FØRSTE OVN FRA BORA

Det er familieselskapet Engebretsen som er det tyske kjøkkenmerkets representant i Norge.

– Bora har holdt på i 15 år og vi har representert Bora i Skandinavia i ti år. Engebretsen er et gammelt familieforetak som min oldefar startet i 1901, og som har drevet med ulike produkter til norsk industri. I 2012 var det litt tilfeldig at jeg kom over Bora på Salone del Mobile-messen i Milano. Rune hadde da jobbet hos oss i seks år, og var den første som sa at dette har jeg tro på, la oss ta det ut til alle våre kjøkkenpartnere, sier Eva Hannisdahl, daglig leder i Engebretsen, til fagbladet Elektronikkbransjen.

Vekst i benkventilasjon

Rune Olsen er norgesansvarlig, og sier benkventilasjon er noe som har kommet kraftig de siste årene.

– De første produktene begynte å komme i 2012-2013, og da var det mange som var skeptiske. Nå selges det nesten utelukkende integrert ventilasjon i platetopper, og hettene er på vei ut. Det er en kjempedreining i markedet, sier han.

Olsen sier de likevel fortsatt må forklare at den største fordelen med benkventilator ikke bare er designet, men at inneluften blir renere enn med hette.

– Det er et åpenbart designfortrinn, men den største fordelen er renere inneluft, sier han.

Hannisdahl sier selskapet er med på et stort forskningsprosjekt i regi av Sintef, sammen med flere andre aktører.

– Vi er fire kjøkkenvifte-produsenter, Miele, BSH og Røros er også med, samt boligutbyggere som Obos og Selvaag, og andre organisasjoner som er interesserte i boligventilasjon, som Astma- og allergiforbundet, sier hun.

Engebretsen-eieren sier prosjektet allerede har pågått i tre år, og to doktorgradsstudenter har testet og forsket på løsningene.

– De har laget et eget «kjøkkenlaboratorium» hvor de blant annet har målt utslipp fra Bora Pure mot en ventilasjonshette. De er helt over seg over funnene, det viser seg at downdraft som kategori er utrolig mye mer effektivt enn den tradisjonelle hetten. Vårt os-oppfang er på 99,7 prosent, mens hetten som henger 50-60 centimeter over koketoppen ikke greier å fange opp mer enn maksimalt 60 prosent av os og fett, sier Hannisdahl.

Forskningsprosjektet er nå halvveis, og skal teste de tre andre leverandørene og gjøre seg opp en mening om hva som er et godt kullfilter, og hvor fornøyde man er med funnene fra bruk av kullfilter versus å trekke luften ut.

– Foreløpig ser vi at kullfilter absorberer lukt og os veldig bra, men at man ikke helt får eliminert ultrafine partikler. Om man kun ser på inneluft-klimaet er det bedre å kaste luften ut, men det er også andre hensyn å ta, for eksempel i leilighetsbygg hvor man ikke får perforere yttervegger på grunn av brannsikkerhet, sier hun.

Hannisdahl sier at plan- og bygningsetaten i Kristiansand, hvor selskapet selger mye Bora til prosjekter, mener det er viktigere at man ikke har disse perforerte gangene som en brann kan spre seg i, i tillegg til at man på energisiden også får gjenvunnet varme tilbake i rommet.

– Kullfilter kommer i det store og hele veldig godt ut, men har man særlige hensyn å ta som allergiker er det beste å kaste luften ut, sier hun.

Fra garasje til kjøkkenbutikker

Willli Bruckbauer er mannen bak Bora, og drev opprinnelig Tysklands største Bulthaup-butikk.

– Grunnen til at han startet å lage Bora-produkter var at han som drev med salg av kjøkken, syntes kjøkkenet kunne gjøres så mye bedre og funksjonelt dersom man fikk bort hetten som hang i veien. Han begynte å forske på hvordan det kunne la seg gjøre, og få til nok effekt for å trekke utslippene i motsatt retning av det som er normalt, at det stiger, sier Hannisdahl.

Bruckbauer tok fem patenter med fokus på lufthastigheten i nedtrekket, men hadde liten suksess med å selge ideen til eksisterende hvitevareprodusenter.

– De sa at markedet ville være alt for lite, så han begynte i stedet sin egen produksjon. Det er en Askeladden-historie, hvor han bygde testmodeller i papp og hadde omtrent produksjon i garasjen sin. Han fikk heller ikke bankene med på laget, men fant til slutt noen som kunne lage de første produktene, men han måtte love å kjøpe minst 20.000 stykker. Løsningen ble en avbetalingsordning, hvor han kunne hente ut 1.000 enheter om gangen, sier hun.

I 2013 da Engebretsen kom inn i bildet hadde Bora allerede rukket å etablere et marked Tyskland.

– Da kom flere av de store aktørene på banen og ville kjøpe selskapet, men Bruckbauer nektet å selge. Konkurrentene , som først lo av hans forsøk på å starte et nytt hvitevare-brand, begynte etter hvert å mislike at han tok ikke bare viftesalget, men også markedsandeler fra salget av platetopper. Da fant de andre aktørene ut at de også måtte tilby denne type løsning, og fra 2017 til 2019 kom de store produsentene på banen med benkventilasjon, sier norgesansvarlig Olsen.

Bora har over 70 patenter på sin downdraft-løsning i dag, og til sammen over 100 patenter når man inkluderer ovnen.

– Så vi sier vi har ti års forsprang på konkurrentene, sier han.

Den første kunden i Norge var en premium kjøkkenbutikk i Bygdøy Allé, som allerede kjente litt til benkventilasjon.

