Administrerende direktør Morten Øyås ved Fovea mener skolefoto har overtatt mye av posisjonen portrettfotografene hadde tidligere. Foto: Stian Sønsteng

SKOLEFOTO HAR TATT OVER

– Det kan være vanskelig å se om bildene vi leverer er tatt av en skolefotograf eller en studiofotograf, sier administrerende direktør Morten Øyås i Fovea.

– Portrettfotografen er nesten borte, og skolefoto har derfor nærmet seg deres posisjon. Vi selger stadig flere større lerretskopier i større størrelser, og for mange småbarnsfamilier er det vi som har levert de eneste papirbildene de har av familien, sier Øyås til fagbladet Elektronikkbransjen.

Han forklarer dette med at folk i stadig større grad har bildene sine på telefoner, datamaskiner og nettbrett.

Jeg har hørt det sagt at det er bare det å gå til tannlegen som er verre!

– Dere driver med det dere kaller volumfoto. Hva vil du si om dette sammenlignet med tradisjonell fotografering?

– Vi har mindre tid til rådighet, og er nødt til å ha rutiner og en fastlagt struktur slik at vi bruker tiden riktig. Vi fokuserer på dem vi fotograferer, ikke på ulike lyssettinger, bakgrunner og utstyret, sier Øyås.

Norsk skolefoto

Fovea har bakgrunn i selskapet Norsk skolefoto, som ble etablert i 1966 av Dag Gladsø. Frem til slutten av 80-tallet var de nesten alene på det norske markedet. Da kom det to konkurrenter i markedet, og skolekatalogen ble hentet hit fra Sverige.

– Photoline og Norsk skolefoto fusjonerte etter en tid. Caspersen foto er siden kommet inn i Fovea, sier Øyås.

I dag er det Jesper Seip som eier Fovea. Gründeren, Dag Gladsø, holdt selv på i over 30 år som skolefotograf.

– Denne rekorden tror jeg vil komme til å stå for alltid, sier Øyås.

Han sier skolefoto gjør det bra i Norge for tiden.

– Vi produserer bra med bilder. Salgsprosenten er god blant foreldrene. Fovea har en markedsandel på rundt 50 prosent i Norge, etterfulgt av Ariel som har rundt 40.

ID-kort

– Hva har dere gjort for å ta en så stor del av markedet?

– Vi har levert løsninger til skolene som de har sett nyttig for sin drift; det være seg ID-kort, kataloger, elevarkiv til vikarer og nettbaserte løsninger som gjør at skolene får tilgang til bildene, som har gjort skolefoto til noe mer enn det var tidligere.

– Er dette avgjørende når skolene velger hvilket firma som skal ta klassebildene?

– Det er mye viktigere enn tidligere. Skolene bruker mange tekniske løsninger, og ser nytten av et samarbeid med oss.

Fovea har et større produksjonsanlegg på Skytta i Nittedal. Her er det 15 ansatte som produserer skole-, barnehage- og sportsfoto for Norge, samt Sverige.

Heldigitalt trykk

– Vi har det siste året gått over til en heldigital trykkeriløsning, der vi bruker et mer eller mindre vanlig papir sammenlignet med tradisjonelt fotopapir. Dette laminerer vi i ettertid. Dermed har vi kvittet oss med det ikke så miljøvennlige produksjonsutstyret, og gått over til utstyr som vil holde i mange år fremover, sier Øyås.

Fovea fotograferer i overkant av 400.000 barn i året, rundt 300.000 av disse er norske, resten svenske, og de har kapasitet til 700.000 barn med dagens produksjonsutstyr.

– Vi måtte i så fall kjørt skiftordninger og hatt noen flere ansatte, sier Øyås.

Kjernen i produksjonshallen er tre HP Indigo-maskiner. Disse gir seksfarget digitaltrykk.

Bedre holdbarhet

– Holdbarheten var et tema da vi gikk for denne løsningen, og vi støtter oss på rapporter fra flere uavhengige laboratorier som sier at den er litt bedre enn tradisjonelt fotopapir. Kvaliteten på trykket er veldig bra, og den foretrekkes ved de fleste blindtester, sier Øyås.

– Er det mange som kjøper en digitalversjon av bildene?

– Nei, det har vært veldig få, men vi har tilbudt dette i tre-fire år.

– Hvordan vil du beskrive skolefoto i forhold til annen fotografering?

– Vi arbeider veldig spesialisert, med fast utstyr, rammer og rutiner. Skolene forventer at vi løser oppdraget raskt, samtidig som vi leverer gode bilder av høy kvalitet. Andre fotografer løser gjerne oppdragene på ulike måter fra gang til gang. For oss er det viktig å kunne håndtere mennesker, både barna og dem som arbeider ved skolene, slik at alle får en god opplevelse. Mange gleder seg i lang tid før vi kommer, noen gruer seg nok også. Jeg har hørt det sagt at det er bare det å gå til tannlegen som er verre! smiler Øyås.

