Korsfjorden en solskinnsdag i sommer, med panoramautsikt vestover fra ferga.

Skyggenettet koster 192.000 PER HUSSTAND

Utbyggingen av de 500 senderne i skyggenettet koster en milliard kroner, elleri snitt 192.000 per husstand de dekker.

Regningen betales av allmennkringkasteren NRK, i løpet av konsesjonsperioden som er på 15 år for det digitale bakkenettet.

 

Hos konsesjonsinnehaver og plattformoperatør Norges televisjon AS (NTV) mener man utbyggingen av skyggenettet er en solskinnshistorie.

 

– Det har gått over all forventning. Alle skyggesenderne skal være oppe før vi slukker analogt, og vi har vært ute i god tid over hele Norge. Det vil vi også klare i de fem siste fylkene. Trøndelagsfylkene slukkes 3. november, Nordland 17. november, og Troms og Finnmark 1. desember, sier informasjonskonsulent Torgald Sørli i NTV.

 

I konsesjonsvilkårene heter det at 95 prosent av husstandene skal kunne få inn det regulære bakkenettet.

 

– Å få ut signalene til de siste 5 prosentene ville kostet like mye som de 95 første. Prisen på bakkenettet hadde blitt fordoblet, og siden NTV er finansiert av brukerne ville utbyggingen trolig ikke skjedd, sier Sørli.

 

Utbyggingen av det digitale bakkenettet koster rundt 1,5 milliarder kroner. I tillegg kommer milliarden skyggenettet koster - disse senderne sørger for at 0,25 prosent av Norges befolkning, eller 5.200 husstander, får inn TV-signaler. Prisen for skyggenettet blir i snitt altså vel 192.000 kroner per husstand det dekker.

 

Der annet ikke nytter

NTVsTorgald Sørli reiser Norge rundt for å informere om digitaliseringen av bakkenettet. Vi er med ham til Korsfjord utenfor Alta i Finnmark, der en av cirka 500 skyggesendere settes opp.

 

– Disse senderne er for folk som ikke kan ta inn TV via det vanlige bakkenettet, kabel eller fiber – og som attpåtil bor i satellittskygge. Kravet for at de skal få skyggesendere er at det er en fast bolig, at det er mer enn 100 meter kabelstrekk til en parabolantenne med dekning – eller at parabolantennen må stå på en annens eiendom. Hvis de kan sette opp en parabol inntil 5 meters høyde og 100 meter fra husveggen på egen tomt, bygger vi ikke ut en skyggesender, sier Sørli.

 

Det sier Stian Kristiansen og Andreas Mella i Relacom. De to mastemontørene og elektrikerne i Relacom forsikrer at arbeidsdagen deres sjelden er så idyllisk som når fagbladet Elektronikkbransjen besøker dem da de setter opp skyggenettsenderen Korsfjord 2.

 

– I dag kunne vi trengt solkrem, og det hører med til sjeldenhetene når vi henger oppe i masta, sier de to.

 

Det er Norkring som har kartlagt behovet for skyggesendere på NTVs vegne. NTV er forpliktet til å gi alle faste husstander NRK, som blir eneste allmennkringkaster fra årsskiftet. Da blir TV 2 en privat kanal på linje med de andre, og de blir ikke å finne i skyggenettet.

 

NRK eneste allmennkringkaster

– Utbyggingen av skyggenettet koster rundt en milliard kroner, som NRK betaler i løpet av konsesjonsperioden på 15 år. RiksTV er ikke pålagt å sende i skyggenettet og gjør ikke dette siden kostnadene er høye og kundegrunnlaget lite, sier Sørli.

 

Når vi møter Kristiansen og Mella i Korsfjord har de overnattet i telefonsentralen i bygda. Dette er ingen vanlig overnattingsform for dem, vanligvis tar de inn i ei rorbu, på hotell, eller de leier ei hytte.

 

Masta i Korsfjord er den høyeste av typen B4. Kristiansen, som har vært med på å montere 15 sendere, forteller at det blir litt svai og vridning i toppen på masta som rager 40 meter over bakken.

 

Denne dagen er det derimot Mella som er oppe i masta, mens Kristiansen monterer det digitale utstyret i bua under. Denne er fra 1978, og holder 20 grader året rundt.

 

– Dette er en helt grei dag på arbeid. Etter hvert er man blitt litt dreven også, sier Kristiansen.

 

Som oftest bruker de tre til fem dager på hver sender, med transport og installasjon. Først monters en festeanordning som brukes til å heise antenna opp, siden skrus antenna på plass og kablene koples til.