– Vi var oppe hos dem og viste fram Bora og fortalte at modellen trakk 400 kubikk med luft. De hadde en annen modell som trakk 800 kubikk, og mente den måtte da være dobbelt så god. Men da vi målte hastigheten med en vindmåler, viste det seg at Bora trakk fire meter luft i sekundet, mens den andre kun klarte to meter i sekundet. Så det er viktig at et godt avtrekk ikke bare går på volumet av luft, men også hastigheten, sier Olsen.

Han forteller at mange av patentene i Bora-produktene går på å gi god aerodynamikk som gjør det mulig å ha høyere hastighet med lavere luftvolum.

Enkelhet og design

Designfortrinnet med å slippe å ta hensyn til en ventilasjonshette ligger også bak benkventilasjonens suksess.

– Det er både penere og enklere, og du kan nå plasserer koketoppen akkurat hvor du vil. Det er også utrolig enkelt, selve platetoppen er en boks som kun bygger 20 centimeter i høyden, og der ligger alle koplinger, sier Hannisdahl.

– Montører digger det fordi det er kjempeenkelt, og designerne omfavner det fordi det er enkelt å tegne inn, og kundene elsker det fordi det er lett å holde rent, sier Olsen.

Han forteller at det nesten kun selges benkventilasjon til privatkunder om dagen, mens byggeprosjektene ligger litt etter.

– Noen sier de er skeptiske fordi de tror benkventilasjon tar plass fra selve kokesonene?

– Det gjør egentlig ikke det. Systemet på våre toppmodeller har en slisseventilator, med to kokesoner på hver side. De kan også seriekoples for enda mer plass. Vi har solgt en del av disse til hoteller og restauranter, og de kan også settes på hjul slik at man får en mobil kokesone som tillater at restaurantene kan lage mat foran gjestene, og likevel ta unna fett og damp, sier hun.

De litt mindre modellene har en rund ventilator i midten av platetoppen.

– Der ligger kokesonene rundt, og de tar stekepanner på 28 centimeter, så det er samme plass du forventer å ha med vanlige koketopper. I tillegg har Bora betjeningen i nede i midten av platetoppen, slik at man får brukt hele dybden, sier Olsen.

Bora har fem ulike varianter av sine benkventilatorer, Bora Classic 2.0, Bora Professional 3.0, Bora Pure, Bora X Pure og Bora S Pure, og enda mer utvalg i valg av kokesoner.

– På de to toppmodellene er det valgfrie kokesoner, du kan ha gass, teppanyaki, induksjon, brobare eller ikke-brobare soner, eller keramisk om du har gamle kobbergryter du vil benytte, sier Hannisdahl.

Fra benk til ovn

Nå har Bora tatt med seg sine erfaringer fra aerodynamikk og luft og lansert sin første stekeovn, Bora X Bo.

– Denne spesielle ovnen tar med seg patenter og tankesettet fra benkventilatorene, det å jobbe med luftens hastighet i ovnen. Vi har blant annet mye perforeringer på stekebrettene for å sikre rask luftgjennomstrømning i ovnen, da kan du lage mat med halv steketid og få veldig jevnt temperatur, sier hun.

For å få med seg ekspertise innen ovnsproduksjon har Bora inngått et samarbeid med en storkjøkkenprodusent i Tyskland som heter MKN.

– Konseptet er en storkjøkkenovn med lekkert design og fantastisk funksjonaltet til privatbruk. Blant annet går luftsirkulasjonen to veier, ikke bare én som i en vanlig stekeovn, noe som gjør at temperaturforskjellene i ovnsrommet blir veldig små, sier Olsen.

Ovnen har også damp-funksjon og mange automatiske programmer.

– Bora X Bo er egentlig en kombi-damp-ovn, men vi kaller den en multifunksjonsovn, fordi du kan både bruke fukt og styre nøyaktig hvor mye damp du vil ha. Du kan også bruke negativ fuktighet. Har du lagt til damp for å få en saftig helstekt kylling, men vil likevel ha sprøtt skinn, kan du gå til negativ fuktighet som suger dampen ut og gir en knusktørr og sprø overflate. Det er helt unikt, og noe ingen andre på privatmarkedet har, sier Hannisdahl.

Bora har også fått proff-hjelp på å utvikle de automatiske programmene.

– Ovnen har et 19 tommer stort panel hvor du velger hva du vil tilberede, og automatprogrammene er utviklet i samarbeid med Michelin-kokker. Du trykker bare på hva du ønsker å lage, så kommer maten ut perfekt stekt. Det føles som en egen Michelin-kokk sitter inne i ovnen og lager mat til deg, sier hun.

Ovnen har også et kullfilter som hindrer matlukt i hjemmet, og en funksjon som suger damp og os tilbake før du åpner døren.

– Vi har også en varmeskuff som kommer i to ulike høyder, og som styres via panelet på ovnen. Skuffen går helt opp til 100 grader, der mange konkurrenter kun går til 70 grader, så den kan fungere som en type slow cook-ovn, sier Hannisdahl.

– Hvordan er markedet for premiumprodukter til kjøkkenet i Norge?

– Bora eksporterer til over 60 land og dekker så å si hele Europa. De er veldig fornøyde med salgstallene i Skandinavia, hvor det er en stor vilje til å bruke penger på å pusse opp og innrede kjøkkenet, sier hun.

Engebretsen har også fått salgsrettighetene på Bora i Sverge og Danmark.

– Eva satser hardt og tør å kaste seg inn i noe nytt. Det er tøft å satse med nye selgere, ny organisasjon og et nytt produkt i nye land, sier Olsen.

Utfordringen i starten var at både Bora og Engebretsen var ukjente navn i Sverige og Danmark.

– Det var noen år hvor vi måtte tenke veldig mye nytt. Kjøkkenmarkedet i Skandinavia er jo veldig flettet sammen og vi har mange svenske og danske kjøkkenforhandlere i Norge, sier Hannisdahl.