Seks på IT

For å få mer tid til selve fotograferingen har Fovea etablert tekniske løsninger. For cirka ti år siden fikk de sin første programmerer.

– Vi skjønte hvilken vei vi måtte gå for å utvikle bransjen. I dag har vi seks personer i IT-avdelingen, som arbeider med rutinene til skolefotografene. Vi får lister fra skolene i god tid før fotografering, og sender et brev hjem til foreldrene med brukernavn og passord slik at de kan velge hvilke bilder de vil ha. Vi sender også en tekstmelding med en lenke til bilde, få minutter etter at de er tatt, sier Øyås.

Fovea har 70 komplette utrustninger med foto- og datautstyr som brukes ute i felt. I Norge har de 30 faste fotografer, i høysesong er stort sett alle de 70 settene i bruk.

Barnehage på topp

– Hvem er fotografene dere bruker?

– De er i alderen 20 til 50 år, alle elsker selvfølgelig foto. De liker å være ute og arbeide med mennesker. Noen av dem vi tar inn i sesong kommer ofte fra fotoskoler, og ønsker erfaring. Noen av våre fotografer tar flere tusen portrett i løpet av en måned, og får dermed en veldig god og rask erfaring i faget, sier Øyås.

– Kan dere måle hvilke fotografer som selger flest bilder i forhold til antall personer de fotograferer?

– Det er mange faktorer som spiller inn. For noen år tilbake var strømprisene svært høye, da så vi at vi hadde et mye dårligere salg i januar og februar sammenlignet med tidligere år.

Fovea fotograferer skoler, barnehager og idrettslag i Norge. Barnehagene topper klart salgsstatistikken, med 10-15 prosent mer salg enn når det gjelder eldre barn.

Idrettslag

– Vi selger også flere lerretsbilder, musematter og kopper med bilder av barnehagebarn. Når det gjelder barnehager kjøper nærmere 100 prosent bildene, på barneskoler er det i overkant av 90 prosent. Tallet for videregående skoler er lavere, men så svinger det opp igjen i forbindelse med russetiden. Det er nok noen som synes det ikke er nødvendig å kjøpe bilder av barna hvert eneste år, sier Øyås.

Fra Sverige har Fovea hentet konseptet med foto av idrettslag. Øyås forteller at responsen her har vært svært god. Blant annet lager de egne klubbkataloger.

– Klubbene har vært veldig positive til den fellesskapsfølelsen disse katalogene er med på å gi, og de får med dette bilder de kan bruke for eksempel av spillere som kommer inn på kretslaget, sier Øyås.

Dyrefoto

– Ser du et potensial i andre kategorier?

– I Sverige selger vi en del dyrefoto gjennom dyrebutikker og veterinærer, dette kommer nok også til Norge. Ellers har vi ingen andre kanaler i kikkerten, sier Øyås.

Han deltar selv på messer og konferanser utenlands, for å fortelle om skolefoto i Norge.

– Vi ligger som sagt langt fremme på området. En av årsaken til at vi har tatt i bruk ny teknologi er lønnsnivået, som gjør det viktig å forenkle og automatisere prosessen. Derfor har jeg vært i land som Spania, USA og England, og vi har også hatt mye besøk her på Skytta. For eksempel fra et japansk firma, og vi er stolte av at de som nær sagt kommer fra fotografiets vugge kommer til oss for å lære.

– Hvor ofte skifter dere ut utstyret?

– Kameraene går i to-tre år. Blitsutstyret holder nok lenger, med mindre de veltes. Datamaskinene holder også noe lenger, hvis de ikke blir sølt på eller går i bakken.

Steinar Sæther bildeoptimaliserer og fargekorrigerer alle bildene. Her arbeider han med studentfoto, som er stort i Sverige.
Årbøker og den tradisjonelle samlingen portrettbilder er noen av produktene Fovea leverer.
Bildene kommer på rull ut av de digitale trykkmaskinene.
Fovea bruker de digitale trykkmaskinene Indigo fra HP, med seks farger.
Studentfoto er stort i Sverige, her takkekort.
Morten Hoem styrer kuttemaskinen ved Fovea.
Administrerende direktør Morten Øyås og markeds- og kommunikasjonsdirektør Camilla Moberg er fornøyd med resultatet de digitale trykkmaskinene gir.
Bilder og følgebrev med faktura pakkes automatisk. Morten Hoem kontrollerer.
Tore Lund er produksjonssjef ved Fovea på Skytta i Nittedal.
Et gammelt Camerz-kamera står utstilt i en monter på Skytta.
Når man skulle ta bilde av mange skolebarn, var det tidsbesparende å ha plass til ekstra lange filmruller.
Denne veggen viser bildene skolefotografene ved Fovea selv mener er de beste blinkskuddene
Fovea holder til på Skytta i Nittedal.
Til toppen