.

– Bransjen og bedriftene kan påvirke

Utdanningsetaten i Oslo organiserer såkalte nettverksgrupper innen alle utdanningsprogrammer. Dette er bindeledd mellom skolene, næringslivet og myndighetene. Skolene sender elevene ut til bedriftene og myndighetene legger forholdene til rette for den videre praktiske utdanningen som lærlinger. Tollefsen legger også vekt på at nettverksgruppene har store muligheter til å være med å påvirke etterutdanning for lærere og inspektører i lærebedrifter. Meningen er også at den nye ordningen skal øke elevenes interesse for faget og utdanningen og dermed redusere uønsket fravær. Dette kommer både elevene og bedriftene til gode.– Arbeider ditt kontor bare med Oslo eller også med hele landet?– Vi arbeider egentlig bare for Oslo, men rammene i reformen gjelder for hele landet og problemstillingene for fagopplæringen er de samme på de fleste steder.Utdanningsetaten i Oslo er en del av en landsomfattende organisasjon. Ideene rundt den nye reformen har vært gjennom mange runder. Tollefsen sier at nasjonalt er det et stort problem å få nok læreplasser innen elektro- og elektronikkområdet, spesielt for gruppene service- og dataelektronikere. I dag er det bare 25 – 30 prosent av de som søker som får lærlingplass. Problemet her er at bedriftene ikke får nok tilskudd til å fortsette lærlingutdanningen når elevene først har vært tre år i skole og deretter halv annet år som lærling. Dette griper den nye reformen tak i, og bedriftene får etter den nye ordningen 85 000 kroner i tilskudd for hver lærling. Med den nye reformen kan bedriftene i større grad enn før velge når de vil ta imot en elev som lærling. Tollefsen tror at det i Oslo alene er behov for minst 50 læreplasser i tillegg til de som allerede er innen service- eller dataelektronikerfaget. På landsbasis dreier det seg om flere hundre plasser. Tollefsen håper også å kunne få ny giv p å elektroreparatørfaget, der det også er stor mangel på læreplasser nasjonalt. Slik det er nå, er det lærlingplasser bare for elektrikere. Også her ønsker Tollefsen seg større bredde i utdanningen.– Har du noen tanker om hvordan elektronikerfaget kan bli mer attraktivt for ungdom enn det er i dag?

– Jeg tror at elever på de vanlige elektrolinjene i Oslo knapt vet at det finnes et elektronikkfag. De kjenner til sitt eget og heismontørfaget. Og vil gjerne ha jobb innen disse områdene. Jeg tror mye kan endres hvis bransjen viser seg fram og ikke minst tar inn flere lærlinger. Fra vår etat er vi rundt i alle klasser innen VK1 det som nå blir omgjort til VG2 i den nye reformen. Da informerer vi samtidig også om andre sider ved den nye reformen, sier Roy tollefsen.

Bra deltakelse

– Jeg er godt fornøyd med årets Kiel-seminar. Vi hadde flere deltakere enn i fjor, og jeg synes også programmet var bedre enn forrige konferanse. I år hadde vi satt opp programmet etter en undersøkelse om hva deltakerne ønsket. De ga nok større bredde og var forhåpentligvis mer attraktivt, sier Jan A. Røsholm, direktør i ElektronikkForbundet.

D et var 14. gang denne konferansen ble holdt i forbundets regi. Meningen er at arrangementet fra neste år skal overtas av Elektronikkbransjen. Seminaret som tradisjonelt blir holdt på Kiel-fergen, hadde i år nær 70 deltakere.

Røsholm legger vekt på det sosiale aspektet ved et slikt seminar, og at deltakerne, som både er handlere, leverandører og verkstedansatte, får god tid til å snakke om faglige spørsmål utover programmet.

Mangler fortsatt konsesjon. Adm. dir. Svein Aarvik i NTVAS orienterte om utviklingen for det digitale bakkenettet. Foto: Erik Andersen
Elektronikkbransjens konsulent Jostein Nyhammer snakket både om ombyttesystemet og aktuelle bransjepolitiske spørsmål.
Mary Galåsen fra Storebrand holdt et innlegg om obligatorisk tjenestepensjon.
Til toppen