Tilbakeblikk

 

 

 

 

1946

 

 

 

Tapet av radioapparater og våpen erstattes ikke

 

 

Krigsskadenemnda opplyser til dagspressen at det er gått tapt 280 000 radioapparater. Om en bare setter verdien til 200 kroner for hvert apparat, blir tapet i alt 56 millioner kroner. Det er omtrent tredjeparten av førkrigsverdien av hele krigsskaden på løsøre. Av hensyn til statens anstrengte økonomi, foreslår nemnda at skaden på branntrygdet løsøre – bortsett fra radioapparatene – skal dekkes av utligning av 11/2% av branntrygdesummen den 1/11. 1944 fordelt på 5 år.

 

Nemnda mener at det er langt mindre behov for vederlag for radioapparater – og særlig våpen - enn for vanlig løsøre, og at folk tross alt bedre kan greie seg uten radio og våpen inntil de får råd til å kjøpe nye. Derfor finner man det uforsvarlig å øke byrdene ved skadeoppgjøret så sterkt som tilfellet vil bli om disse ting skulle tas med. Men det bør kunne gjøres visse unntak f. eks. for gamle og syke i små kår og for folk som trenger apparat i sitt yrke.

 

Ellers foreslår nemnda at det skal gjøres lettere for de skadelidte å få tak i nye apparater - av hensyn til kringkastingens store kulturelle oppgaver. Publikum venter nå spent på en meddelelse om, at staten frafaller enhver tollstempel- og omsetningsavgift på disse gjenanskaffelsene.

 

 

 

1956

 

 

 

Nå gjelder det…

 

 

Det må være en selvfølge at de godkjente radiobransjeforretninger i tide forbereder seg på omsetningen av fjernsynsmottakere.

 

På siste møte i Nordisk Radiohandler Union ble det presisert at de som hadde satt seg inn i fjernsynsservicen ble betrodd omsetningen av fjernsynsmottakere. Det er naturlig at leverandørene hjelper til med servicen i begynnelsen, men dette etterarbeidet vil leverandørene bli kvitt så snart som mulig.

 

Det er da også allerede klart at leverandørene i Norge vil forlange at de som omsetter fjernsynsmottakere skal godtgjøre at de kan utføre nødvendig service. Forslag til de krav som skal stilles er allerede under arbeide, og vi går ut fra at forhandlerne på forhånd får et ord med i laget før bestemmelsene er et faktum.

 

Det gjelder å løse utdannelsesproblemet. Det er allerede satt i gang et samarbeide med S.T.I og bransjeorganisasjonene og saken skulle være grei for de reparatører som har fått sin teoretiske utdannelse gjennom de nødvendige skoler eller gjennom S.T.I.’s brevkurs. Vi må imidlertid også løse denne sak for den stab av reparatører som vi har i radiobransjen, men som har tilegnet seg teoretisk utdannelse ved selvstudium. Det gjelder her mange dyktige reparatører som gjerne vil få anledning til å dyktiggjøre seg i fjernsynsteknikken.

 

Det er ennå ikke så aktuelt å omsette fjernsynsmottakere, men ett er sikkert, og det er at det er aktuelt å forberede seg på denne omsetning.

 

På møtet i Nordisk Radiohandler Union ble understreket at man måtte bringe på markedet mottakere som kun var beregnet på fjernsyn, vanlig kringkasting og fjernsynsending måtte ikke blandes sammen. Dette passer best for produsenten, videreforhandleren og ikke alle minst for forbrukeren.

 

 

 

1966

 

 

 

TV-utbyggingen

 

 

Utbyggingsavdelingen i Telegrafverket har travle dager. Etter at Norsk Rikskringkasting fikk tillatelse til å ta opp et lån på ca. 100 mill. kroner til utbygging av så vel kringkastingshus som tekniske anlegg for radio og TV, presses det på fra alle landets kanter for å få flere TV-omformere. Mye skal også komme: Allerede inneværende år regner Telegrafstyret med å få fem større senderanlegg i midlertidig drift, derav ett i Gudbrandsdalen og fire nord i landet.

 

 

 

1976

 

 

 

Avgift på radio- og fjernsynsmateriell 1976

 

 

Stortingets avgiftsvedtak av 5. desember 1975 fastsetter utrykkelig at avgiftsgrunnlag og satser for 1976 skal være de samme som for 1969, på samme måte som tidligere år. Årets rundskriv er da også helt enslydende med tidligere, med unntagelse av følgende avsnitt:

 

 

 

Beregningsgrunnlag (forskriftenes §4):

 

Grunnlaget for beregning av avgiften er materiellets høyeste pris ved salg til detaljforhandler – særsavgiften og merverdiavgiften ikke medberegnet.

 

Det gis ikke adgang til fradrag for rabatter av noe slag – heller ikke faste servicerabatter – før avgiften beregnes.

 

Midlertidige priser i en tilbudsperiode får ingen innvirkning på avgiftsgrunnlaget da det er prisen ifølge den ordinære prisliste som skal legges til grunn for avgiftsberegningen.

 

Grunnlaget for beregning av avgift for båndopptakere er inntil videre 1/3 av høyeste pris ved salg til detaljforhandler.

 

Materiell som tilvirker/importør utelukkende omsetter direkte til forbruker gjennom eget utsalg eller utsalg som helt eller delvis tilhører tilvirker/importør eller utsalg som de er økonomisk interessert i skal avgiftsberegnes på grunnlag av materiellets alminnelige utsalgspris (veiledende utsalgspris) inkl. særavgift og merverdiavgift med fradrag av:

 

a.detaljavanse

 

b.særavgift

 

c.merverdiavgift

 

 

 

Summen av disse fradrag er inntil videre fastsatt til 46 pst. Av alminnelig utsalgspris inkl. Særavgift og merverdiavgift.

 

 

 

 

 

1986

 

 

 

Se opp for postordre

 

 

Vi behøver ikke bare se over til Sverige for å se hvordan det kommer til å eksplodere i postordrehandelen her i landet. Hos ”søta bror” tar postordresalget en stor bit av spesialvaremarkedet, selv de store kjedene deltar i denne ekspansive bransjen.

 

Det er all grunn til å være oppmerksom på denne utviklingen.

 

 

 

 

 

1996

 

 

 

Elkjøp klar for Danmark

 

 

I juni offentliggjorde Elkjøp en samarbeidsavtale med det danske selskapet El-Køb AmbA. Sammen danner de Giganten AS, som skal stå bak en rekke nye danske stormarkeder under navnet El-Giganten.

 

Det hastet for Elkjøps ledelse å etablere seg i Danmark . Det var ventet at Elkjøp ville drøye noe med å etablere seg der, men beslutningen ble framskyndet av planer fra Elkjøps konkurrenter om å etablere tre stormarkeder i København-området. Ledelsen i det danske selskapet sa da samarbeidsavtalen ble offentliggjort at man egentlig ikke ønsket at Elkjøp skulle etablere seg i Danmark. Men ledelsen i El-Køb så at de på sikt ville ha mistet markedsandeler hvis de ikke inngikk samarbeid med en ny partner.

 

Det nye selskapet Giganten AS blir eid med 34 prosent av norske Elkjøp og 66 prosent av danske El-Køb, mens grossistselskapet blir norskeid. Gjennom sitt heleide datterselskap skal Elkjøp ha rettighetene til å etablere stormarkeder i København, mens Giganten skal drive butikkene etter El-Giganten-konseptet i resten av Danmark.

 

 

 

 

 

 

 

Til toppen