 

– Vi reiser rundt i lag på to, og har med en sekshjuling om sommeren og snøskuter om vinteren. I dag er senderen lett tilgjengelig og været er fint, men det er ofte vi kjører oss fast og plages, sier Kristiansen.

 

Innerst, ytterst ellerøverst

Mella får vi ikke snakket så mye med der han henger i mastetoppen, men da vi senere møter de to Relacom-karene på Korsfjord handel da de spiser lunsj forteller han at det kan bli slitsomt å henge så lenge i selen.

 

– Jeg forsøker å bytte stilling, sier han.

 

– Hvordan fordeles mastetida?

 

– Helt jevnt. 100-0, ler Mella.

 

Kristiansen er likevel ikke helt ukjent med å klatre i master.

 

– Ingøy kringkaster er 364 meter høy, og jeg brukte 1 time og 21 minutter opp. Det var veldig tungt, nesten det tøffeste jeg har vært med på, sier Kristiansen. Turen ned tok det 31 minutter.

 

De to er ansatt ved Relacom Harstad, men arbeider ut fra avdelingen i Alta der de har eget lager. Kristiansen og Mella bor henholdsvis i Honningsvåg og Alta. De arbeider 12 dager på og ni dager av, med 10,5 timers arbeidsdager. Ute ved mastene får de ofte besøk av lokalbefolkningen, som er interessert i hva som foregår.

 

– Dette er de virkelig dyre senderne, siden de som oftest står innerst, ytterst ellerøverst. Det er store kostnader å få signal og strøm dit. Husstandene senderne dekker opplever en radikal endring, siden mange tidligere bare har hatt dårlige NRK1-signaler og nå får full NRK-pakke med tre TV-kanaler med digital tekst-TV og elektronisk programguide (EPG),samt 13 radiokanaler, sier NTVs Sørli.

 

SKYGGENETTET

Norges televisjon (NTV) skal sørge for at personer med fast bopel i satellittskyggeområder har mulighet for å motta NRKs TV-tilbud. Som bosetting i områder som ligger i satellittskygge regnes bopeler som på grunn av topografiske forhold ikke kan ta imot signaler fra satellitt hvor NRK er tilgjengelig. TV-seerne er selv ansvarlig for mottaksutstyr (UHF-antenne og digital mottakerboks).

 

Skyggenettet er fremdeles under utbygging i Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark. Oslo/Akershus, Hedmark og Østfold har ikke skyggenett.

 

Skyggenettet bygges ut av Norkring på oppdrag fra NTV. De bruker underleverandørene Relacom og Paneda, som igjen bruker ulik teknologi. Relacom distribuerer signalet fra sender til sender og er best egnet på steder der det bor mange mennesker og litt spredt. Panedabygger ut cirka en tredel av senderne, og henter signalet ned via parabolantenne og sender det videre, oftest der det er få personer og folk bor tett - for eksempel til en husklynge innerst i en vik uten signaler. Disse signalene krever en egen mottakerboks som kun Paneda selger.

 

 

 

Les også:

 

Korsfjords egen TV-guru

 

Norges Televisjon

 

Stian Kristiansen heiser opp deler til den nye digitalsenderen som monteres i Korsfjord 2. Oppe i masta henger kollega Andreas Mella.
Andreas Mella i Relacom monterer den nye skyggenettsenderen i masta på Korsfjord 2.
Stian Kristiansen og Andreas Mella i Relacom inntar lunsj utenfor Korsfjord handel. I bakgrunnen telefonsentralen der de har tilbragt natta.
Korsfjord ligger idyllisk til, med fergeleie og Korsfjord handel som sentral møteplass. På den 284 meter høye toppen står den nye skyggenettsenderen Korsfjord 2.
Gunnveig Henriksen bor på Jenshaugen, og er nærmeste nabo til senderen. Selv har hun parabolantenne.
Under Korsfjord 2-masta står denne bua fra 1978. Her holdes en permanent temperatur på 20 grader som skal sørge for stabil drift, forteller Stian Kristiansen i Relacom.
Stian Kristiansen monterer den nye digitalsenderen som skal sørge for TV-signaler til dem som bor i satellittskygge langs Korsfjorden.
Den nye antenna i Korsfjord 2.
Teknikerne fra Relacom reiser rundt i lag på to. Vinterstid har de med seg snøskuter, om sommeren en sekshjuling. På bildet Stian Kristiansen.
Et typisk Paneda-oppsett, med parabolantenne som mottar TV-signaler og sender dem videre med en UHF-antenne. Denne er satt opp i Komagfjordbotn, nabobygda til Korsfjord.
Til toppen