Rettssak skal avgjøre mobilens levetid

Skal mobiltelefonen regnes som et forbrukerprodukt på linje med bærbare lyd- og bildeprodukter og småelektriske apparater?

Hva er tidsskillet mellom det som kan regnes som to og fem års reklamasjonsrettstid etter forbrukerkjøpsloven?

Dette er hovedspørsmålene i rettssaken mellom Forbrukerforsikring AS og Stiftelsen Elektronikkbransjen. De to partene møttes i Oslo Tingrett tirsdag 6. desember.

Retten må i tillegg ta stilling til flere andre spørsmål som gjelder hvordan mobiltelefon skal karakteriseres både teknisk og markedsmessig.

Saken begynte med at en forbruker fikk avvist et krav på reparasjon av mobiltelefon, etter å ha brukt den i to år og tre måneder. Begrunnelsen for avslaget var at bransjen setter en grense på to år for dekking av reparasjonskostnader. Klageren mente at denne tidsrammen burde være fem år. Dette førte til at klagen ble fremmet for rettsapparatet. Samtidig var det klart at Stiftelsen Elektronikkbransjen her ønsket å ta opp hele saksproblematikken rundt spørsmålet om reklamasjonsrettstiden på denne type produkter.

”Ment å vare”

Hovedspørsmålet i tidsaspektet er hvilken grense man skal sette mellom reklamasjonsrettstiden på to og fem år. Lovteksten er formet slik at den generelle reklamasjonsrettstiden for produkter er to år, men hvis et produkt er ment å vare vesentlig lenger enn to år, skal tiden være fem år. Uttrykket ”ment å vare” er altså en nøkkel i denne rettssaken, og lovmakerne har gitt ulike tolkninger av dette begrepet.

Det vil være kjent at Forbrukertvistutvalget (FTU) i sine avgjørelser hittil har sagt at reklamasjonsrettstiden er fem år. Stiftelsen Elektronikkbransjen ønsket å bringe dette inn for en høyere rettsinstans. Juristene for begge parter brukte mye av tiden for å klargjøre tidsskillet.

Konsulent Jostein Nyhammer i Stiftelsen Elektronikkbransjen, som var et av vitnene for stiftelsen, redegjorde i korte trekk for mobiltelefonens historie gjennom 50 år. Han la særlig vekt på den sterke veksten som har skjedd i omsetning og interesse siden GSM-systemet kom i 1992. I løpet av de siste årene har mobiltelefonen gått fra å være et produkt rettet mot profesjonelle brukere, til å bli allemannseie. På samme tid har mobiltelefonen fått en rekke nye funksjoner, og må i dag betraktes som et av de mest avanserte elektroniske instrumentene vi bruker, mente Nyhammer.

Hard håndtering

Med økt funksjonalitet er telefonen blitt mer attraktiv, men samtidig mer sårbar, spesielt med den tøffe bruken telefonen utsettes for hos de fleste i dag. Nyhammer la også vekt på den raske utskiftingstiden mobiltelefonen har i Norge, med en gjennomsnittlig brukertid på 2,2 år. Alt tyder på at unge brukere skifter mye oftere, helt ned mot hver niende måned.

Motparten, Forbrukerforsikring, la mindre vekt på gjennomsnittlig brukertid, og mente at telefonene må bedømmes ut fra teknisk levetid. Dette vil også være et av spørsmålene retten må ta stilling til.

Stiftelsen Elektronikkbransjen hadde også vitner fra produsentene; både Håkan Blom fra Nokia og Janne Dahlby fra Sony Ericsson la vekt på at teknisk brukertid kan være lenger enn tre til fire år, men de sa samtidig at mobiltelefonene blir utsatt for mer hardhendt behandling enn tidligere. Med i vurderingene er også Elektronikkbransjens Mobilvettregler, som ikke alltid blir fulgt av brukerne.

Dommen i saken er ventet å falle senest den første uken i 2007, kanskje allerede før jul. Begge parter har signalisert at de vil anke saken videre i rettsapparatet, og den kan gå direkte til Høyesterett.

Powered by Labrador CMS